RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

ÅPEN OG ÆRLIG: Emil Weber Meek snakker åpent om nervene han har kjent på før han går inn i buret.
ÅPEN OG ÆRLIG: Emil Weber Meek snakker åpent om nervene han har kjent på før han går inn i buret. Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

Meek åpner opp om følelsene ingen vil snakke om: - Jeg slet som faen

Emil «Valhalla» Meek om nerver, nettene han sov på gymmet og en lapp som ble starten på en drøm. Lørdag går drømmen i oppfyllelse.
Sist oppdatert:

TORONTO/OSLO (Nettavisen): Galskap. Uforsvarlig. Idioti. Sjanseløst.

Dette er ord som ble brukt for å beskrive det Emil «Valhalla» Weber Meek sto overfor da han bestemte seg for å takke ja til en kamp mot Rousimar Palhares i Milano i vår.

Brasilianeren hadde blitt kastet ut av to amerikanske MMA-organisasjoner fordi han ikke klarer å følge reglementet som skiller idretten Mixed Martial Arts fra en simpel slåsskamp.

Han er nemlig ekspert på leddlåser - i særdeleshet de som går på beina - og problemet er at han slipper ikke taket når motstanderen klapper ut og dommeren griper inn. I stedet drar han gjerne litt ekstra og utsetter dermed motstanderne for potensielt karrieretruende skader.

Mange har vegret seg for å møte brasilianeren, men Emil Meek så på det som en gyllen mulighet til å nå målet sitt om å komme til The Ultimate Fighting Championship - MMA-sportens Formel 1 og Champions League. Der de tøffeste av de tøffe møtes i et åttekantet bur for å avgjøre hvem som er best - mann mot mann, kvinne mot kvinne.

Les også: Meek tvinges til å ta skjegget

- Jeg ga litt faen, egentlig. Jeg tenkte at jeg kom til å slå ham. Stilen min passer veldig bra mot Palhares. Jeg har stoppet grapplere i alle matchene mine, og den muligheten der liksom - selvfølgelig skal jeg ta den, tenkte jeg. Det var mange som tvilte, minnes Meek og drar hånda gjennom det vikinglignende skjegget, vel vitende om at han knocket ut Palhares 45 sekunder ut i kampen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

ATLETISK: Fysikken er en av Emil Weber Meeks fremste attributter som MMA-fighter.

Dager før både Meek og Nettavisen satt seg på flyet til Toronto, hvor han UFC-debuterer foran 18.000 mennesker i Air Canada Center lørdag, møtte vi fighteren på Frontline Academy i Bogstadveien i Oslo.

Nettavisen har besøkt Frontline hyppig de siste fem årene, men aldri har vi opplevd lignende tilstander som denne dagen. 20 pressefolk fra alle mulige aviser og TV-kanaler, UFC-bannere og en pressesjef fra Viaplay som strever med å koordinere det hele - det nærmer seg Meek-feber i Norge.

- Må du i blant klype deg i armen når du tenker på hvor du er nå, sammenlignet med for fem år siden?

- Nei, jeg synes jeg fortjener alt jeg har fått nå. Jeg synes det er på tide at jeg har det litt bra, sier Meek med et lite smil.

Det er ikke tvil om at han mener det.

Skrev lapp og tryglet om å få bli med

Veien til UFC har nemlig ikke vært noen dans på roser. Emil skuer ut over treningslokalet fylt med journalister og flere av hans relativt nye lagkamerater.

- Jeg flyttet fra Sandnessjøen til Trondheim for å trene. Trondheim Fight Gym var det eneste MMA-gymmet med nettside på den tida. Det var det nærmeste og beste, så jeg flyttet dit for å begynne på nybegynnerkurset deres. Det var førstemann til mølla, og jeg rakk ikke fristen, minnes Meek.

Få siste nytt om norsk og internasjonal MMA på Nettavisen MMA på Facebook

Han skrev derfor en lapp som han hang i garderoben på gymmet. Han nærmest tryglet om å få bli på treningene. I og med at det var fullt på nybegynnerkurset, ble han tatt rett opp på pro-partiet, sammen med erfarne fightere.

- Jeg fikk masse juling og tenkte at dette kunne vel ikke være godt for noe, men det var vel sikkert sånn det var, forteller Meek.

Han hadde allerede begynt å gå amatør-kamper da det ble klart at Trondheim Fight Gym skulle legges ned. Meek, bestekameraten Thomas Formo og en tredje kompis fikk tilbud om å kjøpe det, men de konkluderte alle med at det ble for dyrt. De bestemte seg for å kjøpe noe eget.

- Vi tok opp lån på 33.000 hver. Da hadde vi 100.000 til å kjøpe et gym og noen matter - alt på avbetaling og den siste tusenlappen gikk til boom blaster. Det var bare å kjøre på.

(artikkelen fortsetter under bildet)

DRØMTE STORT: Emil Meek gjorde seg tidlig bemerket på den skandinaviske MMA-scenen. Her fra et stevne i Gøteborg i 2013.

Sov på gymmet

Og gjengen på MMA Trondheim kjørte på. Lukrativt var det imidlertid ikke.

- Jeg har sovet på gymmet. Det var en tøff periode, men det bygger også karakter. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg nok ikke vært så takknemlig for det jeg har nå. Når man er vant til å være på et minimum og leve på overtrukne kredittkort, setter man veldig pris på å kunne leve av dette. Det er også et offer jeg gjorde og tenkte «hvis jeg bare klarer å gjøre det her, så kommer det til å gå bra».

Les også: UFC tar fra Meek øksa

- Jeg vet ikke når det var verst, men jeg har jo hatt det sånn i seks år nesten - fram til Palhares-kampen. Fram til da har det vært et jævla slit. Jeg har ikke hatt penger, jeg har ikke kjøpt klær siden 2010, ikke sant - i Thailand, for der var det billige, falske merkeklær, gliser Meek.

- Slet som faen

Han har et røft og tøft viking-image og viser ingen nåde når han går inn i buret, men han har i motsetning til mange andre fightere, ingen problemer med å snakke om de angstfylte følelsene og nervene man kjenner på før en kamp.

- Det er en veldig vanskelig følelse å beskrive. Selv om det er veldig mange som har det, er det ikke så veldig mange som har lyst til å snakke om det. Spesielt i fighting handler det om å være tøffest, og det handler  om ikke å vise følelser. Det er litt sånn «Er du sliten? Nei, nei, jeg er ikke sliten». Det handler om å sette opp et skall. Jeg liker det ikke. Jeg synes det er bra å snakke om slike ting. Hvis du ikke snakker om det, så finner du aldri en oppskrift på det som fungerer.

(artikkelen fortsetter under bildet)

TØFT: Emil Meek snakker gjerne om de angstfylte følelsene han har slitt med i forkant av kamper.

- Jeg slet som faen da jeg skulle gjøre comeback etter at jeg hadde knekt armen i min første proffkamp. Jeg møtte en veldig rutinert fighter, og da var det jævlig tungt, husker jeg. «Hva er det jeg driver med? Etter den matchen her skal jeg seriøst vurdere å aldri gjøre dette igjen», tenkte jeg. Jeg husker jeg satt sånn på matchdagen, og det var ordenlig tungt. Jeg vant kampen, så var det supert, men det er klart at man fortsatt får nerver. Så lenge man har det gøy og så lenge man klarer å nyte øyeblikket, så hjelper det veldig. Så lenge man ikke bare tenker «snart er det over, snart er det over». Man må heller tenke at man skal ha det gøy, og det er det jo. Du trenger bare å være skjerpa i en time eller to.

- Når slipper nervene?

- Når dommeren sier «fight!» og vi har slått hverandre i ansiktet én gang.

- Er de sjalu, får de jobbe like hardt som meg

Første møte mellom Emil Meek og Nettavisen fant sted på et hotell i Stockholm i 2012. Emil hadde knapt startet proffkarrieren, men var klar på at vi burde skrive om ham.

Vi var der for å dekke Simeon Thoresens UFC-debut og ante ikke på det tidspunktet at vi satt ansikt til ansikt med Norges neste UFC-håp.

Emil Meek stiller spørsmål til MMA-legenden Tito Ortiz fra salen under Q&A i Stockholm 2012:

Han har aldri vært redd for å stikke fram hodet, ta kontakt med fightere i utlandet, presse, mulige sponsorer og til og med UFCs matchmaker Joe Silva, som nylig gikk av kort tid etter salget av organisasjonen.

Da det ble kjent at Meek skulle møte Rousimar Palhares, tok han straks kontakt med de mest kjente amerikanske MMA-journalistene for å høre om de vil intervjue ham.

Det endte blant annet med to besøk hos Ariel Helwani, verdens mest anerkjente MMA-journalist, og hans meget populære podcast The MMA Hour.

- Hadde du vært der du er i dag, hvis du ikke hadde vært så frampå som du har vært?

- Nei, på ingen måte. Det er det som gjør meg til den jeg er. Jeg tar fortsatt kontakt med folk, jeg, hvis jeg har lyst til å gjøre noe. Jeg synes det er gøy, og jeg liker å stå på.

- Norske MMA-profiler før deg har vært noe mer lukket. Har du fått kritikk eller stygge blikk for måten du har bydd på deg selv?

- Det er klart, men det er veldig få som sier det til meg. Før jeg kom hit til Frontline er det nok folk her som har stusset og sagt «hva er det der liksom? En tulling oppi Trondheim som får mer oppmerksomhet enn vi gode gutta her nede». Selvfølgelig er det sånne ting, men nå føler jeg at jeg fortjener alt. Det er jeg som jobbet for det, det er ingen som har gitt meg noe gratis på noen måte. At jeg har det jeg har i dag, med gode sponsorer og mye medieomtale, det er bare min egen skyld. Hvis det er noen som er sjalu på det, må de jobbe like mye som jeg gjør.

(artikkelen fortsetter under bildet)

BYR PÅ SEG SELV: Emil Weber Meek har aldri vært redd for å by på seg selv.

Gikk opp 13 kilo på ett døgn

Fredag morgen veide Meek inn på 77 kilo - mer kan han ikke veie dagen før kamp i weltervektklassen.

I ukene før kampen har han gått på diett, og i det siste døgnet før innveiingen trekkes så mye væske som mulig ut av kroppen for å klare vektkravet.

På selve kampdagen - dagen etter innveiingen - kan han veie så mye han vil. På det meste har han gått inn i buret med 90 kilo - 13 kilo mer enn han veide på innveiingen dagen før.

- Er vektkuttingkulturen i MMA noe du skulle vært foruten?

- Nei, jeg skulle ikke ønske at vi var foruten, men jeg skulle kanskje ønske at det var flere vektklasser. Jeg ligger akkurat i sjiktet mellom 77 og 84. Jeg blir for liten i 84, og så er jeg ganske stor i 77. Hvis jeg kunne vært 82 eller 80 kilo, så hadde det vært perfekt for meg, men det er likt for alle. Det handler bare om å gjøre så mye som mulig på forhånd - at man ikke sitter igjen som en idiot fordi du spiste den bløtkaka i mormors selskap én uke før. Det handler om bare å være bevisst hele veien.

Vektkutting kan få fatale konsekvenser dersom det ikke gjøres på riktig måte. Senest for et år siden døde ONE FC-fighteren Yang Jian Bing da han fikk hjerteproblemer under sitt vektkutt.

TUNGT: Emil svetter av seg noen kilo før fredagens innveiing. Foto: Thomas Formo.

Meek forteller at han selv har slitt et par ganger i vektkuttingprosessen.

- De to verste kuttene jeg har hatt var proffdebuten og den jeg tapte i Polen. Det er også de to kampene jeg har tapt. Det har nok mye å si, det også - man er ikke så klar i hodet og man er ikke så skjerpa hvis du har blitt ordenlig drenert i badstua der.

- Er det ting du gjorde i starten av karrieren som du ikke gjør lenger i forbindelse med vektkutt?

 - Ja, det er mye. Jeg skal aldri i badstua igjen - jeg skal alltid bruke badekar. Jeg har veldig god oversikt over hva jeg skal spise og når jeg skal spise det etter innveiing, sier Meek, som anslår at han vil veie rundt 83-84 kilo når han går i buret lørdag.

- UFC er jævlig dårlig på å kommunisere

Lørdag står en meget merittert fighter i motsatt hjørne i buret i Air Canada Center i Toronto. Jordan Mein har gått til delt dommeravgjørelse med nåværende tittelholder Tyron Woodley, han har 39 proffkamper og har konkurrert profesjonellt siden 2006 - da han var 16 år.

Meek innrømmer at han tenkte seg om to ganger før han takket ja til å møte en så god fighter i UFC-debuten.

- Det er en sport som er veldig individuell, og det er viktig å snakke med lagkamerater og bruke de for alt det er verdt. Jeg ringte Mohsen og snakket med Jack, Håkon, Kenneth og Thomas (lagkameratene Mohsen Bahari, Jack Hermansson, Håkon Foss, Kenneth Bergh og bestekompisen Thomas Formo, red. anm.) Jeg fortalte dem at jeg hadde fått tilbud om å møte ham og spurte dem hva de syntes og om jeg kan slå ham.

- Jeg så på det som veldig vanskelig å slå ham ... alene. De sa «ok, Emil, det her blir en tøff match, men hvis du gjør dette, dette og dette, så tar du det». De vil ikke meg noe vondt, og jo nærmere kampen vi har kommet, jo mer tro har jeg fått på at jeg kan slå ham.

Meek skulle i utgangspunktet møte Jessin Ayari i sin UFC-debut i høst. Da USADA-problematikk førte til at kampen ble avlyst, endret UFC strategi i matchingen av Meek.

Ayari ville vært en klart overkommelig motstander for Meek, mens Jordan Mein er på et helt annet nivå ferdighetsmessig og erfaringsmessig.

- Har du fått noen forklaring fra UFC på hvorfor de nå velger å matche deg så tøft, når planen først var å gi deg en overkommelig motstander?

- Nei, UFC er jævlig dårlig på å kommunisere med meg, altså. Vi får ikke vite en dritt. Jeg fikk en mail med forslag om kamp - maste på meg gjorde de og.

Hatet ski

Det var ikke så mye som tydet på at det var en fremtidig UFC-fighter som løp rundt i skolegården i Nesna på midten av 90-tallet. At det ikke var noen framtidig langrennsløper var imidlertid tydelig.

- Jeg spilte volleyball, fotball og slike ting, men jeg hatet ski. Det var det verste jeg visste. Jeg hadde en avtale med mamma om at hvis jeg gikk 20 runder i en sånn lysløype, så skulle jeg få snowboard, men jeg klarte ikke det engang.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FANT SIN GREIE: Lørdag debuterer Emil Meek i UFC. Foto (Paul Weaver NAbilder)

Han sto i mål da kompisene spilte fotball, men syntes ikke det var spesielt gøy og lette fortsatt etter noe som passet for ham.

- Jeg hadde lyst til å gjøre noe som ingen andre gjorde - finne på noe kult som var bra. Jeg visste aldri hva det var før jeg begynte med MMA.

I søken etter det han ennå ikke visst hva var, endte han opp på musikk, dans og drama på videregående skole. Han spilte gitar i band og drømte om å bli rockestjerne, men var aldri i nærheten.

- Jeg savner å spille i band, og jeg plukket opp gitaren for ikke så lenge siden. Jeg skjønte da nå hvor dårlig jeg var og at det kanskje var greit at jeg begynte å slåss i stedet.

Å slåss er nemlig noe han kan.

Når burdøra lukkes bak Jordan Mein og Emil Weber Meek foran drøye 18.000 tilskuere i Toronto lørdag går en drøm i oppfyllelse for sistnevnte.

Gjør han oddsen og spådommene til skamme denne gangen også, vil han ta et steg på veien mot målet sitt - å bli en norsk idrettshelt på høyde med Magnus Carlsen og Cecilia Brækhus.

P.S. Emil Weber Meek blir første nordmann som går kamp på hovedkortet på et pay per view-stevne siden John Olav Einemo gjorde det på UFC 131 i Vancouver i 2011. Kampen kan du se fra 04.00 natt til søndag på Viaplay.

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere

MittOppdrag