Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
FORSVARSMUREN: Kris Stadsgaard, Anthony Annan, Steffen Iversen, Rade Prica og Vadim Demidov utgjør det grådigste laget i Tippeligaen.
Foto: Gorm Kallestad
( Scanpix )
KOMMENTAR: Rosenborg cruiser mot seriegull – med en særdeles utypisk oppskrift.
Før mandagens hengekamp mellom Start og Molde leder Rosenborg Tippeligaen med åtte poeng. Det minner litt om det som var normalen i de aller beste RBK-årene.
På de tre siste seriekampene har Rosenborg ni poeng og 8-0 i målforskjell.
Likevel får RBK-trener Erik Hamrén kritikk. Fordi Rosenborgs angrepsspill ikke er som det en gang var.
- Jeg ser ikke helt de avtalene som må være gjort på forhånd på den siste tredjedelen. For meg virker det litt for tilfeldig, det som skjer, sa tidligere sportsdirektør Rune Bratseth på klubbens egen TV-kanal for en ukes tid siden (han understreket riktig nok at han ikke mener alt var bedre før, og at han synes Hamrén generelt har hatt en svært heldig hånd med laget).
Og Rosenborgs kollektive angrepsspill har ikke vært som det var da klubben tre ganger på 90-tallet sto med over 40 mål etter 13 kamper (i år er det blitt 27).
Ikke som på 90-tallet, men ...
Jeg vil likevel snu det hele på hodet, og stiller følgende spørsmål:
Har Rosenborg noen gang vært bedre defensivt enn i 2009?
11 baklengsmål er det blitt på 13 kamper. Det er ikke rekord. Seks ganger siden 1990 har Rosenborg stått med ti baklengsmål eller færre etter et tilsvarende antall kamper.
Men i mange av disse årene, for ikke å si de fleste, var Rosenborg helt suverene i Norge. Motstanderne ble overkjørt. Rekorden på åtte baklengs etter 13 kamper stammer fra 1997, kanskje RBKs beste årgang noensinne (det var den høsten Rosenborg vant tre av tre på hjemmebane i Champions League, og bare tapte én kamp i Europa – borte mot Real Madrid).
Ser man på årets tall, er tre av 11 mål kommet etter store keepertabber av Rune Almenning Jarstein.
Fem ganger, i over en tredjedel av kampene, har RBK holdt nullen. Ikke en eneste gang har de sluppet inn mer enn to.
Feilene som ble borte
Det mest øyensynlige med RBKs forsvarsspill er at de personlige feilene
glimrer med sitt fravær – etter å ha vært altfor tilstedeværende de siste
sesongene, sett med RBK-øyne. Ser man bort fra Jarsteins glipper, har det
nesten ikke vært grove tabber som har ført til baklengs.
Forklaringen er selvfølgelig sammensatt, og betydningen av at unge spillere (som det faktisk er mange av i RBK) har fått et års ekstra rutine, skal ikke undervurderes.
Viktigere er det imidlertid at kvaliteten på det kollektive forsvarsspillet gjør at enkeltspillere langt sjeldnere enn før havner i pressede situasjoner.
Det kollektive forsvarsspillet handler selvfølgelig både om struktur, intensitet – og ikke minst ferdighetene til spillerne i de ulike rollene.
Motbydelige Annan
I forsvarsleddet har Rosenborg nå en fin miks av hurtighet, duellstyrke og
fotballklokskap.
Den virkelige revolusjonen har imidlertid funnet sted i midtbaneleddet. Erik Hamrén har valgt en 4-2-3-1-formasjon, der de to dype på midtbanen er særdeles viktige i forsvarsspillet.
Skal man snakke om enkeltspillere, er det en selvfølgelighet at Anthony Annan nevnes først. Etter en famlende start i RBK i fjor høst, er han blitt selve limet i laget – akkurat som han var det i Stabæk.
Annan må være motbydelig å spille mot. Han leser spillet ekstremt godt, plasserer seg nesten alltid riktig og har en aggressivitet i spillet sitt som mangler sidestykke.
Erik Hamrén er dessuten ikke redd for å gi bort bakrom, og lar laget sitt periodevis sette inn presset særdeles høyt. Det gjør at Rosenborg ofte gjenvinner ballen høyt i banen, og ofte kort tid etter at de mister den.
Settes på prøve
Det store spørsmålet er selvfølgelig hvor mye av Rosenborgs defensive
framgang som skyldes strukturelle faktorer, og hvor mye som skyldes
enkeltspillernes ferdigheter.
Svaret vil man få utover sesongen, når karantener, skader, spillere på landslagsoppdrag og ikke minst spillersalg begynner å sette systemet på prøve.
Jeg tror imidlertid Erik Hamrén nå har bygd et så solid fundament at RBK tåler å miste spillere – noe for eksempel rotasjonen blant midtstopperne hittil i sesongen tyder på.
Dermed går det mot et nytt seriegull for Rosenborg. Med en utypisk oppskrift.
Les flere sportskommentarer her!
PS. Nettavisens sportssjef Anders Skjerdingstad var subjektiv tilskuer på Lerkendal og fikk med seg de fleste av Rosenborgs hjemmekamper fra 1987 til 2002.