Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Både Vålerenga og Fredrikstad trekkes frem blant de beste klubbene i klassen når det kommer til talentutvikling.
GARDERMOEN (Nettavisen:) Før 2007-sesongen tyder flere ting på at egenproduksjon av spillere er høyt prioritert i norske klubber.
Da Svein «Matta» Mathisen ble presentert som sportsdirektør i Start for noen uker siden, lød programerklæringen at han skulle bremse spillerimporten og satse på egne talenter. Kort tid etter var kollega Jan Åge Fjørtoft ute og vaiet fanen sin: LSK vil kjøpe mer norsk.
Og der er en bred enighet i norsk toppfotball om at middelmådige utenlandsimporter fratar unge talenter viktig spilletid i Tippeligaen. Likevel har importen fortsatt gladelig i forkant av 2007-sesongen.
Vi har derfor forsøkt å finne klubbene som tar egenutviklingen på alvor.
Roser Oslo-klubbene
Landslagssjefene Åge Hareide og Tor Ole
Skullerud (G19) er begge delaktige i den norske spillerutviklingsdebatten.
Her er klubbene de mener satser best:
- Jeg synes Oslo-klubbene, Lyn og Vålerenga, har vært særdeles flinke. Jeg har selv sett juniorlagene deres, og ble veldig imponert, sier Hareide til Nettavisen.
- Jeg har egentlig ikke lyst til å dele ut karakterer her, men Lyn, Vålerenga, Rosenborg, Fredrikstad og Odd Grenland er i hvert fall flinke til å produsere spillere for G-19 landslaget, sier Tor Ole Skullerud.
Begge er de enige om at det jobbes godt i norske klubber, men at de ennå ikke er dyktige nok til å la yngre spillere få sjansen på bekostning av utlendingene.
Ta en Tarik!
En av klubbene som har gjort dette med hell, er
Fredrikstad. Reservekeeper Lasse Staw (19) spilte totalt fire kamper i fjor,
mens Tarik Elyounoussi (18) fikk 23 kamper fra start, og scoret fem mål.
- I forhold til Tarik var det et resultat av godt arbeid og tilfeldigheter. Det kan være så enkelt at en mangler spiller i én posisjon, og så får en unggutt sjansen. Men vi må bli flinkere til å gi dem sjansen. Som toppspillerutvikler må en stå nært opp mot A-laget, men ikke inneha det samme resultatansvaret for. Det vil virkende hemmende for talentutviklingen. Det er treneren som vil tenke kortsiktig, mens klubben må tenke på lengre sikt, mener toppspillerutvikler Harry Hansen i FFK.
Klubben drifter Byprosjektet for å kvalitetssikre talentutviklingen fra breddeklubbene mot byens Tippeligalag. Slik fikk for eksempel Trosvik IF 25 000 kroner, da Elyonoussi gjorde sin tiende opptreden i FFK-drakta.
- Hvordan skal norske klubber bli flinkere til å utvikle egne spillere?
- Klubbene må frigjøre nok ressurser til å gjøre egenproduserte spillere gode nok, og det vil ”home grown”-regelen (4+4 egenproduserte spillere fra 2008) hjelpe til med. Et annet moment er at de må spille fast, slik som for eksempel Tarik har gjort.
Ungt fokus i VIF
Vålerenga er en annen klubb med en meget
gjennomtenkt ungdomsprofil. Oslo-klubben bygger fra småbarnsben av, og har i
all hovedsak Oslo Øst som sitt nedslagsfelt.
I 2006 brukte Vålerenga 23 gutte- og juniorspillere i 2. divisjon. Av disse benyttet klubben i snitt mellom åtte og ni egenproduserte spillere på Vålerenga 2.
- Dette er en veldig god arena for våre yngre talenter. Vi skal utvikle de beste spillerne selv, og dermed utkonkurrere spillerimporten på sikt, sier toppspillerutvikler Harald Aabrekk til Nettavisen.
Allerede i fjor tok Glenn Roberts (18) og Mohammed Fellah (17) steget opp til A-stallen. I år har de fått følge av trioen Amin Nouri, Kristian Brix og Harmeet Singh, mens klubben totalt har ni landslagsspillere i sin junioravdeling.
Tre på heltid
Aabrekk er én av tre personer i klubben som
arbeider med spillerutviklingen på heltid. VIF har også en samarbeidsavtale
med Wang Toppidrettsgymnas, for å kvalitetssikre en god utdannelse ved siden
av all treningen.
- Hva er det vanskeligste med å utvikle egne spillere?
- Det er at det koster å drive utvikling. Det er helt feil at dette er som gratis å regne. Men vi tenker langsiktig verdiskapning gjennom spillerutviklingen, og noen må gjøre det. Det er ikke slik at spillerne kommer ut av en hatt.
- Men det kan bli vel anvendte kroner ved suksess?
- Ja, dette her er god butikk til slutt.