RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Navnet skjemmer ingen...

Sist oppdatert:
Intet er hellig, og synden er kommet for å bli.

Selvfølgelig er det noen som synes det er morsomt at Olivier Occean – av alle – scoret det første målet på Color Line stadion i Ålesund. Andre synes det er minst like bemerkelsesverdig at et idrettsanlegg får navn etter et firma eller et selskap som har bidratt med penger til byggingen. Er dette veien å gå eller et kritikkverdig knefall for storkapitalen og selskaper som ønsker å bedrive merkevarebygging og profilere og markedsføre seg via fotballen?

I Italia er fotball viktig. De gamle helter nyter respekt til den dagen de ikke lenger er i stand til å dytte ballen over krittlinjen. Og arenaene bærer udødelige yndlingers navn. Selv om Luigi Ferraris og Giuseppe Meazza også har andre og mer folkelige kallenavn – etter opprinnelse, funksjon eller områdene banene ligger i. Det er San Siro, Stadio delle Alpi og Stadio Olimpico – for sikkerhets skyld utstyrt med en marmorsøyle til minne om Il Duce utenfor. Og det er Stadio Communale. Fra den gangen fotballen var et offentlig fellesanliggende – som det langt på vei og til denne dag også har vært hos oss. Takket være tippemidler og statlige overføringer. Indirekte har fotballanleggene vært finansiert av deg og meg og alle dem som har satset penger på tipping og lotto og det som verre er. Sånn er det bare delvis i de rike onklers og de spandable sponsorers tidsalder.

Noen sportsjournalister er så gamle at de husker innføringen av draktreklame, en styggedom som fikk frem tusjpennene i redaksjonslokalene. Møysommelig ble søndagskveldene brukt til å slette firmanavnene på spillernes trøyerygg. Og en holdt på å vri av seg tunge og pekefinger for å slippe å si og skrive Tippeliga og Coca cola-cup da disse begrepene ble tvangsinnført etter lukrative NFF-avtaler. - But you better keep swimming or you’ll sink like a stone, som Bob Dylan så treffende formulerte det i The times they are a-changing...

For i andre land er uviljen svakere og forholdet til sponsorpraksisen mer avslappet. En griper seg for eksempel i å undres over at de samme spanske håndball-lagene dukker opp til europacup-kamper mot våre beste under stadig nye navn. I Østerrike har Casino overtatt for Memphis i mange av klubbnavnene. Her hjemme ville vel politikerne forbudt begge variantene – i trygg forvissning om at både gambling og røyking fører like lukt i fortapelsen. Poenget er: Intet er hellig, og synden er kommet for å bli. Om Reebok Stadium er bedre eller verre enn St. Mary’s, blir en smaksak. Verken joggesko eller navn som assosieres med ydmyke bønner i katedralen garanterer frelse eller fribillett til den evige lykke.

Så vi får leve med at Tippeligaen heter Tippeligaen, at draktreklamen er godt synlig – noen vil si iøynefallende – både på tv-skjermen og i aviser og blader og at Ålesunds nye praktarena enn så lenge heter Color Line stadion. Så får en ta problemene som de kommer når Fjordline eller noen andre sluker de spandable fergeaktørene vi trodde var hjemmehørende i Kristiansand og selskapet slettes av firmaregisteret. For oss andre er det nemlig betydelig mer bekymringsfullt at politikere og næringsliv i større byer med rikere fotballtradisjoner sitter paralysert og handlingslammet og ikke får fortgang i planene med å etablere tidsriktige arenaer med fullverdige fasiliteter tilpasset moderne menneskers krav og behov. Så fikk de nå kalle anlegget akkurat hva de ville – og gjerne la en av gjestene score det første målet!


Davy Wathne

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere