Av Marius Vik

LIVERPOOL/OSLO (Nettavisen): Magnus Wolff Eikrem (17, Manchester United) og Lars Stubhaug (17, Everton) er to av de største norske fotballtalentene som har reist over og tatt sjansen på en karriere i engelsk fotball i løpet av de siste to årene – stikk i strid med hva mange profilerte, norske fotballtopper har rådet dem og andre norske fotballtalenter til å gjøre.

Og selv om begge fortsatt er et godt stykke unna en plass i toppklubbenes førsteellever, er konklusjonen klar.

- Vi angrer ikke et sekund, sier de unisont.

Skryter av utviklingen
Begge var bare seksten år da de skrev under sine respektive kontrakter, begge står kun med norsk ungdomsskole som sin eneste formelle utdannelse. Men begge er de like sikre på at de har valgt rett.

- Alle må finne ut hva som er riktig for dem selv, men for meg var dette riktig valg, sier Magnus Wolff Eikrem.

- Jeg har utviklet meg mye etter at jeg kom til United for om lag halvannet år siden. Her terpes det veldig mye på detaljer, og jeg er blitt bedre på de tingene jeg var god på – teknikk og pasninger. I tillegg har jeg fått et individuelt treningsopplegg som gjør at jeg er i ferd med å bli bedre på det området jeg har slitt mest – fysikken. Jeg trener både boksing og bryting for å bli sterkere nå, forteller Eikrem.

Han får full støtte av sin gode venn Lars Stubhaug i Everton.

- Både feltarbeidet og pasningsfoten er blitt bedre etter at jeg kom her, og de er veldig flinke til å følge opp på detaljer, forteller keeperen.

- Jeg skal ikke mene noe om hva andre bør gjøre, men for meg har jeg utvilsomt utviklet meg mye etter at jeg reiste over.

- Enorm forskjell i krav
Selv om begge ungguttene er forsiktig med å kritisere forhold i sitt gamle hjemland, er det én ting begge bemerker som er annerledes i England enn i Norge.

- Kravene som stilles til deg. Det er enorm forskjell.

Stubhaug utdyper.

- Da jeg trente i Norge, var det ofte sånn at jeg fikk høre at det var bra det jeg hadde gjort på trening eller kamp, selv om jeg selv visste at jeg ikke at jeg hadde gjort mitt beste. Her i England stilles det mye større krav. Du må nesten være bedre enn det du er for at de skal være fornøyde, flirer Everton-keeperen.

Eikrem er helt enig.

- I Norge får man altfor fort høre at noe er «veldig bra» når det egentlig bare er helt greit. Da kan en 13-åring fort tro han er ferdig utlært, men jeg tror det er bra at det stilles mye høyere krav til deg her.

- Fort voksen
Og det er ikke bare på banen at det stilles store krav til ungguttene. Også utenfor, hvor de begge to føler at de har vokst mye siden overgangen til England for halvannet år siden.

- Jeg har i alle fall blitt fort voksen, sier Eikrem.

- Når du bor alene, får det deg til å tenke mye. Her må du finne ut av ting selv, og matpakka di må du smøre selv. Det blir stilt helt andre krav til deg i tidlig alder, og selv om jeg hadde litt hjemlengsel i starten, så har det fungert veldig fint for meg.

Stubhaug forteller at han nok blir litt mer skjemt bort med en engelsk vertsfamilie som lager middag til ham, men selv går han nå med planer om å kjøpe seg et lite hus. Så snart må også han stå for matlagingen.

- Men på de andre områdene stilles det mange krav til den enkelte, du må klare deg selv. Selv fikk jeg meg lappen da jeg var 17 år, så nå går i alle fall transporten litt enklere, sier en fornøyd Lars Stubhaug i det han åpner døra til sin nyanskaffede, lille Ford som bringer ham frem og tilbake fra treningene – og til Manchester i helgene - der han tilbringer det meste av sin tid med kompis Magnus Wolff Eikrem.

DEBUT: Magnus Wolff Eikrem fra sin debut for Manchester Uniteds A-lag.

Kunne blitt i Norge
Selv om begge de to ungguttene, med rundt 40 kamper for aldersbestemte norske landslag til sammen, er rike på erfaringer og strålende fornøyde med livet på de britiske øyer, så innrømmer de begge at det var forhold som gjorde at de kunne ha blitt værende i sine respektive moderklubber.

- Ja, da jeg var femten år, så spilte jeg på andrelaget til Molde. Arild Stavrum lot meg ikke trene med A-laget, noe jeg mente jeg var uheldig for utviklingen. Hadde jeg fått det, så hadde det vært annerledes – da ville det ha vært mye mer aktuelt å bli værende, sier Magnus Wolff Eikrem.

- Samme her. Klubben min var Vard i andredivisjon, og hadde jeg fått spille der, så hadde jeg i alle fall blitt ut sesongen, det er sikkert. Men de valgte å satse på en keeper i 30-åra, og da var ikke valget så vanskelig for meg – det ble med et innhopp i serien før jeg dro over, forteller Stubhaug.

- Ville angret resten av livet
Valgene var dermed enkle for begge to, og én ting er de i alle fall lei av å høre.

- Ingen bør fortelle andre hva de bør gjøre, slikt må man få finne ut av seg selv. Dessuten, når klubber som Everton og Manchester United kommer med et tilbud, så er det vel forståelig at man takker ja? De fleste ville vel ha angret resten av livet hvis de hadde takket nei til et slikt tilbud, mener de to spillerne som fort kan bli nøkkelpersoner i Norges fotballfremtid – Magnus Wolff Eikrem og Lars Stubhaug.

For full oversikt over sportsnyhetene - klikk her!

Vil du ha sportsnyheter på mobilen? Send SPORT til 1984. Tjenesten koster 2,- per melding.

10.03.08 06:55

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby

Relaterte emner:

• Manchester United
• Ford
• Engelsk fotball
• Arild Stavrum

Relaterte saker:

• Tror ikke på Liverpool
• Drogba og Sir Alex straffet
• Tirsdagens Premier League-rykter
• De ti største kommende stjernene
• Lørdagens Premier League-rykter