Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
HVEM ER HVEM? Daniel Nannskog på Högaborgs G14-lag som ble Skåne-mestere. Nannskog er nummer fem fra venstre stående. Joakim Persson, som også spilte i Stabæk, er nederst til høyre. Og nei, det er ikke en ung Alanzinho som står øverst til venstre...
( Högaborg-bladet og Helsingborgs Idrettsmuseum )
Daniel Nannskog valgte håndball, men ble fotballstjerne. Her er historien før han kom til Norge.
NADDERUD (Nettavisen): - Daniel Nannskog er ganske sta, sier sportsjournalist Marjan Svab til Nettavisen.
- Akkurat som Henrik Larsson, fortsetter han.
Henrik Larsson, Sveriges største fotballprofil sammen med Zlatan Ibrahimovic de siste årene, bøttet inn mål for Celtic. Da sa kritikerne at han aldri ville klare det samme på høyere nivå. Men Henke kunne til slutt peke nese til alle. Først dro han til Barcelona. Deretter til Manchester United. Begge steder lyktes han.
- Jo mer noen sier til folk som Henke og Daniel at de ikke klarer noe, desto mer oppsatt blir de av å klare det. Sånn var det med Daniel også. Da han dro til Kina sa folk at han ville komme hjem etter én uke. Men han er sta. Han ble værende. Uansett hva rart han opplevde der, fortsetter Svab, til daglig sportsjournalist i Helsingborg Dagblad.
- Da han så kom hjem igjen, så kunne han reist tilbake til Landskrona. Men det ville blitt for enkelt. Han ville han en ordentlig utfordring. Dermed ble det Stabæk.
Etterpå er det blitt seriegull, 101 mål på 124 kamper hos bæringene og mange klare meninger.
Daniel Nannskog er kanskje Tippeligaens største stjerne.
(Saken fortsetter under bildet)
Slik er vi vant til å se ham i Norge - jublende etter en Tippeliga-scoring.
Foto: Linn Cathrin Olsen/Scanpix
Startet i Bergandy
Men historien om Daniel Nannskog startet ikke i Stabæk. Lille Daniel vokste
opp i Helsingborg i Sverige, og faren var en amerikansk jazzmusiker og
basketballtrener.
- Jeg arvet ingenting av musikktalentet, sier Nannskog til Nettavisen.
- Men ballfølelsen fikk jeg nok av ham.
Les også: Langt portrettintervju med Stabæk-trener Jan Jönsson.
Den første klubben som fikk glede av det var lille Bergandy. Klubben har fostret kjente Roland Nilsson (Sheffield Wednesday og mange svenske A-landskamper). Og så Daniel Nannskog.
- Jeg husker at vi slo Djurgården 25-0. Daniel Nannskog scoret vel omtrent ti i den kampen, sier Birger Nilsson til Nettavisen.
Nilsson var en av Nannskogs aller første trenere.
- Det han kan, det lærte han mest hos oss, sier Nilsson.
- For eksempel spilleforståelse, såkalt split vision, det å se flere pasningsalternativer. Han var veldig lærenem. Jeg forklarte ham mange ganger at han ikke trengte å score alle målene selv, og han var like bra til å spille fram lagkameratene som å score selv hos oss.
- Hvor god var han?
- Han var fantastisk. Vi skjønte at det kom til å bli noe av ham. Da han var ti år gammel spilte han vel sammen med både de andre tiåringene, 12-åringene og 14-åringene. Alt samtidig.
Avisartikkelen fra Helsingborg Dagblad etter Daniel Nannskogs comeback i Högaborg da han bestemte seg for å satse på fotball igjen.
Flyttet
Nannskog og familien flyttet imidlertid fra den ene delen av Helsingborg til
den andre. Hans første klubb-bytte ble et faktum. Högaborg var neste stopp.
Klubben som også har fostret Henrik Larsson. Der viste Nannskog seg like mye
fram som i Bergandy. 14 år gammel ble han Skåne-mester. Allerede den gangen
var han en notorisk målscorer.
Klikk her for å se avisutklippet i full versjon
- Det spesielle var at han allerede da scoret de fleste målene ved å plassere ballen ved siden av keeperens standbein. Det har han jo gjort senere i karrieren også, sier Hasse Sjöström, mangeårig formann i klubben,
- Hvor mye ære skal dere ha for utviklingen hans?
- Daniel var dyktig allerede da han kom hit, men vi kan vel si at vi foredlet ham. Han kom vel hit 12-13 år gammel, og i den alderen tar man til seg mye.
Droppet fotballen
Likevel var det et par år senere nær ved å gå galt. Rett og slett skikkelig
galt med Daniel Nannskogs fotballkarriere.
Nannskog, som også var en meget habil håndballspiller, måtte 15 år gammelt ta et valg. Fotball eller håndball?
Han valgte bort fotballen.
- Fra jeg var 15-19 år gammel spilte jeg egentlig bare håndball, sier Nannskog.
- De beste kameratene mine spilte håndball, og det var et veldig bra samhold der. Jeg måtte ta et valg, og det valget ble håndball.
Akkurat det var det egentlig ikke noe å si på. Nettavisen har snakket med flere som mener at håndballtalentet Nannskog var minst like stort – eller større – enn fotballtalentet.
- Han kunne vel egentlig kommet så langt som han selv ville også innen håndballen, sier sportsjournalist Marjan Svab.
- De maset og maset
Högaborg godtok imidlertid ikke dette sånn helt uten videre. De lot ham ikke
være i fred. Flere i klubbens ledelse maset for å få ham tilbake til
fotballen.
- Jeg skrev et brev til ham når han sluttet å spille håndball. Der sto det en del om at han ikke måtte kaste bort fotballtalentet sitt. Det bidro nok til at han kom tilbake til oss, sier Hasse Sjöström.
Les også: Moa ærlig om tiden før VIF
- De maset, ja, og selv om det kanskje ikke var avgjørende så bidro det til at jeg gjorde comeback, sier Nannskog smilende.
- Men en annen grunn til at jeg valgte fotballen foran håndballen var at jeg lengtet etter de store arenaene. Jeg visste jo at jeg hadde talent for fotball. Det føltes som om jeg kastet det bort, og jeg angret etter hvert på håndballvalget.
- Hvor mye bedre kunne du vært om du spilte fotball i de fire årene?
- Det er klart jeg har tenkt litt på det. Det er jo noen uhyre viktige år, de mellom 15 og 19. For fotballkarrieren var det litt synd at jeg mistet dem.
(Saken fortsetter under bildet. Forstørrelsesglasset gir større versjon)
Treningsleir på Mallorca i 1994 da Daniel Nannskog gjorde comeback i Högaborg. Nannskog er stående nest lengst til høyre. Hvis det skulle være tvil.
- Jeg var ikke seriøs
Comebacket ble imidlertid vellykket. Talentet var fortsatt der, og etter to
sesonger i Högaborg ble han hentet til Allsvenskan og Malmö, 22 år gammel.
Debutsesongen på øverste nivå ble imidlertid ikke en suksesshistorie. Med
ett unntak. Etter et vellykket innhopp scoret nemlig Nannskog målet som
sendte Malmö til Uefa-cupen.
Det ble imidlertid med ett seriemål der, og nok et klubbskifte ventet. På nest øverste nivå gikk det imidlertid bedre. Nannskog scoret bra med mål i klubber som Djurgården, Assyriska og Sylvia.
Det var imidlertid noe som manglet.
- Daniel hadde egentlig alt gratis fra begynnelsen av, men forsto ikke før han var eldre hvordan han skulle utnytte potensialet sitt. Men jeg er kjempeglad for at han våknet – selv om han våknet sent, sier sportsjournalist Marjan Svab.
Daniel Nannskog levde nemlig på talentet sitt. Og sene kvelder ute i Stockholm. Fristelsene i Stockholm var mange, og Nannskog lot seg villig friste.
- Jeg var ikke seriøs. Jeg var ikke hundre prosent fokusert på fotballen. Jeg var mye ute på byen. Jeg leverte fortsatt en del gode kamper, men jeg presterte ikke jevnt, sier han nå.
- Vi ble advart
Brann, som flere ganger forsøkte å få kloa i ham før han endte i Stabæk, ble
faktisk advart mot Nannskog.
- Vi ble advart, ja. Vi fikk beskjed om at han hadde vært en bajas da han var yngre. Derfor var det viktig å få pratet med ham. Vi møtte ham i Oslo. Da skjønte vi at han var blitt voksen. Vi var også enige om alt. Han hadde imidlertid også et tilbud fra Kina. Gikk bankgarantien i orden der, så var han ærlig på at han kom til å reise dit. Bankgarantien gikk også i orden. Dermed kom han ikke til oss, sier Per-Ove Ludvigsen, tidligere sportslig leder i Brann, til Nettavisen.
Nannskog jubler i Landskrona - etter at han har fått ordentlig skikk på seg selv og karrieren.Nannskog gjennomgikk nemlig en forvandling da han forlot Stockholm-fotballen til fordel for Landskrona BOIS.
- Det var to ting som forandret ham. Det ene var overgangen til Landskrona. Det andre som forandret ham var det å bli pappa, sier Marjan Svab.
Nannskog var altså 27 år før han egentlig skjønte hva som måtte til for å utvikle talentet.
Resten er et eventyr. Han skjøt Landskrona til Allsvenskan med 21 mål, fikk med seg halvannet års eventyr i kinesiske Sichuan, før han brøt kontrakten et halvt år før den gikk ut for å returnere hjem.
- Det var et eventyr. Jeg fikk oppleve en annen kultur, men etter hvert kjente jeg meg låst. Jeg ble litt kvalt som person. Jeg er jo en person som liker å snakke masse. Det kunne jeg ikke være meg selv. Jeg lærte litt kinesisk, men var stort sett stille. Halvannet år var nok.
Det ble Stabæks lykke.
- Han kom fra landet som produserer masse billigartikler (Kina, journ.anm.), men dette er originalen og ikke en kopi, sa Stabæk-leder Erik Loe til Nettavisen noe senere.
Akkurat det hadde han rett i.
Søndag får kanskje Vålerenga merke det.