RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
FØRSTE DAG: Dette bilde ble tatt under presentasjonen av Arsene Wenger som ny Arsenal-manager i 1996.
FØRSTE DAG: Dette bilde ble tatt under presentasjonen av Arsene Wenger som ny Arsenal-manager i 1996. (PA / NTB scanpix)

«Vi gledet oss mest til å drikke øl på puben»

Sist oppdatert:
Men så kom Arsene Wenger.

Lørdag 13.45 leder Arsene Wenger sitt Arsenal for 1000. gang. Siden han overtok sjefsstolen i londonklubben den 30. september 1996 har han ledet Arsenal til ligatitler, cuptitler og nesten helt til topps i Champions League.

Ikke bare har Arsenal vunnet mye under franskmannen, selv om det nå begynner å bli en stund siden siste pokal. De har også vunnet med stil.

64-åringen har vært svært viktig for engelsk fotball på mange måter. Han var blant de første som helhjertet hentet spillere fra utlandet, han var blant de første som satte ned foten for festglade spillere og han var blant de første som skjønte verdien av å utvikle og forme spillere fra en ung alder. Han har siden ankomst balløya utfordret, irritert og inspirert både sine egne og rivalene. Både Arsenal og engelsk fotball har mye å takke Wenger for.

Den første kampen
I dag kjenner vi franskmannen som en litt sta og prinsippfast herre, med stor selvtillit i alt han gjør. Det har vært en del kritikk, men Wenger har stått støtt.

Om vi skrur tiden tilbake noen år - og kamper - nærmere bestemt 998 kamper, så var det en like selvsikker herre som satte seg i spillerbussen.

Sjåføren hadde kurs for Blackburn. Den lille klubben hadde blitt ligamester så sent som 1995. Arsenal hadde sist vunnet i 1991.

Arsene Wenger, eller «Arsene, hvem?», som engelske aviser hadde slått opp stort da han fikk jobben, hadde en talentfull, men noe ustyrlig spillergruppe å hanskes med. Folk som Tony Adams, Paul Merson og John Hartson.

I sin første kamp valgte franskmannen følgende elleve: I mål David Seaman, bak var Lee Dixon, Tony Adams, Steve Bould, Martin Keown og Nigel Winterburn. På midten fant vi herlige David Platt, tøffe Patrick Vieira, og nevnte Paul Merson. Lengst framme fikk Hartson selskap av Ian Wright.

SENTRAL: Tony Adams var en viktig mann for Arsene Wenger.

Det så bra ut på papiret og endte bra i målprotokollen. Arsenal vant mot Blackburn denne høstdagen. 2-0. Ian Wright scoret det første etter tre minutters spill på Ewood Park og det andre kom etter 53 minutters spill.

Sjokoladerevolusjonen
Tre poeng. Wenger smilte nok sitt lure smil der han satt fremst i bussen på vei hjem. Kanskje tenkte han at dette fikser jeg? Dette blir nok veldig bra.

Litt lenger bak i bussen var imidlertid ikke stemningen like god. Bakerst i bussen satt Tony Adams. Der satt Ian Wright og noen av de andre gutta. De likte ikke denne Wenger så godt. De likte ikke nye metoder og nye regler.

«Gi oss tilbake sjokoladen, Mr. Wenger», sang de fra bak i bussen.

En av de første tingene Wenger gjorde da han overtok Arsenal var nemlig å legge ned forbud mot godteri, øl, brennevin og alt annet som er usunt.

Ifølge Wengers første signering i Arsenal, franske (selvklart) Remi Garde, så var det en orgie av smågodt, sjokolade og cola i garderoben etter hver kamp. Arsenal-spillerne likte sine søtsaker, men Wenger var ikke like søt.

Dette var for øvrig på samme tid som flere av «Gunners»-heltene lett kunne knekke 30 halvlitere med pils i løpet av en helg. En helt annen tidsalder.

Som Dennis Bergkamp godt husker fra sin første treningsleir med klubben.

- Jeg skjønte det rett og slett ikke. Vi var på treningsleir og på kvelden gikk jeg tur med kona mi. Da så jeg resten av laget sitte på puben og drikke øl.

LES OGSÅ:Portrett av Dennis Bergkamp

- Bannet aldri
Med Wenger så forsvant mye av denne kulturen. For noen tok det lenger tid enn for andre å komme på vannvogna, og noen måtte forlate klubben.

Paul Merson var blant de som ikke taklet det nye regimet. Han forsvant til Middlesbrough i 1998. John Hartson ble sendt til West Ham i februar 1997.

Hartson var likevel blant de som satte stor pris på Wenger.

- Han lignet mer på en doktor enn en fotballmanager. Han var også en ekte gentleman. Vet du hva, jeg har aldri hørt ham banne. Ikke én eneste gang. Han mistet besinnelsen noen ganger. Da ble han helt rød i ansiktet og slengte armene i alle retninger. Men jeg hørte aldri at han bannet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

SUPERKJØP: Thierry Henry huskes som et av Arsene Wengers beste kjøp.


- Wenger forandret måten vi tenkte på. Kulturen i Arsenal var slik at vi gledet oss til kampen var ferdig, så vi kunne få på oss vanlige klær og gå på puben for å drikke øl. Under Wengers ledelse var det større sjanser for at vi satt i en sirkel etter kampslutt, med manageren i midten. Vi tøyde ut. Bare spør Tony Adams, Lee Dixon, Steve Bould eller Ian Wright, og de vil si at Wenger var ansvarlig for å forlenge karrieren deres med to-tre år.

Adams har likevel innrømmet at han sluntret unna - i ny og ne.

- Jeg fortsatte å spise fisk og chips hver eneste fredag i løpet av de seks siste årene jeg hadde Wenger som manager. Det var et høydepunkt, sier han.

Slag i slag
En annen del av Wengers «revolusjon» var at nye, internasjonale spillere kom inn porten på Highbury. Folk som Gilles Grimandi, Emmanuel Petit, Fredrik Ljungberg og Marc Overmars hevet nivået og hadde gode holdninger.

Senere fikk vi se folk som Thierry Henry, Francesc Fabregas, Jens Lehmann, Robert Pires, Gilberto Silva, Emmanuel Adebayor, Robin van Persie, Santi Cazorla, Emanuel Eboue, Nicklas Bendtner og mange, mange andre.

Fra den høstdagen Wenger satte seg på bussen til Blackburn, gikk det slag i slag. Første sesongen ble det en tredjeplass, og så løsnet det skikkelig.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FORANDRET MYE: Arsene Wenger fikk skikk på Arsenal-gjengen.


I 1997-98-sesongen vant Arsenal «The Double». Plutselig hadde sir Alex Ferguson og hans Manchester United fått en verdig konkurrent om titlene.

Oppgjørene mellom United og Arsenal ble helt spesielle. Det var duellen mellom midtbanekrigerne Patrick Vieira og Roy Keane. Det var duellene mellom begge lags mange stjernespillere og det var selvsagt duellen mellom Ferguson, den skotske sluggeren, og Wenger, den franske tenkeren.

- Klassisk Wenger
Tony Adams har tidligere hevdet at det ikke var rart Wenger lyktes i Arsenal. Han tok jo over et lag med den beste forsvarsrekka i landet. Og det kan man jo si, men laget som kanskje er Wengers mest kjente under tiden i klubben, det bygde han stort sett selv. Også det laget hadde et bunnsolid forsvar.

TROFEER: Arsene Wenger har fått løfte mye sølvtøy i Arsenal.

- Folk pleide å si: «Puh, Wenger arvet et allerede berømt forsvar». De prøver å snakke ned prestasjonene hans. Men det var Wenger som bygde opp forsvarsrekka til de «uslåelige». Han tok en høyreving og omskolerte ham til høyre back, han fant en gutt fra Afrika ingen hadde hørt om, han hentet inn kapteinen til Tottenham og ga en spiller fra akademiet sjansen. Ashley Cole var et produkt av Arsenal-systemet, Sol Campbell kom gratis og Kolo Toure kostet småpenger. Lauren var den eneste som kostet litt, men de var alle helt fantastiske. Det var klassisk, sier den profilerte supporteren Tom Watt.

I 2001/02 ledet Wenger Arsenal til nok en ligatittel. Denne huskes kanskje best for at seieren ble sikret mot Manchester United, på Old Trafford.

Wenger og sir Alex Ferguson var som nevnt bitre rivaler på denne tiden, men det hele roet seg med årene. Nå snakker skotten varmt som sin kollega.

- Gjennom årene opplevde vi noen utrolige kamper mot hverandre. Det å spille mot Arsenal var alltid en utfordring og jeg har tenkt mye på det. Det største komplementet jeg kan gi Wenger, er at det var umulig ikke være et konkurransemenneske i møtene med ham over 17 år, sier Ferguson.

I 2001/02 vant Arsenal også FA-cupen. De vant den igjen året etter.

«De uslåelige»
Men skal man først snakke om Arsene Wenger så kommer man ikke utenom 2003/04-sesongen. Det var året Arsenal gikk gjennom ligaen uten å tape.

Det var året da Thierry Henry satte inn 30 ligamål, da Robert Pires serverte spissene gavepakke etter gavepakke og året da ingen kunne stoppe Arsenal.

(artikkelen fortsetter under bildet)

UTLENDINGER: Arsene Wenger hentet Emmanuel Petit og Marc Overmars til Arsenal.


Wengers menn vant 26 kamper, spilte 12 uavgjort og tapte null kamper.

Wenger hadde noen år tidligere varslet at noe slikt var mulig.

- Det er ikke umulig, AC Milan har gjort det tidligere. Det er ikke sjokkerende å foreslå at et lag kan utrette noe slik. Tror du ikke Manchester United, Liverpool, og Chelsea drømmer om det samme? Det gjør de. De tør bare ikke si det, fordi de er redd for å se dumme ut. Men i denne jobben er ingen dumme. Vi vet jo aldri på forhånd hva som kommer til å skje, sa Wenger.

Den påfølgende sesongen vant Arsenal igjen FA-cupen, men så sa det stopp.

Siden har det ikke blitt nytt sølvtøy på klubben. Arsenal var riktig nok i finalen av Champions League i 2006, men der ble det et ergelig tap for Barcelona.

- Et geni
Under Wenger har Arsenal likevel vært med å kjempe høyt oppe hvert eneste år og alltid vært å finne i Champions League. Kritikken mot franskmannen har de siste årene tidvis vært stor, men 64-åringen har hele veien stått på sitt.

KAMP 1000: Arsene Wenger begynner å bli en rutinert mann.

- Han er et geni, men har sine feil. Han kan være så sta at du vil ikke tro det. Så sta at folk rundt ham hisser seg opp. Han bøyer seg ikke for noen og han vil nok alltid ha det over seg at han kanskje burde vært tøffere på overgangsmarkedet. Men han bryr seg ikke om den kritikken. Ikke nå som han er 64. Vi kjøper ikke superstjerner, pleier han å si. Vi skaper dem. Mesüt Özil var kanskje det eneste unntaket fra filosofien, mimrer Tony Adams.

Denne sesongen kjemper Wenger og hans Arsenal igjen i toppen. I 2014 kan det bli pokal i FA-cupen og ligatittelen er også fortsatt innen rekkevidde.

Men 1000 kamper eller ikke 1000 kamper er uansett ikke det Wenger kommer til å tenke på 13.45 lørdag ettermiddag. Det eneste franskmannen vil tenke på da er hvordan hans gutter skal overliste Chelsea og krype oppover på tabellen i Premier League.

Det blir nok ikke 1000 kamper til, men England blir nok heller ikke kvitt Arsene Wenger med det første. Og det skal de nok være glad for.

Kilder: The Guardian, Telegraph, FourFourTwo, Wikipedia.


Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere