RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(foto: scanpix)

Annus golfus fascinatus

For oss som er bitt av golfus fascinatus-basillen, er det liten tvil om hva som var årets prestasjon i 2005-sesongen.

Har basillen først fått sitt feste i kroppen, er den vanskelig å bli kvitt, selv om den forskrekkende ofte kommer til uttrykk som fordømtus hookus- og slicus-syndromet. På tross av det var det med unormalt høy interesse jeg, og mange med meg, fulgte Henrik Bjørnstads kamp for å komme inn på verdens tøffeste golftour – PGA-touren i USA - i høst.

De færreste trodde det var mulig, at en nordmann skulle klare å kvalifisere seg etter halvannet års golfdvale, og via tre forskjellige turneringer, der flere hundre andre glimrende golfspillere kjempet om svært få plasser. De fleste var av den oppfatningen at det antakelig var smartere å satse på Europatouren, og se hvordan det gikk i en sesong eller to, istedenfor å satse alt på å skaffe seg det mest attråverdige kortet i stokken.

Men Henrik ville ikke høre på "sunn fornuft". Han lyttet isteden til sin egen, som fortalte ham at dette kunne han klare. Den troen holdt han fast ved gjennom hele høsten, og da det var duket for den knalltøffe finaleturneringen over seks runder, var han roen og stabiliteten selv. Hver ettermiddag og kveld kunne vi følge de nervepirrende rundene hans. Mange trodde presset ville bli for stort på nordmannen, som nå var så nær drømmen sin - å få spille mot superstjerner som Tiger Woods og Ernie Els på jevnlig basis. Men Hodet til Henrik var kaldere enn Løitens avkjølte Linie på julaften. Henrik klarte det bare én annen spiller klarte året før ham - å kvalifisere seg til PGA-touren via samtlige tre kvalifiseringsturneringer.

Basillen jeg nevnte innledningsvis, og de syndromene den fører med seg, setter Henriks prestasjon i enda bredere perspektiv. De som har prøvd å slå en golfball rett fram, og som gjerne har brukt noen år på det, vet hvor vanskelig det er å bli virkelig god i golf. Det er så mye trening som skal til, og så små marginer involvert. En liten feilvridning i hofta, en bitteliten endring i grepet, oppstillingen, baksvingen – og ballen fyker av sted i feil retning eller for kort eller for langt.

Henrik kunne ha slått ballen out of bounce på det siste hullet, og således ha tapt to slag, og han ville ha mistet plassen sin på PGA-touren neste år. Så lite er det som skiller fiasko fra suksess i golf. Men Henrik fremviste en unorsk evne til å takle press og ikke minst stress, da det var som viktigst.

Det har selvfølgelig vært mange stolte og fantastiske øyeblikk sett med norske sportsøyne i året 2005, men det Henrik Bjørnstad gjorde i høst, sett i lys av sportens vanskelighetsgrad, PGA-tourens status og ufattelig trange nåløye, står igjen som det største øyeblikket i 2005 for meg.

Årets slag, derimot, var det en annen herre som sto for. Tiger Woods, verdens nok en gang ubestridte golfener, lå forkjært til etter utslaget på hull 16 i Masters i april – og han var under press fra landsmannen Chris DiMarco på den siste runden. Tigers chip var av det legendariske slaget. Han banket til ballen, i helt feil retning i forhold til hullet, men perfekt i forhold til greenens ondulering, og ballen – siden den var slått med voldsom underskru – stoppet opp, og begynte å rulle nedover mot hullet igjen. Der stoppet den på hullkanten i to sekunder, som for å vinke et triumferende farvel til publikum, før den datt ned i koppen. Det som potensielt kunne ha blitt en bogey eller verre, ble isteden en birdie – og for et tidspunkt å gjøre det på.

Rett og slett enestående fantastisk. Og Tiger vant selvfølgelig turneringen.

Der har du noe å strekke deg mot, Henrik.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere