Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
MAGIC TOUCH: Men klarer Pontus Farnerud og Juan Fuenmayor å beholde draget på tilskuerne?
Foto: Cornelius Poppe
( Scanpix )
KOMMENTAR: Skyter norsk fotball seg selv i foten?
GRANÅSEN/LERKENDAL (Nettavisen): Alt har sine fordeler. Denne uka er skreddersydd for en Oslo-basert sportsjournalist som ønsker å få mest mulig ut av en langhelg i Trondheim.
Onsdag: Rosenborg-trening på Lerkendal – langrennstrening i Granåsen.
Torsdag: Verdenscuprenn i langrenn i Granåsen.
Fredag: Rosenborg-trening på Lerkendal og pressekonferanse med fem- og tremilsløperne.
Lørdag: Tremil for damer og femmil for herrer i Granåsen.
Søndag: Serieåpning på Lerkendal mellom Rosenborg og Vålerenga.
Men selv om dette opplegget kommer meg personlig til nytte og glede, er jeg slett ikke sikker på at terminlista for årets utgave av Tippeligaen er til det beste for norsk fotball. Sesongen starter altså rekordtidlig – og avsluttes rekordsent.
Bedre kommersielt grunnlag?
Hovedårsaken er at utvidelsen fra 14 til 16 lag gjør at antall serierunder
øker fra 26 til 30. Antall kamper øker fra 182 til 240.
Før den første utgaven av 16-lagsserien finner jeg det betimelig å spørre om ikke norsk fotball er i ferd med å skyte seg selv i foten.
Tanken er muligens god i utgangspunktet. Flere klubber i Tippeligaen gir flere norske klubber et kommersielt grunnlag for toppsatsing. Det blir flere kamper å selge billetter til, flere kamper å selge TV-rettigheter til og flere kamper som gir sponsorene eksponering.
Bedre kommersielt grunnlag bør igjen føre til en kvalitativt bedre sportslig satsing, som igjen bør føre til et høyere nivå både på ligaen og enkeltspillere – og dermed også landslaget (forutsatt at majoriteten av spillerne som eventuelt blir bedre faktisk har norsk pass).
Sjekk også: Tipp
tabellen og vinn en bil
Sjekk også: Er
du en bedre manager enn redaktøren?
Sjekk også: Her
ser du Tippeligaen
Mange kamper – lite spenning?
Men så er det dette med teori og praksis. For spørsmålet er om norske
fotballkonsumenter faktisk etterspør en slik opptrapping – og er villige til
å betale for det.
Jeg mener det er betimelig å frykte at markedet allerede har nådd et metningspunkt. Tilskuertallene i 2008 tydet på det. De var synkende over hele linja, sammenlignet med 2007.
Er norske fotballsupportere villig til å betale for å se fotball i null grader og snøvær i mars og november – på baner som ikke akkurat inviterer til festfotball?
Er norske fotballsupportere villig til å betale for å se det store antallet kamper som utover sesongen verken kommer til å handle om gull eller nedrykk?
Det er i verste fall duket for at Tippeligaen kan bli et langt gjesp – i hvert fall hvis det tidlig utkrystalliserer et klart topplag og noen åpenbare nedrykkskandidater.
Men forhåpentlig er frykten grunnløs. Den neste måneden vil gi første del av svaret.
Les også: - Tappet for energi
Les også: - Rosenborg har et luksusproblem
Les også: -
Unnskyld, Kim Holmen!
Les også: Svenskeduellen som avgjør