RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kunsten å coache

Sist oppdatert:
Å være lagleder er ikke alltid like lett. Marit Breivik har flere ganger vist at dette ikke er hennes sterkeste side. Nå koster det trolig Norge en VM-medalje.

Norge dro til St. Petersburg uten sine aller største stjerner, men etter en strålende turnering i Århus kort tid før VM, var det lov til å ha forventninger til jentene Marit Breivik hadde tatt ut.

Det er på ingen måte noen noviser som har representert fedrelandet i byen Peter den Store grunnla. Marianne Rokne og Elisabeth Hilmo ble verdensmestere i 1999, og tok sølv året etter, mens Katrine Lunde, Kristine Lunde, Camilla Thorsen, Kari Mette Johansen, Isabel Blanco, Randi Gustad, Kjersti Beck og Karoline Dyhre Breivang alle har EM-gull hengende hjemme på veggen fra i fjor.

Men etter tap mot Ungarn og poengtap mot Nederland er de norske medaljemulighetene forsvunnet som dugg for morgensol. Og det man husker best fra de to kampene, er kaotisk norsk angrepsspill når kampene skulle avgjøres, og handlingslammet lagledelse.

Det blir helt feil å si at Norge hadde vunnet disse to kampene dersom Marit Breivik hadde benyttet seg av timeoutene sine i sluttminuttene. Men hun kunne øket vinnermulighetene ved å roe ned jentene og kommet med klare strategier for hvordan kampene skulle vinnes.

Det er lett å hevde at det er dårlig gjort å sparke en som ligger nede, men også i medgang har vi påpekt Breiviks manglende evner som lagleder. Hun er en fantastisk teambuilder, og hun klarer å få 15 jenter til å fungere sammen i en måned. Ære være henne for det. Det er bortimot komplett umulig for de fleste. Men hun kan ikke coache Norge til et VM-gull.

Det var det samme som skjedde i VM for to år siden. Også da forsvant sentrale spillere ut med skade før mesterskapet. I VM gikk det skeis fra første stund, og Norge endte på sjetteplass, til tross for at mange mente at man hadde det beste mannskapet på papiret.

For å trekke en parallell så dro Danmark til EM i fjor med et lag ribbet for mange av de største stjernene. Men Jan Pytlick ledet likevel de danske piger til finale i Budapest, der de ga Norges gulljenter kamp til døren.

Pytlick kan kunsten å coache, og han kan snu en kamp fra benken. I den tøffe kampen mot Tyskland ga han klar beskjed i den siste timeouten om hva som skulle skje, og det var Katrine Fruelund og ingen andre som skulle avslutte. Fruelund gjorde som sjefen sa og avgjorde kampen i danskenes favør. Slike meldinger hører man aldri fra den norske benken.

Marit Breivik på sin side blir stående med timeoutkortet i hånden til det er for sent. Og nå er det altfor sent. Medaljetoget forlot perrongen endelig etter fadesen mot Nederland. Selv om man egentlig rotet bort semifinaleplassen da man tapte de siste sju minuttene mot Ungarn med 1-7.

I mesterskap etter mesterskap har Breivik hatt med lag som har fungert som selvspillende piano. Det har bare vært å slå første tonen, så har melodien kommet av seg selv. Samtidig har nivået på kvinnehåndballen vært såpass svakt at Norge, som har satset hardt på det i mange år, har hatt liten motstand på sin vei til semifinale.

I dette VM hadde man ikke et godt nok mannskap til å flyte seg til semifinale, man måtte også ta noen svømmetak. Da er det ikke lett når det ikke er en lederand som viser vei først i flokken.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere