RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Så ofte doptestes sykkelstjernene

Sist oppdatert:
I fjor ble det ble gjort store forandringer i sykkelsportens eget testregime.

Sykkelsporten har pådratt seg et dårlig dopingrykte gjennom flere skandaler de seneste årene.

Allerede før vi har kommet ut i mars i år har flere dopingsaker rammet idretten, de fleste er gamle saker som endelig har blitt avgjort.

Så stort har problemet vært at den norske representanten i styret i den internasjonale olympiske komite (IOC), Gerhard Heiberg, gikk ut i media og sa at det var fare for idrettens fremtid i OL om dopingskandalene ikke snart tok slutt.

Dette reagerte flere, blant annet den norske sykkelpresidenten Harald Tiedemann Hansen, sterkt på, da de mente at det ville være å straffe en idrett for å ta tak i problemene. Argumentet var at sykkelsporten er ledende i antidopingarbeidet.

Les også:- Heiberg er gammel og senil

Men hvor ofte testes egentlig de store sykkelstjernene?

Liten økning i antall dopingprøver
Det gir rapporten til CADF (Cycling Anti-Doping Foundation), som kom ut på fredag, svar på.

CADF er sykkelsportens interne antidopingorganisasjon, og ble opprettet av det internasjonale sykkelforbundet (UCI) i 2008 for å ta opp kampen mot dopingsynderne i sykkelsporten. Organisasjonen har trappet opp kampen med økt styrke siden den gang, blant annet gjennom oppfølgingen av blodpassene.

I rapporten, som gjelder for alle disipliner innenfor sykkelsporten, kommer det frem at det har vært en beskjeden økning i antall dopingtester mellom 2010 og 2011.

I 2010 ble det gjennomført 13019 dopingtester i regi av CADF mot 13057 i 2011. Det er en økning på knappe 0,3 prosent.

Det som derimot er verdt å legge merke til er at det har blitt en stor forandring i måten testene blir utført. CADF deler nemlig inn sine tester i tre grupper: dopingtester tatt i forbindelse med konkurranser, dopingtester tatt rett før konkurranser og dopingtester tatt utenfor konkurranser.

Mellom 2010 og 2011 har det vært et stort fall i dopingtester tatt rett før konkurranser. Reduksjonen er på 34 prosent. Det har derimot vært en økning både på tester i konkurranser (omtrent 5 prosent) og utenfor konkurranse-tester (omtrent 6,6 prosent).

CADF mener at denne forandringen vitner om en mer intelligent og målrettet måte å foreta dopingtester på.

- Jeg er veldig godt fornøyd med resultatene i denne rapporten. De viser at vi er blitt mer effektive, og demonstrerer verdien av en målrettet og helhetlig tilnærming, uttalte sjefen i CADF, Francesca Rossi, i forbindelse med fremleggingen av rapporten.

Omfattende blodpass-system
Det er også interessant å se på tallene for de biologiske passene, som har vært i vinden i det siste, etter at Yoann Offredo nylig ble utestengt som følge av tre brudd på meldeplikten.

Les også:Frankrikes nye stjerne utestengt

Også i blodpasset har det vært en reduksjon i antall dopingtester rett før konkurranser, mens det har vært en økning i tester både rett etter konkurranser og utenfor konkurranser.

Av de drøye 13000 dopingtestene som ble foretatt i 2010 og 2011, sto prøver tatt med tanke på blodpassene for 8660 dopingtester i 2011, mot 8346 året før. Det gir en økning i dopingprøver tatt med tanke på blodpassene på drøyt 3,76 prosent.

Antall ryttere som var en del av blodpass-systemet gikk opp til 955 i 2011, fra 848 året før.

- Jeg har troen på blodpasset som en del av strategien i kampen mot doping. Det kan helt sikkert utvikles og bli enda bedre, men det er en fin start, og fungerer nok som et foregangstiltak i sykkelsporten.

- Samtidig er det nok mulig å manipulere blodpasset også. Så lenge man ikke har for store svingninger i verdiene vil man ikke bli tatt. Men som et middel for å målrette testingen fungerer det nok fint. Jeg har blant annet hørt ryttere som forteller at dopingjegerne kun tester en eller to ryttere på laget når de besøker treningsleirer, sier Mads Kaggestad til procycling.no.

Dyrt for sykkellagene
TV2s ekspertkommentator understreker at han ikke er noen ekspert på området, men mener det er viktig at det testes mye, og at han regner med at UCI konsulterer seg med eksperter for å sørge for at testene de utfører er mest mulig effektive.

- Vi må huske på at kampen mot doping fortsatt er ung. Den startet tross alt ikke for alvor før etter Festina-skandalen (1998, red. anm.), minner Kaggestad om.

Testingen denne rapporten gjør rede for, finansieres av sykkelsporten selv, da i hovedsak av de profesjonelle sykkellagene.

Til sammen betalte sykkellagene 4.425.000 sveitsiske franc (ca 27.582.500 norske kroner) til CADF i 2011. Det utgjør omtrent 66 prosent av alle kostnadene tilknyttet testregimet.

Resten av bidragsyterne er UCI, rytterne og arrangørene.

PS: Tester fra andre antidopingorganisasjoner kommer i tillegg til tallene fra CADF.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere