Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Foto: Lise Åserud/Scanpix
Det største spørsmålet som melder seg etter cupfinalen er: hvorfor i alle dager har ikke Vålerenga spilt sånn før i år?
Fotball er et forunderlig spill. Det er ikke mer enn noen uker siden Stabæk regelrett knuste Vålerenga i serien (6-2 på Nadderud). Søndag var rollene byttet. Det var Vålerenga som spilte, scoret og vartet opp med festfotball. Stabæk inntok statistenes rolle. Spillerne som gjennom en hel sesong gjorde mos av sine motspillere, var bleke og tannløse. Bare periodevis fikk vi se glimt av hva de er gode for.
Vålerenga sikret plassen i neste års Tippeliga med bare noen få serierunder igjen å spille. De tapte de to siste oppgjørene (Stabæk og Brann). Med unntak av tapet for Tromsø i siste serieomgang, fortsatte Stabæk sitt gullspill. Alt lå til rette for en cuptriumf. Årets beste lag mot et av årets største skuffelser.
Men i finalen var det Vålerenga som var best.
Og det i alle spillets faser. Vålerenga hadde gjort sine hjemmelekser godt. Midtbanen fungerte nærmest perfekt. Kristofer Hæstad løp Alanzinho, Johan Andersson og Henning Hauger i senk. Doffen, som trolig spilte sin beste kamp for sesongen og viste tegn på gammel storhet, bidro sterkt til at rommet mellom midtbanen og forsvaret var tett, Veigar Páll Gunnarsson fikk aldri tid og ro til å tre pasningene igjennom til Daniel Nannskog. Alanzinho fikk bare noen få muligheter til å komme på raid. Når man i tillegg hadde en svært spillesugen Daniel Fredheim Holm og Mohammed Abdellaoue på topp, som scoret to mål hver, var den taktiske triumfen komplett.
Cuptriumfen reddet Vålerengas sesong. Men etter en slik festforestilling som vi var vitne til på søndag, er det lett å stille spørsmålet: hvorfor har ikke Martin Andresens menn klart å spille på denne måten tidligere i sesongen? Moa og Fredheim Holm på topp var jo en regelrett åpenbaring. Sistnevnte var kaptein for anledningen, et verv han tok på seg med bravur, som om han var naturlig for rollen.
Mye kan forklares i den kraftinnsatsen spillerne la for dagen på en regntung Ullevaal-matte. Vålerenga så ut til å ville mer. Det er mulig Stabæk hadde senket skuldrene og var litt for fornøyde med det de har prestert i år, og en cupfinale er jo som en sprint. Det gjelder å komme godt ut fra startblokkene. Det klarte Vålerenga, og nærmest rystet serievinnerne, med det resultat at Stabæk aldri kom skikkelig i gang.
Det skal noe til å prestere på det samme nivået, med den samme intensiteten, gjennom en hel sesong. Men det er lov å prøve. Det er lov å forlange samme innsats og fandenivoldskhet. Det er også lov å spille med de to beste spissene laget har, på topp og samtidig.
Vålerenga er verdige cupmestere, ingen tvil om det, for i finalen var de kort og godt seriemesteren overlegen. Det er noe å ta med seg, noe å bygge videre på inn mot neste sesong, i beste "det tar tid å bygge et lag"-ånd.
Gratulerer.
THOMAS ENGER
Her får du flere
fotballnyheter
Klikk her for full oversikt over
sportsnyhetene!
Vil du ha sportsnyheter tilsendt på mobilen? Send SPORT START til 1930. Tjenesten koster 2,- per melding.