• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

KOMMENTAR:
Anders Skjerdingstad
Sportssjef, Nettavisen

Norge er, ifølge den offisielle rangeringen til Det internasjonale fotballforbundet (Fifa), verdens 54. beste fotballandslag. Eller mer presist, vi var på 54. plass før onsdagens velfortjente tap mot Ukraina.

Norge er dårligere enn Mali. Et land med et bruttonasjonalprodukt per innbygger på 383 dollar. Vi er kraftig slått av bananrepublikken Honduras.

Så kan man sikkert diskutere mye rundt utregningen av FIFAs ranking. Men faktum er at det norske fotballandslaget for første gang på 30 år har gått igjennom et helt år uten en eneste seier på åtte kamper. Og det i en sesong der vi bare har møtt én stormakt, nemlig Nederland. Vi tapte, selvfølgelig, på eget gress.

Les alt om nedturen i Ukraina!

Man skulle tro det var en statistikk det var umulig å snakke seg bort fra. Fotballpresident Sondre Kåfjord gjør likevel et tappert forsøk.

Til tross for massiv kritikk fra både fotballeksperter og Ola Nordmann, gjentok han torsdag nok en gang at landslagssjef Åge Hareide har forbundets uforbeholdne tillit.

Presidentens videre argumentasjon får ham nærmest til å framstå som Saddam Husseins propagandaminister Mohammed Saeed al-Sahhaf, etter hvert best kjent som «Komiske Ali».

Kåfjord skylder nemlig på marginer og uflaks. Vi kunne like gjerne hatt sju som to poeng i VM-kvalifiseringen, hevder han.

LES OGSÅ: Kåfjord freder Hareide

Marginer og uflaks spiller, for all del, en vesentlig og sikkert undervurdert rolle i fotball, men det jevner seg som oftest ut over tid. Et helt år er et pent stykke tid i fotballsammenheng. Har man uflaks i åtte kamper på rad?

Og Norge har altså to poeng i VM-kvalifiseringen, ikke sju – samtidig som landets skarpeste fotballanalytikere sliter med å se noen rød tråd i de grepene Åge Hareide foretar seg.

Dessverre er det heller ingenting som tilsier at Åge Hareide skal kunne lete fram en ny trylleformel i løpet av vinteren.

Sondre Kåfjord skal få for én ting, nemlig at Ukraina-kampen ikke veier så mye i den ene eller andre retningen. Hareide ga fire mann fri (Winsnes, Andresen, Iversen og Jarstein) og fikk en håndfull forfall på toppen, deriblant fra vår ubestridt viktigste spiller, John Carew. Norge stilte med en angrepsduo fra laget som endte på tiendeplass i Tippeligaen i 2008, og som endte på ellevteplass på scoringsstatistikken (ære være Moa og Fredheim Holm for en god cupfinale, ingen skal ta fra dem den).

Med andre ord: Ukraina-kampen var meningsløs, og burde egentlig ikke vært spilt.

Det endrer imidlertid ikke det faktum at Norges Fotballforbund trenger en ny landslagssjef. Jo før, jo heller.

Så er det å håpe at Sondre Kåfjords Hareide-freding bare er et spill for galleriet, og at fotballforbundet har kompetente folk i sving for å finne en trener som kan løfte landslaget tilbake til et nivå som i det minste kan gi oss en sluttspillplass i ny og ne (det er ingen som krever VM-gull).

Det er faktisk lov for en fotballpresident å ha en skjult agenda. For i det øyeblikket han ikke gir landslagssjefen hundre prosent tillit, er det identisk med å gi ham sparken.

Da bør erstatteren allerede være klar.

Og det er han kanskje i løpet av vinteren?

• Trenger du hotell? Få anbud fra Nettavisens MittOppdrag.no