RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lei av selvgode nordmenn

Sist oppdatert:
Sverige gruer seg til å se Norge i rødt, hvitt og blått herje i Torino-OL i to lange uker.

Norge har totalt 96 gull-, 90 sølv- og 75 bronsemedaljer i vinter-OL. Det betyr at vi med stor sannsynlighet passerer 100 vinterolympiske gull i løpet av Torino-lekene. Og i olympisk sammenheng er vi definitivt storebroren til vår kjære nabo Sverige, som totalt har vunnet 36 gull-, 29 sølv- og 39 bronsemedaljer.

Norsk OL-historikk:

Chamonix 1924:
4 gull, 7 sølv, 6 bronse
Vant nasjonskampen

St. Moritz 1928:
6 gull, 4 sølv, 5 bronse
Vant nasjonskampen

Lake Placid 1932:
3 gull, 4 sølv, 3 bronse
Nr 2 i nasjonskampen

Garmisch-Partenkirchen 1936:
7 gull, 5 sølv, 3 bronse
Vant nasjonskampen

St. Moritz 1948:
4 gull, 3 sølv, 3 bronse
Vant nasjonskampen

Oslo 1952:
7 gull, 3 sølv, 6 bronse
Vant nasjonskampen

Cortina 1956:
2 gull, 1 sølv, 1 bronse
Nr 7 i nasjonskampen

Squaw Valley 1960:
3 gull, 3 sølv, 0 bronse
Nr 4 i nasjonskampen

Innsbruck 1964:
3 gull, 6 sølv, 6 bronse
Nr 3 i nasjonskampen

Grenoble 1968:
6 gull, 6 sølv, 2 bronse
Vant nasjonskampen

Sapporo 1972:
2 gull, 5 sølv, 5 bronse
Nr 7 i nasjonskampen

Innsbruck 1976:
3 gull, 3 sølv, 1 bronse
Nr 4 i nasjonskampen

Lake Placid 1980:
1 gull, 3 sølv, 6 bronse
Nr 8 i nasjonskampen

Sarajevo 1984:
3 gull, 2 sølv, 4 bronse
Nr 6 i nasjonskampen

Calgary 1988:
0 gull, 3 sølv, 2 bronse
Nr 12 i nasjonskampen

Albertville 1992:
9 gull, 6 sølv, 8 bronse
Nr tre i nasjonskampen

Lillehammer 1994:
10 gull, 11 sølv, 5 bronse
Nr 2 i nasjonskampen

Nagano 1998:
10 gull, 10 sølv, 5 bronse
Nr 2 i nasjonskampen

Salt Lake City 2002:
13 gull, 5 sølv, 7 bronse
Vant nasjonskampen

Null svenske gull sist
I Salt Lake City vant Norge nasjonskampen med 13 gull, 5 sølv og 7 bronse, mens Sverige reiste hjem uten en eneste gullmedalje. Helt tomhendt endte svenskene dog ikke - de fikk med seg to sølv og fem bronse på flyturen tilbake over Atlanterhavet.

Det er vel grunn til å tro at Norge vil ta flere medaljer enn Sverige også i Torino-OL. TV 2 Nettavisen snakket med to menn som kjenner det svenske sportsfolket bedre enn de fleste, nemlig sportsjournalistene Olof Lundh i Expressen og Lasse Anrell i Aftonbladet.

- Vi hoppas ju i alla fall på ett eller annat brons, sier en forsiktig Lasse Anrell.

- Hvem tar flest medaljer av Norge og Sverige i Torino, tror du?

- Skojar ni? Det är som att fråga om det finns fler kineser än svenskar i Kina - eller vem som vinner i ishockey av Sverige och Norge, ler Anrell.

- Många tror på framgångar för Anja Pärson och hockeylandslaget, påpeker Lundh.

- Er svenskene lei av å se Norge vinne i OL?

- Vet inte, men jag är det. Det är fruktansvärt tröttsamt med de självgoda norrmännen, mener Lundh.

På dette området er også Anrell enig.

- Det tror jag, men framförallt är vi väldigt trötta på att ett av världens mest vintriga länder är så usla på vinteridrott!

Tre gull på fire OL
Det er lett å forstå den svenske frustrasjonen. Sverige har bare vunnet 3 gull, 5 sølv og 9 bronse totalt i løpet av de fire siste olympiske vinterlekersiden Albertville-OL i 1992. I samme periode har Norge vunnet 42 gull, 32 sølv og 22 bronse!

Norge er faktisk tredje beste nasjon hvis man slår sammen medaljefangsten helt fra det første vinter-OL ble arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924.

Bare Tyskland og Russland har flere medaljer - men den sammenligningen kompliseres av det faktum at innunder tyskernes statistikk regnes også medaljene Vest-Tyskland og Øst-Tyskland tok, akkurat som man under Russlands statistikk også regner med medaljene som ble vunnet av Sovjetunionen. Tyskland har 101 gull, 97 sølv og 77 bronse, mens Russland har 105 gull, 78 sølv og 72 bronse.

Hva skyldes den norske OL-suksessen?

«Prosjekt '88»
Svaret må vil tilbake til 80-tallet for å finne, da Olympiatoppen ble startet opp. Først som «Prosjekt '88» - som endte med null gull og sportslig fiasko i OL i Calgary. Det førte til etableringen av Olympiatoppen.

- Det er helt opplagt at etableringen av «Prosjekt '88» i 1984, hvor det ble mer samordning av toppidretten i Norge, var viktig. Norge er et lite land, men det ble gjort til en konkurransefordel ved at man klarte å skape et samarbeid på tvers av idrettene. Ikke bare blant utøvere, men også på ledersiden, sier Dag Vidar Hanstad til TV 2 Nettavisen.

Hanstad er stipendiat ved Norges idrettshøgskole, har en fortid som journalist i Aftenposten og har også skrevet to gode bøker om norsk idrett - blant annet om oppturen i norsk skiskyting.

- Til tross for at det gikk til helvete i Calgary, klarte man å holde på konseptet. Mye tilsa at det skulle rakne da, men man klarte å stå imot slakten fra avisene og utvikle dette videre. Og så kom pengene fra Lillehammer-OL, som forsterket dette videre, sier Hanstad.

Norge bruker mye penger på idrettssatsingen, og spesielt målrettet er satsingen i forbindelse med olympiske leker, der Norge har som uttalt mål å være blant de tre beste nasjonene i Europa. Men selv om Norge har brukt 159 millioner kroner på Olympiatoppen de siste to årene, betaler for eksempel Tyskland langt mer per medalje enn oss, påpeker Hanstad.

Han tror suksessen fortsetter i Torino.

- Vinteridrett står sterkt i Norge. Vi har tradisjoner. Andre nasjoner har heller ikke den samme bredden som Norge, spesielt ikke nå foran Torino. Forrige gang bidro for eksempel hopp og kombinert i rimelig liten grad. Nå er vi blant favorittene også der.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere