RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: YouTube

Her får Tottenham-stjernens far møte sønnen for første gang på 12 år

Paulinhos vei til toppen har ikke vært enkel.

Paulinho har vært en stor suksess og spilt samtlige minutter for Tottenham i Premier League så langt denne sesongen.

25-åringen regnes også som en viktig del av Brasils landslag, men veien fram til å bli en av verdens fremste midtbanespillere har vært lang og kronglete.

Tøff hverdag i Litauen
Ikke alle vet at Paulinho allerede som 18-åring forlot Brasil for å søke lykken i europeisk fotball. Det gjorde han i FC Vilnius i Litauen.

Hverdagen i Øst-Europa var alt annet enn enkel for tenåringen, som møtte rasisme gjennom fotballen hver eneste dag.

- Jeg hadde forferdelige problemer med rasisme i Litauen. Da jeg gikk ut på banen pleide de å lage apelyder og kaste mynter på meg. Jeg tenkte at jeg ikke trengte å være her og bestemte meg for å flytte på meg, sier Paulinho i et intervju med Daily Mail.

Turen gikk videre til LKS Lodz i Polen, uten at rasismeproblemene var noe mindre der. Som 20-åring var han tilbake hos Pao de Acucar i Brasil.

Forlatt av far
Paulinho spilte fremdeles på lavt nivå i det brasilianske ligasystemet og måtte flytte hjem til moren og stefaren, sammen med datteren og kjæresten for å få ting til å gå rundt.

Tottenham-spilleren har alltid hatt et spesielt bånd til familien og passet på å takke sine nærmeste da overgangen til Spurs gikk i orden i sommer.

- Jeg er utrolig lykkelig. Dette er fruktene av mitt harde arbeid og i tillegg til Gud, vil jeg takke min kone Barbara, min pappa Marcos og min mamma Erica. Det er de som virkelig har hjulpet meg å få livet på rett spor igjen, sa Paulinho da overgangen var klar.

Mannen som 25-åringen refererer til som «pappa Marcos» er ikke Paulinhos biologiske far. Han forlot nemlig familien da den kommende stjernespilleren var bare noen måneder gammel.

Tårevått gjensyn
Da hans biologiske far José Paulo, Bezerra Maciel separerte seg fra Erica, forlot han sine to barn i São Paulo og flyttet 200 mil nordover. I løpet av en periode var det telefonkontakt mellom faren og barna, men den avtok etter hvert, skriver Erik Niva i sin blogg på Aftonbladet.

23 år gammel ble Paulinho tatt ut på det brasilianske landslaget for første gang. På det tidspunktet hadde han ikke snakket med sin biologiske far på flere år. Et drøyt år senere skulle imidlertid det forandre seg.

Paulinho og hans Corinthians spilte bortekamp mo Nautico nordøst i Brasil. Under oppvarmingen kom en av funksjonærene bort til ham. Det var en mann på tribunen som desperat prøvde å få kontakt med Paulinho, og funksjonæren lurte på om han ville sjekke hva det gjaldt.

På den andre siden av gjerdet sto José Paulo Berezza Maciel, faren som Paulinho ikke hadde sett på drøyt 12 år, og gråt.

- Glad for å se ham
Det anstrengte møtet mellom far og sønn varte i rundt 25 sekunder, mens TV-kameraer og mikrofoner ble trykket inn i ansiktene deres. I et improvisert intervju med Globo Esporte prøvde José Paulo å forklare hvorfor han mistet kontakten med sønnen sin.

- Etter at jeg og moren hans separerte, og jeg flyttet tilbake til Pernambucano, ville jeg ikke forstyrre ham. Han hadde sitt liv som fotballspiller og var opptatt med det. Det har ikke vært bråk eller problemer. Jeg er veldig stolt av Paulinho og har aldri ønsket å såre ham.

- Jeg har sett kampene hans på TV da jeg har hatt mulighet, og jeg gråt da jeg så navnet hans i landslagstroppen for første gang. Det er en veldig stor ære. Nå er jeg glad for at jeg endelig kan se ham i live, fortalte han.

Etter kampen returnerte Paulinho til kortsiden bak mål, med drakten sin i hånden. Han pekte mot faren, og tårene trillet nok en gang nedover kinnene til José Paulo. De snakket i ytterligere 20 sekunder før Paulinho måtte løpe til dopingkontroll.

- Bærer ikke nag, men ...
Da han møtte den brasilianske pressen igjen kort tid senere, klarte han ikke å holde tårene tilbake.

- Jeg ventet ikke å se ham. Min bror og nevø besøkte ham i fjor, men jeg ble ikke med. Det har gått mange år siden jeg så ham sist, men jeg bærer ikke nag vil ham. Jeg ønsker ham alt godt og at han skal være lykkelig. Men jeg har selv en fire år gammel datter nå og kunne aldri tenke meg å ... Jeg finner ikke ordene, jeg bare forestiller meg min datter uten meg. Jeg må virkelig takke mamma for at han oppdro meg og broren min slik hun gjorde.

Etter kampen reiste de to hver sin vei enda en gang. José Paulo tilbake til sin nye familie i Pesqueira, mens Paulinho returnerte til Sao Paolo med resten av laget.

Noen måneder senere ble Paulinho solgt til Tottenham og har foreløpig gjort sine saker veldig bra i en ny fotballhverdag. Kanskje takket være kona og datteren, som flyttet sammen med ham.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere