RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Har vært 81 ganger på pallen

Sist oppdatert:
I dag klatrer trolig Janne Ahonen til topps på seierspallen for 28. gang i verdenscupen. Det blir i så fall hans 82. besøk totalt på pallen. Les mer om Ahonens fantastiske karriere her.

Det må et under til for at finnen ikke skal vinne sin tredje sammenlagtseier i hoppuka. I tillegg er han to ganger blitt nummer to og to ganger nummer tre.

Den suverene finnen gjorde sin World Cup-debut 13. desember 1992 i tyske Ruhpolding. Det var nok ikke mange utenforstående som la merke til den spede 15-åringen, annet enn at han var veldig ung.

Poeng i Innsbrück
Resultatmessig gikk det heller dårlig, i det han havnet nede på 56. plass - slått med 182 poeng av sveitsiske Stefan Zünd som vant rennet.

Men rett over nyttår - nærmere bestemt i Innsbrück 3. januar 1993 fikk han sine første verdenscup-poeng. Da slo han seg inn på 23. plassen - seks tideler foran en av dagens sterkeste konkurrenter Andreas Wiedhölzl.

På den tiden var det Andreas Goldberger som lyste sterkest av ungguttene. Han vant da også det nevnte rennet.

Til topps
Et knapt år seinere fikk Ahonen sin aller første pallplassering, da han like godt klatret helt til topps i rennet i Engelberg 19. desember 1993. Siden er det gått slag i slag.

Finnen har havnet 136 ganger blant de seks beste i World Cup – 176 ganger blant de 10 beste. I tillegg har han vært 237 ganger blant de 30 beste.

Men han har aldri vært spesielt markant i de store mesterskapene. Gullet fra normalbakken i Trondheim 1997, samt fra skiflygings-VM i Kulm 1996 er de to eneste individuelle gullene han har. Gullet i Trondheim fikk han da Dieter Thoma falt i det avgjørende hoppet.

Tre laggull
Naturligvis veier tre laggull opp en god del. I OL har ikke Janne Ahonen vært på seierspallen individuelt, men fikk sølv i lag i Salt Lake City.

Det er verdt og merke seg at av hans 81 pallplasseringer i World Cup, har bare 14 av disse vært i februar og mars. Selvsagt har det vært færre renn i disse månedene på grunn av at mesterskap pleier å gå i dette tidsrommet. Men det er likevel en liten pekepinn om at finnen oftest er best tidlig på sesongen.

Her følger en oversikt over Janne Ahonens pallplasseringer i Verdenscupen, samt plasseringer i mesterskap:

27 ganger nummer 1:
3. januar 2005 Innsbruck, AUT
1. januar 2005 Garmisch.Partenkirchen, GER
29. desember 2004 Oberstdorf, GER
19. desember 2004 Engelberg, SUI
18. desember 2004 Engelberg, SUI
12. desember 2004 Harrachov, CZE
5. desember 2004 Trondheim, NOR
4. desember 2004 Trondheim, NOR
28. november 2004 Kuusamo, FIN
27. november 2004 Kuusamo, FIN
14. februar 2004 Willingen, GER
11. januar 2004 Liberec, CZE
10. januar 2004 Liberec, CZE
4. januar 2003 Innsbruck, AUT
21. desember 2002 Engelberg, SUI
4. mars 2000 Lahti, FIN
12. desember 1999 Villach, AUT
7. februar 1999 Harrachov, CZE
17. januar 1999 Zakopane, POL
9. januar 1999 Engelberg, SUI
20. desember 1998 Harrachov, CZE
19. desember 1998 Harrachov, CZE
6. desember 1998 Chamonix, FRA
7. mars 1998 Lahti, FIN
3. desember 1995 Lillehammer, NOR
1. januar 1995 Garmisch.Partenkirchen, GER

19. desember 1993 Engelberg, SUI

32 ganger nummer to:
11. desember 2004 Harrachov, CZE
7. februar 2004 Oberstdorf, GER
24. januar 2004 Sapporo Okurayama, JPN
23. januar 2004 Hakuba, JPN
20. desember 2003 Engelberg, SUI
6. desember 2003 Trondheim, NOR
30. november 2002 Kuusamo, FIN
14. januar 2001 Harrachov, CZE
6. januar 2001 Bischofshofen, AUT
4. januar 2001 Innsbruck, AUT
3. desember 2000 Kuopio, FIN
19. mars 2000 Planica, SLO
5. mars 2000 Lahti, FIN
5. februar 2000 Willingen, GER
22. januar 2000 Sapporo, JPN
8. januar 2000 Engelberg, SUI
6. januar 2000 Bischofshofen, AUT
19. desember 1999 Zakopane, POL
18. desember 1999 Zakopane, POL
16. januar 1999 Zakopane, POL
6. januar 1999 Bischofshofen, AUT
3. januar 1999 Innsbruck, AUT
1. januar 1999 Garmisch.Partenkirchen, GER
5. desember 1998 Chamonix, FRA
29. november 1998 Lillehammer, NOR
28. november 1998 Lillehammer, NOR
17. januar 1998 Zakopane, POL
12. januar 1997 Engelberg, SUI
17. mars 1996 Oslo, NOR
16. desember 1995 Chamonix, FRA
21. januar 1995 Sapporo, JPN
14. januar 1995 Engelberg, SUI

22 ganger nummer 3:
7. mars 2004 Lahti, FIN,
25. januar 2004 Sapporo Okurayama, JPN
6. januar 2004 Bischofshofen, AUT
4. januar 2004 Innsbruck, AUT
14. desember 2003 Titisee-Neustadt, GER
29. desember 2002 Oberstdorf, GER
29. november 2002 Kuusamo, FIN
13. mars 2002 Falun, SWE
12. mars 2000 Oslo, NOR
10. mars 2000 Trondheim, NOR
6. februar 2000 Willingen, GER
9. januar 2000 Engelberg, SUI
3. januar 2000 Innsbruck, AUT
1. januar 2000 Garmisch-Partenkirchen, GER

5. februar 1998 Sapporo, JPN
6. januar 1998 Bischofshofen, AUT
4. januar 1998 Innsbruck, AUT
20. januar 1997 Engelberg, SUI
10. desember 1995 Planica, SLO
22. januar 1995 Sapporo, JPN
15. januar 1995 Engelberg, SUI,
10. desember 1994 Planica, SLO

OL:
10. februar 2002 Salt Lake City, USA - Normalbakke nummer 4
11. februar 1998 Nagano, JPN Normalbakke nummer 4
13. februar 2002 Salt Lake City, USA – Storbakke nummer 9
20. februar 1994 Lillehammer, NOR - Storbakke nummer 25

Lag:
18. februar 2002 Salt Lake City, USA - nummer 2
8. februar 1998 Nagano, JPN – nummer 5
9. februar 1994 Lillehammer, NOR – nummer 5

VM:
22. februar 1997 Trondheim, NOR - Normalbakke nummer 1
19. februar 2001 Lahti, FIN - Storbakke nummer 3
18. februar 2001 Lahti, FIN - Storbakke nummer 3
26. februar 1999 Ramsau, AUT - Normalbakke nummer 4
21. februar 1999 Ramsau, AUT - Storbakke nummer 4
23. februar 2001 Lahti, FIN - Normalbakke nummer 6
23. februar 2001 Lahti, FIN - Normalbakke nummer 7
1. mars 1997 Trondheim, NOR - Storbakke nummer 8
12. mars 1995 Thunder Bay, CAN - Normalbakke nummer 9
12. mars 1995 Thunder Bay, CAN - Storbakke nummer 9

Lag:
23. februar 2003 Val di Fiemme, ITA - Storbakke nummer 1
27. februar 1997 Trondheim, NOR - Storbakke nummer 1
10. mars 1995 Thunder Bay, CAN - Storbakke nummer 1
25. februar 2001 Lahti, FIN - Normalbakke nummer 2
21. februar 2001 Lahti, FIN - Storbakke nummer 2

SKIFLYGINGS-VM:
10. februar 1996 Tauplitz/Bad Mitterndorf, AUT nummer 1
21. februar 2004 Planica, SLO nummer 2
14. februar 2000 Vikersund, NOR nummer 3
11. februar 1996 Tauplitz/Bad Mitterndorf, AUT nummer 3
25. januar 1998 Oberstdorf, GER nummer 8
24. januar 1998 Oberstdorf, GER nummer 8
20. mars 1994 Planica, SLO nummer 12
9. mars 2002 Harrachov, CZE nummer 24

HOPPUKA SAMMENLAGT:
2005 nummer 1 (høyst trolig)
2003 nummer 1
1999 nummer 1
2001 nummer 2
2000 nummer 2
1998 nummer 3
1995 nummer 3

Kilde: Det internasjonale skiforbundet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere