Av Dag Langerød

Jeg er glad Stabæk vant gullet. En sympatisk trener, like sympatiske spillere og underholdende fotball. Likevel var det Kåre Ingebrigtsen og Bodø/Glimt som imponerte meg mest i årets Tippeliga.

- For tøft, skrev Nettavisen om Glimts muligheter i år – og tippet laget helt sist.

- Den klareste nedrykkskandidaten på mange, mange år, skrev VG. Avisa konkluderte med at bunnstrid nærmest virket uunngåelig.

Men Nettavisen og VG var ikke alene. Stort sett alle «eksperter» tippet nordlendingene rett ned. Til Glimt-trener Kåre Ingebrigtsens store glede. Han håpet at alle ville tippe laget ned, og lot seg overhodet ikke vippe av pinnen.

- Vi blir ikke sist. Det er jeg sikker på, svarte han før sesongen.

Men la til:

- Vi skal spille 26 cupfinaler.

Bodø/Glimt-trener Kåre Ingebrigtsen hadde god grunn til å smile i 2008. Foto: Svein Ove Ekornesvåg/SCANPIX

Visste hva han hadde?
Man kan kanskje si at han var programforpliktet til å si det første, og at selv Glimt-treneren må ha blitt overrasket over godt laget ble. Men jeg våger å påstå at Ingebrigtsen, tross alt med en del erfaring fra norsk og internasjonal fotball som spiller og trener, antakeligvis hadde peiling. Han visste at den gjengen han styrte ikke var så håpløse som forståsegpåerne trodde.

Og som det ofte viser seg; norske aviser og eksperter vet ofte ikke så mye om hva som skjer mer enn et par steinkast utenfor egen stuedør.

Sånn var det også i år.

Åtte måneder etter at de ble utpekt som en av tidenes klareste dumpekandidater, hadde Bodø/Glimt nemlig vunnet 12 av sine 26 «cupfinaler». De la alle de fire store, Rosenborg, Brann, Viking og Vålerenga, bak seg på tabellen, og et Trond Olsen-show i siste kamp ga en sterk 3-1-seier borte mot Rosenborg og snøt trønderne for 4. plassen.

3. plass...
Jeg skal likevel innrømme at det tok litt tid før jeg lot meg overbevise. Hjemmeseier mot HamKam i serieåpningen var ikke så spektakulært, og selv etter 1-1 hjemme mot mester Stabæk i neste hjemmekamp hevet jeg ikke øyebrynene så altfor mye. Stabæk startet jo tross alt haltende, med uavgjort borte mot både Molde og Glimt.

16. mai ble dagen Glimt vant meg. De hadde startet godt hjemme, og akkurat slått Strømsgodset borte da erkerival Tromsø ventet på fotballens nasjonaldag. De sendte Gutan hjem med 0-2-tap, og fortsatte med å ta poeng borte mot Vålerenga i neste kamp.

De lå på 3. plass på tabellen. En tredjedel av sesongen var spilt.

Kunne det holde?

Svaret skulle vise seg å være et rungende ja.

Hjemmesterke
De tapte kun én eneste hjemmekamp i løpet av sesongen, og det var en noe merkelig kamp da 1-0 ble til 1-2-tap i sluttminuttene mot et Vålerenga-lag som var redusert til ti mann. De hadde egentlig kun én eneste dårlig periode i løpet av sesongen – da det kun ble to poeng på fem kamper i juni og juli.

Trond Olsen ble den store kometen, og det var på tide at han fikk sjansen på et underpresterende norsk A-landslag mot Ukraina i november. Per Werner Rønning, bortglemt i svenske AIK, ble plutselig et kjent navn i Fotball-Norge. Pavel Londak viste seg som en klassekeeper, og Kåre Ingebrigtsen fikk vel bortimot alt – og litt til – ut av hele spillerstallen.

Veteranene fortjener også ekstra omtale.

(Saken fortsetter under bildet)

Runar Berg jubler etter en av mange oppturer i 2008. Foto: Jon Eeg

Runar Berg, Jan Derek Sørensen og også Stig Johansen viste alle at de holdt mer enn nok. Da viktige Thiago Martins forsvant ut med skade, var det faktisk ikke mulig å se en negativ effekt på resultatene. Unge Johan Lædre Bjørdal, som spilte seg inn på laget, ble også langtidsskadet uten at det ble nevneverdig merket.

Bak det hele sto Kåre Ingebrigtsen.

- Dette må jo bli en nedtur, sa han til Nettavisen før sesongen.

Da tenkte han imidlertid ikke på utfordringene som ventet Glimt i 2008, men heller det faktum at han hadde vikariert som RBK-trener i Mesterligaen sesongen før. Og selv om fokuset på norsk fotball i media tyder på noe annet, så er faktisk Tippeligaen, i nivå, ganske så mange mil unna å være i nærheten av Mesterligaen.

Andre trenere med tynne staller er raske til å klage hvis en nøkkelspiller eller to forsvinner ut med skade. Hvor ofte hørte vi Kåre Ingebrigtsen sutre? Jeg hørte det i alle fall ikke.

Årets trener?
Bodø/Glimts store sesong viser rett og slett at man, i alle fall i Norge, kan nå ganske langt med små ressurser så lenge man har en klar fotballfilosofi. Akkurat det har Kåre Ingebrigtsen. Så kan man diskutere i det uendelige hva som er størst. Å lede et forventet tetlag, Stabæk (Jan Jönsson), til gull, å lede en ventet middelhavsfarer, Fredrikstad (Anders Grönhagen), til sølv, eller en i beste fall outsider, Tromsø (Steinar Nilsen), til bronse.

Jeg velger ingen av dem.

For meg personlig er Kåre Ingebrigtsen årets trener i Tippeligaen. Og Bodø/Glimt et superlag.

PS. Undertegnede er verken Glimt-fan eller nordlending. Kun imponert.

30.12.08 09:20, ny 30.12.08 11:06

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby

Relaterte emner:

• Strømsgodset
• Ekornes
• Runar Berg
• Steinar Nilsen
• Bodø/Glimt

Relaterte saker:

• Spillerne må ned i lønn
• Godset måtte ha ekstraomganger
• - Hva sa han i pausen?
• - Utrolig at han får holde på
• LSK mot nedrykk