Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold

FUKTIG: Egil Olsen jubler for 2-1 over Brasil. Andre gråt. FUKTIG: Egil Olsen jubler for 2-1 over Brasil. Andre gråt. Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB Pluss.

Da Drillo fikk meg til å gråte

Skal han få slusene til å åpnes på ny?

Publisert 12.02.09 14:31

Tips oss

Sms/mms: Send TIPS til
2030 E-post: tips@nettavisen.no

Skriv ut artikkel Del på Facebook Del på MySpace Del på Twitter Del på Nettby
Tips en venn om denne artikkelen

Tiden for myke verdier har nådd Norge, og det er etter hvert blitt lov for de av oss med en smule hårvekst på brystet til å vise følelser. Likevel er jeg ingen lettrørt mann, og jeg har kommet meg igjennom gamlingenes skilsmisse, egne brudd og barnefødsler uten de voldsomme, følelsesmessige utbruddene.

Men Drillo har jeg ikke alltid klart å forholde meg like rolig til.

Jeg fikk min første landskamp i 1981, men ble fast inventar på Ullevaal først da jeg flyttet til Oslo på slutten av 80-tallet. Jeg led meg gjennom regntunge kvelder med knepne ettmålstap mot fargeløse østeuropeere, og slo meg til ro med at det var straffen for å være fra Norge og ha fotball som hovedhobby.

Så kom Drillo. Drillo, Drillo, Drillo.

Sjelden nøgd
Egil Olsen etterfulgte Ingvar Stadheim, mye i mangel på et bedre alternativ. Tre strake seirer på slutten av 1990-sesongen gjorde det umulig ikke å ansette Drillo som permanent landslagssjef, og en åtteårig fotballorgasme hadde startet.

Mens Stadheim ofte huskes for sine «Eg e nøgd» etter nok et knepent tap for et nitrist østblokklag, var Drillo sjelden fornøyd. Akkurat som han onsdag kveld nektet å ta av, og i stedet heller etterlyste mer fart og så mye forbedringspotensial i laget som nettopp hadde slått EM-finalist Tyskland på bortebane, har fotballprofessoren alltid sett etter måter Norge kan bli enda bedre på.

En sankthansaftenen i Marseille
Han klarte det også. I oktober 1993, og i juli og august i 1995 var Norge ranket som verdens nest beste fotballnasjon, og ikke nummer 56 slik vi er i dag. Høydepunktene sto i kø, og størst av dem alle, sankthansaftenen i Marseille i 1998.

Vi var to kompiser som reiste nedover, uten billetter (heller ikke den gang fantes det noe bonussystem for trofaste supportere som møtte opp mot aserbajdsjanere og sanmarinere), men med mye håp, og Dum Dum Boys på høy guffe.

Mens svartebørsbillettene til Norge-Brasil gikk for rundt 8.000 kroner i Norge like før avreise, viste Zinedine Zidanes sambygdinger seg langt mer forhandlingsvennlige, billettene var i havn, og festen kunne starte.

Lettkledte, sambadansende brasilianere er aldri å forakte, i alle fall ikke som forrett. Hovedmåltidet var likevel 90 minutter med fotballhistorie på Stade Velodrome. Vi presset, vi var gode, men Bebeto satte inn 1-0 da et snaut kvarter gjensto, og det meste syntes avgjort. Marokko var i ferd med å utklasse Skottland, og vi måtte vinne i Marseille for å gå videre fra gruppespillet.

- Er det straffespark?
Tore André utlignet, men kampen var i ferd med å ebbe ut da samme mann gikk i bakken innenfor den brasilianske sekstenmeteren.

- Er det straffespark, skrek Scheie fire ganger - så høyt at vi kunne høre ham ned på rad ti.

- Ja, det er det, svarte Lars Tjærnås – og den burgerspisende pipeblåser Esfandiar Baharmast var helt enig.

MIRAKLET I MARSEILLE: Rekdal scorer, Drillo jubler, forfatteren gråter.MIRAKLET I MARSEILLE: Rekdal scorer, Drillo jubler, forfatteren gråter. Foto: Erik Johansen/SCANPIX

Fontenen på Stade Velodrome
De første 87 minuttene på Stade Velodrome hadde vært en hyggelig opplevelse, nå sprakk pulsklokka, svetten piplet, og jeg zoomet inn Kjetil Rekdal med mine rødsprengte øyne. Han var godt inne på egen banehalvdel, så ned i bakken, tørket svetten fra panna.

Aldri i livet om dette kunne gå bra.

Et minutt og 24 sekunder etter at Baharmast hadde blåst for ellevemeter banket Rekdal ballen i nettmaskene, og alle sluser åpnet seg. Tårene sprutet, og all sindighet var for lengst parkert i hjemlandet. Aldri har jeg klemt så mange ukjente mennesker på en gang, aldri har så mye kroppsvæske forlatt denne velbygde skrott i løpet av noen få, euforiske minutter.

- Det største i norsk idrettshistorie, mente Scheie, og fortsatt åpner tårekanalene seg når Rekdal dunker inn den samme straffa på NRK jukeboks i sene nattestimer.

Nå, 11 år, sju måneder og 20 dager senere, har Drillo åpnet første side i en ny eventyrfortelling. Han kan gjerne få åpne slusekanalene mine igjen – allerede i Sør-Afrika neste sommer.


Sjekk siste fotballnytt her
Sjekk siste sportsnytt her

Vil du ha sportsnyheter tilsendt på mobilen? Send SPORT START til 1930. Tjenesten koster 2,- per melding.

Les sportsnyheter på mobilen: Send NETT til 1930 (gratis bokmerke).



Kommentarer


TABELL

1. runde
  Lag S V U T P
1 Aalesund 1 1 0 0 3-0 3
2 Start 1 1 0 0 2-0 3
2 Strømsgodset 1 1 0 0 2-0 3
2 Tromsø 1 1 0 0 2-0 3
2 Vålerenga 1 1 0 0 2-0 3
6 Stabæk 1 1 0 0 3-2 3
7 Rosenborg 1 1 0 0 2-1 3
8 Brann 1 0 1 0 0-0 1
8 Haugesund 1 0 1 0 0-0 1
10 Odd 1 0 0 1 2-3 0
11 Molde 1 0 0 1 1-2 0
12 Hønefoss 1 0 0 1 0-2 0
12 Kongsvinger 1 0 0 1 0-2 0
12 Sandefjord 1 0 0 1 0-2 0
12 Viking 1 0 0 1 0-2 0
16 Lillestrøm 1 0 0 1 0-3 0
Manager league
Fakta i samarbeid med 1881
FASTLINKS
Norges mest trendy klokkebutikk på nett! www.clockshop.no Les mer
Gjør et godt kjøp på bilstol, vogn eller kvalitets klær. Les mer
Nettavisen Fastlinks

Tips oss

Sms/mms: Send TIPS til
2030 E-post: tips@nettavisen.no