RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

ERFAREN TV-MANN: Ernst A. Lersveen forteller om oppturer, nedturer, rabalder og mye annet fra en lang karriere som journalist.
ERFAREN TV-MANN: Ernst A. Lersveen forteller om oppturer, nedturer, rabalder og mye annet fra en lang karriere som journalist. Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

Lersveen: - Forstår at folk glaner litt ekstra på meg

Møt den omstridte TV 2-veteranen Ernst A. Lersveen i «Det store intervjuet».
Sist oppdatert:

GRØNLAND (Nettavisen): - Jeg har sikkert sagt mye dumt, men ikke noe jeg plages av nå. Jeg har aldri sagt noe ondskapsfullt, tror jeg.

Ernst A. Lersveen kikker litt ned, litt ut av vinduet og litt innover i de brune lokalene på Olympen.

Så ramler ordene ut av munnen hans.

Han snakker om rabalder, om kona, om journalistlivet, om Petter Northug, om røverhistorier, det å nærme seg pensjonsalderen og om «det sprøeste han har gjort».

Han snakker rett fra levra, som alltid.

Kanskje er det denne egenskapen som gjort 63-åringen både elsket og hatet gjennom et langt liv som mediemann? Han har blitt kalt flåsete av noen. Idiot av andre. Selv har han et avslappet forhold til det meste.

- Flåsete? Nei, det føler jeg ikke at jeg har vært, humrer han.

- Men det er viktig å lytte. Om noen mener det, må jeg som avsender lytte og ta det innover meg. Sånn er det jo. Selv om kun noen mener det, synes jeg det er viktig å lytte. Jeg er jo ikke verdensmester, faktisk.

Piketrøbbel

I vinter har det stormet rundt reporteren. Først ertet han på seg både «Ola og Kari Nordmann» da han våget å stille kritiske spørsmål rundt forklaringen til dopingtatte Therese Johaug. Så ble det kjent at Martin Johnsrud Sundby boikottet reporteren. Da ble det et svare leven, igjen.

LES OGSÅ: - Et stort sprang til respektløst

Det skal sies, 63-åringen begynner å bli godt vant.

Spoler vi tiden tilbake til slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, skapte Lersveen nemlig oftere oppslag i norske aviser enn det bakdelen til Kim Kardashian har hatt for vane å gjøre de siste par årene.

Mest oppstyr ble det kanskje i juli 2000 da han som programleder i TV 2s FotballXtra fleipet med håndballspilleren Mia Hundvin og hennes forhold til danske Camilla Andersen. Da fikk selv kollegaene hakeslepp.

- Det svingte på den tiden, det gjorde det, minnes Lersveen.

Under sendingen viste programlederen fram et manipulert bilde av håndballparet og spurte kollega Harald Bredeli, som for anledningen dekket en kamp mellom Lillestrøm og Haugesund, følgende:

«Hva var festmenyen da jentene inngikk partnerskap?».

Bredeli var tydelig brydd og unngikk å svare, men Lersveen ga seg ikke. Etter et nytt spørsmål, fikk Bredeli nok og ba kollegaen om å gi seg.

Senere ble det også kjent at en annen TV 2-kollega på den tiden, Frithjof Wilborn, hadde sendt en e-post til kanalens ansatte og omtalt episoden som en skandale. Lersveen måtte til slutt beklage i en senere sending.

- Hvis du selvforskyldt lager rabalder, så må du leve med det. Det med Mia og Camilla var selvforskyldt, og det levde jeg med. Det er jo evigheter siden nå. Stikker du fram hodet, må du tåle at noen hakker litt på deg.

Øl og Henning Berg

Året før skapte Lersveen og kollegaene oppstyr på en annen måte i FotballXtra, da han sammen med Ivar Hoff, Erik Foss og Trond Sollied flere ganger skålte i øl under programmet. Dette gjorde de i anledning av at Kåre Valebrokk nylig hadde blitt ansatt som ny sjef i TV 2.

Ølet var riktignok alkoholfritt og spøken var myntet på Valebrokks berømte utspill om at gode journalister skal lukte av øl når de kommer tilbake fra lunsj, men humor er som kjent ikke alltid en enkel øvelse.

«Skål for nysjefen», sa Lersveen og hevet glasset. Deretter glødet sentralbordet på TV 2-huset opp som nesa til reinsdyret Rudolf.

Selv fotballforbundet ble koblet inn i saken.

Det falt heller ikke i god jord hos seerne da Lersveen i 2000 skulle intervjue Henning Berg på Gardermoen. Landslagsspilleren takket først nei til intervjuet, men reporteren la på sprang og fotfulgte den norske stjernen gjennom ankomsthallen og på vei ut mot flybussen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

OMSTRIDT: Ernst A. Lersveen er både elsket og hatet.

Berg var tydelig brydd.

«Nå må du skjerpe deg», raste Berg, men Lersveen ga seg ikke.

«Skjønner du det? Klarer ikke du å skjønne et nei? Har du problemer med å få et nei», freste den daværende Manchester United-stjernen.

TV 2-profilen var overrasket over Bergs krasse reaksjon, men fotballhelten fikk folket på sin side. De var selvsagt opprørt.

- Jeg er sikkert litt mer reflektert nå, enn da jeg sto midt oppe i det. Nå er det bare historier jeg har lagret langt bak i harddisken, og noen må faktisk minne meg på det for at jeg skal huske det. Jeg har ikke noe å si på at folk reagerte, selvsagt ikke, sier Lersveen om den turbulente tiden.

Radiomann

Lersveen vipper brillene ned fra nesen, pusser dem i en serviett og setter dem på plass. Han kikker på ny ned, så ut av vinduet og deretter bort mot bardisken og de brune båsene som strekker seg innover i lokalet.

- Hvordan startet du som journalist?

- Det har jeg ikke noe svar på, kommer det kontant fra 63-åringen.

- Jeg var fascinert av yrket, så det ble nå den veien jeg gikk. Hva skulle jeg ellers blitt? Nå er det vel ingen vei tilbake, konstaterer han.

Lersveen startet karrieren for Amtstidende i Halden, en avis som gikk konkurs i 1975. Senere jobbet han i Glåmdalen, før han startet i NRK.

For statskanalen jobbet han i Dagsnytt og så for Radiosporten.

LES OGSÅ: - Fortsatt i tvil om Johaug

- Dagsnytt er nok noe av det mest lærerike jeg har vært med på. Jeg fikk en god skole der. Jeg lærte at deadline kunne komme tidlig. Sammenlignet med hva de andre drev med på den tiden, i avisene, hadde vi deadline hver halvtime. Det gikk unna, forteller han.

Som radiostemme kommenterte han blant annet fotball og langrenn, og jobbet tett med folk som Svein «Matta» Mathisen og Håkon Brusveen.

- Det å jobbe i radio var en litt annen jobb. Der hadde vi evigheter med flate å boltre oss på. Der jobbet jeg mer sammen med andre, så det ble noe helt annet. Begge deler var jævlig kult og jeg har ikke et vondt ord å si om NRK. Jeg er glad for alle årene jeg hadde på huset der, sier Lersveen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

BRILLEPUSS: Ernst A. Lersveen under intervjuet med Nettavisen.

Som NRK-mann fikk Lersveen muligheten til å dra til USA i 1994, da Norge skulle spille sitt første fotball-VM på evigheter. Frode Thorshaug, som var produsent og tekniker i Radiosporten på den tiden, minnes at det ble en minneverdig tur for NRK-gjengen, på mange måter.

«Vi var fire stykker på tur. Matta, Harald Bredeli, Ernst og meg. En kveld, etter at Norge var slått ut, dro vi ut i Dallas for å spise. Jeg hadde kjøpt nye sko, fikk gnagsår, og kunne ikke gå tilbake. Da bestilte Ernst en karjol med fire hester i stedet for drosje. Det var ikke spesielt billig. Ernst gjorde det ikke alltid på det enkleste måten», minnes Lersveens tidligere kollega.

Lersveen humrer da Nettavisen gjenforteller.

- Akkurat det der, det husker jeg faktisk ikke, gliser han.

Det hører med til historien at gutta hadde fått seg litt innabords den kvelden og at en uheldig servitrise veltet et fat med øl i fanget på dem.

- Blir så selvoptatte

Det påfølgende året kapret TV 2 rettighetene til Premier League og både Lersveen og makker Svein Mathisen ble hentet inn av konkurrenten.

- Ja, vi ble henta. Det er kult å bli henta, sier TV 2-profilen.

- Det angrer jeg ikke på. Hvorfor skal man angre? Det har vært en eventyrreise å være med på. Det kommer nok til å bli den største delen av livet mitt og jeg har sterke følelser for TV 2. Jeg er glad og stolt over TV 2.

Med jobb i TV 2, økte også personfokuset. Lersveen og mange andre med ham ble plutselig kjendiser og allemannseie. Ikke så rart, i grunn, de dukket jo opp på skjermen hjemme hos folk flere ganger om dagen.

Dette på en tid da TV-mediet fortsatt var på høyden, Internett var kun for spesielt interesserte og sosiale medier fortsatt var et fremmedord.

- Det var den største forandringen. Alt ble mye mer personifisert. Som radiomann, kunne jeg gå ut av huset på Marienlyst, og det var ingen som kjente meg, men som TV-profil skjønner jeg at folk glaner litt ekstra på trikken, spesielt når de har sett meg på førstesiden av VG, sier han.

- Heldigvis var jeg så gammel da jeg begynte i TV 2, innbiller jeg meg, at jeg klarte å håndtere det de fleste rammes av når de starter der. Fordi andre er så opptatt av deg, blir du mer selvopptatt, også. Slik sett er det «farlig» å jobbe i fjernsyn, vi blir så jævlig selvopptatte. Men det er det vi skal levere som er viktig, det er ikke meg eller noen andre.

Debuten som TV-kommentator kom 23. september 1995. Wimbledon tok imot Leeds på Selhurst Park og Anthony Yeboah scoret hat trick. Et av ghaneserens mål i kampen, snakkes det fortsatt om på balløya.

«Ta scoringen og heng den opp på veggen», utbrøt makker Mathisen.

Målet til Yeboah vil nok aldri gå i glemmeboken, men det at telefonen til Lersveen ringte, midt under sendingen, var kanskje ikke like minneverdig.

Det var tidligere NRK-kollega Thorshaug som var på ferde. Han ville spille sine to kumpaner et lite puss på direkten og slo på tråden.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FRA RADIO TIL TV: Ernst A. Lersveen har jobbet med mye i media, både i avis, på radio og som programleder og reporter i TV.

- Det kan nok stemme, ja, det ligner meg. Det er fort gjort å glemme telefonen og da er det viktigste å ikke få panikk, det er ikke farlig. Folk blir ofte helt stive og får panikk om ting ikke er strømlinjeformet, men virkeligheten er ikke strømlinjeformet. Om det skulle ringe, eller om ditt eller datt skulle skje når du er live, ja, da er virkeligheten sånn og du skal gjengi virkeligheten. Men det var en dårlig jobb av meg å ikke skru av telefonen. Det stemmer nok at Frode ringte, ja. Faen, ta! sier Lersveen.

Lersveen lot telefonen være, og ringte opp igjen i pausen.

- Blir du noen gang satt ut?

- Jeg blir ikke så lett satt ut. Jeg synes det er så bra å være på rødt lys og får ikke panikk om det skulle skje noe, om jeg skulle stamme, eller hva som helst. Jeg lever fint med det. Livet går videre, uansett.

Vraket som kommentator

Utover 1990-tallet og 2000-tallet ble Lersveen én av TV 2s mest profilerte ansikt og han kommenterte både landslaget og Tippeligaen, samtidig som han ledet magasinet FotballXtra, tidvis til seernes store frustrasjon.

LES OGSÅ: - Blir noen tatt i doping, slutter jeg

I januar 2004 kom imidlertid sjokkmeldingen.

TV 2s sportssjef Bjørn Taalesen bekreftet at Lersveen var ferdig som kommentator i TV 2. Han skulle få andre oppgaver i sportsredaksjonen.

Taalesen uttalte at Lersveen hadde fått et for negativt image i folks øyne, et image sportssjefen mente det nesten var blitt umulig å forandre på.

«Ernst tar ofte standpunkter som seerne til tider har oppfattet som for harde», uttalte Taalesen, og kanskje ble det siktet til den gangen Lersveen nærmest var klar til å gi Nils Johan Semb «sparken» i pausen av en landskamp mot Wales. Norge snudde for øvrig kampen og vant.

- Herregud, dette er lenge siden, sukker Lersveen på Nettavisens spørsmål om hva som egentlig skjedde den gangen for 13 år siden.

- Det kan hende jeg var så kritisk at noen opplevde det som negativt. Det må jeg ta til meg. Jeg har ingen problemer med å bite meg i tunga på det.

Igjen endte han opp på forsiden av avisene.

- Det er ikke gitt at jeg skal drive og kommentere hele livet. Hvis de som bestemmer mener noe annet, så må jeg høre på det. Sånn er det.

- Har du noen gang følt deg uønsket i TV 2?

- Nei, aldri, svarer Lersveen kontant.

Han fikk være med i FotballXtra en stund videre - en jobb han for øvrig første gang trakk seg fra i 2002 på grunn av bråk rundt for store reiseregninger under OL i Salt Lake City - men gikk etter hvert over til en annen rolle i kanalen. Lersveen var ikke lenger en frontfigur, han ble i stedet reporter.

(artikkelen fortsetter under bildet)

MANGE AVISOPPSLAG: Ernst A. Lersveen er vant til oppslag i avisene.

Fotball ble med tiden byttet ut med langrenn.

- Jeg digger å gjøre begge deler, både kommentere og være reporter. Det er helt ærlig. Jeg tror det er mekanismen i denne TV-verdenen som får oss til å tro at det ene er mer viktig enn det andre. Det er det jo ikke.

- Jeg mener det er like viktig at jeg lager jævlig gode innslag. Det er minst like viktig som om jeg skulle kommentert to fotballkamper. Jeg hadde drevet med fotball en periode og da var det helt sikkert riktig at jeg skulle gjøre noe annet. Det trives jeg fantastisk godt med, sier Lersveen.

Rock & roll i USA

Lersveen trekker litt på skuldrene, kikker bort på Nettavisens utsendte og unnskylder seg. Vi har snakket sammen på inn- og utpust i over en time, allerede. Koppen med te er tom. 63-åringen trenger et toalettbesøk.

Når han kommer tilbake, benytter vi anledningen til å spore over på et nytt tema. Hva gjør egentlig Ernst A. Lersveen når han ikke er på jobb?

Han forteller ivrig at han liker å trene, helst jogge eller gå på ski. Han forteller om middager og vin med kona, og sin store lidenskap, musikk.

Lersveen finner fram ytterjakka og trekker fram en pose. Før han møtte Nettavisen hadde han vært på shopping. I posen har han to CD-er.

Ja, Lersveen er en CD-mann. Han viser fram to Rolling Stones-album; «Blue & Lonesome» og livealbumet fra konserten i Havanna.

- Det er en kontrast fra langrenn til rock & roll, humrer han.

Så forteller han om «det mest absurde han har vært med på»:

- Jeg var så gæren i fjor høst at jeg og kona dro til USA. Av alle ting jeg har gjort i livet, er dette det sprøeste. Vi dro til Los Angeles i oktober og kjørte så tre timer inn i ørkenen, til Palm Springs. Der ble det tre dager med rock & roll. Alle som spilte der var på min alder, eller eldre.

(artikkelen fortsetter under videoen)

Lersveen trekker fram Paul McCartney, Rolling Stones, The Who, Bob Dylan, Roger Waters og Neil Young. Vi lytter, og ikke minst, måper.

- Jeg var helt svimeslått hver eneste dag der, helt utslitt. Det var to fulle konserter hver dag. Rolling Stones og The Who har vært en viktig del av min musikkinteresse. Plutselig var de der, alle sammen, og Neil Young i tillegg. Det er noe av det mest magiske jeg har vært med på. Det var jævlig langt dit, men verdt det. Og det var jævlig mye penger som forsvant. Det er det mest absurde jeg har vært med på, faktisk.

Når 63-åringen og kona ikke rocker ut til gamle helter i USA, prøver de etter beste evne å utnytte den tiden de har sammen hjemme i Oslo.

- Jeg har jo familie, selv om det vel kanskje høres ut som en parentes. Det har sikkert vært opplevd sånn, også. Jeg vil skryte litt av kona mi, som har holdt ut med meg, en arbeidsnarkoman. Vi er flinke til å komme oss ut fra sofaen, oppleve noe sammen, være ute i naturen eller gå på konsert. Eller en god samtale over en god flaske vin på stamstedet, Enoteca i Bygdø Allé - de har byens beste betjening og en fantastisk atmosfære. Og hver sommer er det tre ukers sykkeltur i det germanske rike. Jeg jobber i TV, men må innrømme at jeg ser lite TV. Det er mye annet å oppleve.

- Arbeidsnarkoman, sier du?

- Jobben er en viktig del av livet mitt. Jeg er litt gammeldags og det skal mye til for at jeg hopper unna hvis det er noen jobber. Jeg er glad i å jobbe og det å skape noe synes jeg er kult. Det å sette sammen et innslag på 55 sekunder som er virkelig bra. Det har jeg stor glede av, svarer han.

- Hva sier kona til at du er så mye borte?

- Det tror jeg er helt uproblematisk. Jeg tror kanskje det er en lettelse å få være i fred fra meg. Reise har jeg gjort så lenge nå, så det har blitt en del av vårt liv - at jeg plutselig er borte. Hun reagerer ikke på det en gang, så det er ikke noe tema at jeg er borte, sier den erfarne TV-mannen.

- Arbeidsnarkoman er sikkert riktig. Som jeg sier til kona: «Det får du faen ikke gjort noe med nå». «Nå kan du gi opp», og det tror jeg hun har gjort.

- En farsfigur

De vi har snakket med som kjenner Lersveen godt, sier at han lever og ånder for jobben og de siste årene har det altså handlet om langrenn.

Journalisten har fulgt norske og utenlandske skistjerner nærmest i tykt og tynt for TV 2, både på samling, i konkurranse og under store mesterskap.

Det er det spesielt én utøver som har gitt reporteren mye glede.

Petter Northug, selvfølgelig.

- Han har betydd utrolig mye. Langrenn var lenge en traust idrett, i form av at det stort sett handlet om «inn og ut av skogen». Det har ikke vært så mange rock & roll-stjerner i langrenn, mener Lersveen.

- Så kommer det én som er så stor i kjeften at han knapt klarer å holde munnen igjen etter at han kommer i mål. Han snakker om seg selv, og andre, på en måte vi ikke har vært vant til tidligere, fortsetter han.

Langrenn har alltid stått sterkt i Norge, men TV 2-profilen mener likevel at Northug har endret interessen for idretten på en helt unik måte.

- Folk klarte ikke å være likegyldig til ham. Enten var de irritert over ham i lunsjen, på hvordan han hadde oppført seg, eller så digget de ham. Han var med å skape hele den voldsomme interessen, den eksplosjonen.

- Det er sikkert mange som mener jeg er oversjarmert eller overbegeistret for Petter, men han har betydd utrolig mye. Han har faktisk gått fort på ski, også, ikke bare vært en figur. Han er en seriøs og god skiløper.

(artikkelen fortsetter under bildet)

PREMIER LEAGUE: Ernst A. Lersveen var blant kommentatorene da TV 2 for første gang kjøpte rettighetene til englesk fotball.

Få har vært så tett på Northug som Lersveen.

- Jeg har vel vært en farsfigur for ham, spøker TV 2-profilen.

- Nei, da, jeg har hatt en god tone med Petter. Han har bikket tretti år nå og preges av det. Det er annerledes å være 20 år, på den tiden var Petter helt vill, men han har utviklet seg mye som menneske. Det er artig å ha vært med på den reisen og se utviklingen hans som menneske og skiløper.

Holdt 17.-maitale

I 2013 inngikk de to et veddemål. Begge tippet hvilke plasseringer Northug skulle få på de ulike distansene i Tour de Ski og i VM.

Det endte med åtte riktige til Northug og seks til Lersveen. Taperen måtte ut med 10.000 kroner og måtte også holde 17.-maitale i Mosvik.

- Det er riktig. Hevnen skal komme, sier Lersveen med et stort glis.

- Jeg var i Mosvik og holdt 17.-maitale. Det er ikke alle forunt, selv om det skjedde på litt merkelig vis. Petter elsker jo å vedde, han vedder på alt. Men det var hyggelig å holde tale, jeg har vært i bygda der mange ganger. Jeg vil si det var en opplevelse for livet, faktisk, innrømmer Lersveen.

Lersveens forhold til Northug har imidlertid også skapt reaksjoner.

Da TV 2-reporteren under VM i 2011 sto sammen med skiheltens daværende kjæreste, Rachel Nordtømme, og så Northug vinne VM-gull i Holmenkollen, var det mange som mente reporteren var for «tett på».

Lersveen fikk på ny store oppslag i avisene.

«Det blir for tett. Lersveen går inn i rollen som venn, i stedet for å bevare en kritisk distanse til hva han skal rapportere om», raste fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen, til VG.

- Jeg fikk for øvrig en veldig hyggelig melding fra Rachel her om dagen, skyter Lersveen inn og skjønner raskt hvor vi er på vei.

- Om jeg har vært for tett på? Det får andre bedømme. Det jeg vet, er at hvis du kommer for tett på Petter, så smeller det. Han sier ifra om det er noe han reagerer på. Jeg har ingen problemer med å stille han tøffe eller ubehagelige spørsmål og føler vi har respekt for hverandre. Han har gitt meg mye moro og jeg har humret mye sammen med Petter.

Femmila og Rekdal

Når Nettavisen ber Lersveen om å se tilbake på et langt liv som journalist, og trekke fram sin største opplevelse, er det nettopp Northug han nevner.

(artikkelen fortsetter under bildet)

EN KOPP TE PÅ «LOMPA»: Nettavisen møtte Ernst A. Lersveen i Oslo.

- Da Northug gikk i mål som vinner på femmila i Oslo-VM, trodde jeg det var det største. Det var så mye opphaussing i forkant, så mye folk, det var helt sjøvilt å være der. Akkurat der og da trodde jeg det var det største, som opplevelse, ikke nødvendigvis prestasjon, minnes Lersveen.

- Petter møtte meg på natta, løftet meg opp i været, i en slags gledesrus og sa «nå er det 365 dager til neste femmil». Da var alt helt magisk.

Fire år senere skulle Northug endre Lersveens oppfatning.

- Da han klarte å rote seg til å vinne femmila i Falun (2015), etter den fyllekjøringa, da tenkte jeg at dette er ikke mulig. Jeg sto bare og måpte. Med hele det bakteppet som var, så kommer han tilbake og gjør nesten rent bord ... det var et voldsomt øyeblikk, innrømmer Lersveen.

- Hva med fotballen, noen høydepunkter der?

- Jeg synes det var svært da Kjetil Rekdal scoret på Wembley i 1993, da Norge spilte uavgjort. Rekdal kunne stått der fra da og fram til nå, og ikke fått til det samme. Det husker jeg godt. Drillo kom inn der med bærepose og pæler, og alt det. Jeg er kjempeheldig som har fått være med på slikt.

Det var for øvrig da han kommenterte VM-kvalifiseringen før 1994 at Lersveens stemme ble foreviggjort i norsk fotballhistorie. I sangen «Alt for Norge», som ble utgitt før VM i USA, er det han som har de berømte ordene: «Et kjempeskudd. Norge er oppe i 2-0. Et mål for evigheten».

- Det stemmer. Tenk at vi skulle hevde oss i fotball. Se hvor langt det er fram til et fotball-VM nå, og da dro vi til USA, det er helt ...

Da vi spør TV-veteranen om den største nedturen, får han fort en alvorlig mine i ansiktet. Som allerede nevnt har Lersveen vært sentral i dekningen av de to dopingsakene mot Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug, og han legger ikke skjul på at det har vært krevende og opprivende.

- Det har sikkert vært mange skuffelser, men den største nedturen står vi midt oppe i nå. Det som har skjedd norsk langrennssport er bare så trist. Selv om det ikke er noe bevisst doping, ikke et gram, så er de to sakene så ødeleggende for norsk idrett. Det er den største nedturen. Hva blir vel et baklengsmål, sammenlignet med dette? Det er jo ingenting.

LES OGSÅ: - De ser på meg som en møkkamann

- Kom deg hjem

Lersveen føler seg trygg på at det fortsatt er både oppturer og nedturer i vente for ham som journalist, men hverdagen har endret seg dramatisk. TV 2 sliter økonomisk og har vært gjennom tøffe kutt den siste tiden.

- Livet må gå videre. Livet til TV 2 må gå videre, mener Lersveen.

- Hvordan har du opplevd alle disse kuttene?

- Jeg forstår at det er leit for de som må ut. Samtidig ser jeg at de som er satt til å lede dette her, må ta grep. Kanskje burde grepene vært tatt før, men det har jeg ikke nok kunnskap til å uttale meg om. Det er ubarmhjertig og ubehagelig og jeg ser fram til at denne helvetes prosessen skal bli ferdig. Den har vært energitappende for bedriften.

(artikkelen fortsetter under bildet)

TENKER IKKE PÅ FRAMTIDEN: Ernst A. Lersveen har et avslappet forhold til det å én gang gå av med pensjon.

- Jeg opplever det nok litt annerledes enn mange andre. Mens de står midt oppe i det, står jeg midt oppe i andre problemer, i snøen.

Vi prøver å ymte frampå om at Lersveen nå er 63 år, at pensjonsalderen nærmer seg og at det snart kanskje kan være på tide å trappe ned.

- Du er jo en godt voksen mann nå, Ernst ...

- Jeg blir ikke fornærmet, uansett hva du sier, så det er bare å fyre løs.

- Du nærmer deg pensjonsalder. Kommer du til å trappe ned?

- Jeg synes det er artig å jobbe, så jeg skyver alt sånn foran meg. Jeg klarte å si til kona da jeg startet i TV 2: «Tenk så fint, jeg kommer helt sikkert til å jobbe mindre». Jeg skal ikke spørre henne hvordan det har fungert.

- Jeg er avslappet, til tross for turbulens både ute på jobb og der jeg jobber. Jeg har ingenting å klage på, men hvor lenge jeg skal jobbe? Det aner jeg ikke. Det er det heller ikke jeg som bestemmer, sier han.

Én ting har likevel veteranen klart for seg.

- I det øyeblikket jeg føler jeg går i veien, da slutter jeg ikke om to dager, da slutter jeg der og da. Men den følelsen har jeg ikke ennå. Jeg skal ikke bli en bestefarsskikkelse som går i veien. Hvis jeg ikke klarer å se det selv, håper jeg noen andre sier at jeg må komme meg til helvete ut. Kom deg hjem, vi vil ikke ha deg her!

ALDRI ONDSKAPSFULL: Ernst A. Lersveen mener han sikkert har sagt mye dumt, men er klar på at han aldri vært ondskapsfull.

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere