RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: donkr.com

Slik lurer du pokergærninger

POKERBLOGG: Andreas Høivold fikk storfisk på kroken. Her leser du hvordan.

CARDIFF, WALES: Etter å ha vært i Wales noen dager og spilt et par sideeventer uten hell så skulle det i går endelig være klart for hovedturneringen her nede. Det så jeg selvsagt frem til. Jeg klarer av en eller annen grunn ikke å få opp tenningen nok til sideeventene. Her har jeg klart noe å jobbe med. Dog har ikke alt vært svart. Det har stilt 60-80 stykker i hver event og jeg har kommet til bordet før finalebordet hver gang, men derfra har det vært full stopp. Verste farvel var med 99 mot 99 der vi var all-in preflopp. Han fikk selvsagt flush!

Men nå var det klart for hovedturneringen og dag 1A. Antallet som stilte til start var ganske skuffende, bare 49. Nå pleier det alltid å komme mange flere til dag 1B, ofte over dobbelt da, men uansett litt skuffende. For min del er dette bare en fordel. Jeg liker variasjon av antall spillere på bordet med de justeringene man da må ta. Det er faktisk litt morsomt å høre hvordan andre begynner å klage når vi plutselig må spille 7 mann på bordet. For de som ikke har spilt mye poker så høres det ikke så forskjellig ut å spille 7 eller 9. Men det er stor forskjell. Spesielt for de som vet å utnytte det. Ganske mange av de andre justerte ikke spillet i det hele tatt. Men jeg spilte mange flere hender de gangene vi var nede på 6-7 spillere.

I starten av disse turneringene har de alltid ledige plasser på sete 8 og 9 for eventuelt sene registreringer. Man kan registrere inntil 2 timer etter start. Derfor begynner vi med 7 normalt. I går var også sete 7 ledig fra start på mitt bord, og derfor måtte jeg rett på jobb med en gang. Normalt sett vil jeg ta det rolig i starten, men med 6 mann på bordet så går ikke det.

Jeg spilte nesten halvparten av hendene og de andre begynte fort å mumle om at jeg var en anelse aktiv. Det er noe jeg er vant med og jeg synes bare det er morsomt.

Vi startet som vanlig med 10.000 chips og blinder 25/50.

Dessverre så slo mitt høye aktivitetsnivå litt tilbake på meg, og jeg måtte legge et par ganger på kontra.

Jeg var nede på 9k når jeg i lilleblind fikk knektepar. Det var kast rundt til knappen som gikk til 150. Han var den nest mest aktive på bordet, og spilte ganske tøft. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke involvere meg for mye med han, men nå hadde jeg kort til å gjøre det. Jeg gikk til 450, storeblind kastet og knappen synte. Flopp 8-8-5 med to spar. Helt ok flopp i utgangspunktet og jeg bød ut 550. Knappen gikk til 1350. Auda. Litt skummelt dette, men jeg trodde jeg fortsatt var best og synte. Turn en rød treer. Han bød ut 1600. Jeg trodde fortsatt jeg var best og synte igjen. River spar 7. Skummelt. Her vurderte jeg å by i front for å stoppe bud fra ham med eventuell åtter eller overpar. Men jeg kom frem til at han sannsynligvis ikke ville by med disse hendene uansett og checket derfor. Nå bød han ut 4100. Jeg satt bare med 5600 bak og dette var slitsomt! Jeg angret nesten på at jeg involverte meg med han jeg hadde sagt til meg selv jeg skulle holde meg unna fra starten. Men som nevnt: Jeg trodde ikke han her ville bydd med par over knekter (som han kunne slowspilt preflopp). Åtter var tvilsomt og kunne også fort ha blitt checket. Men så var det denne fordømte flushen da. Den kunne han ha. Men det var noe som sa meg at han bløffet. Jeg kunne ikke helt sette fingeren på hva, men han virket usikker. Jeg hentet synet fra kjelleren og det var med stor lettelse jeg så at han bare kastet kortene. Han var på en ren bløff! Superstart for min del!

Så skulle jeg spille en litt spesiell pott. Jeg fikk 10-10 på knappen. Det var familiepott på gang fremt til meg. Jeg gikk til 250. Kun en synte de 200 ekstra, Allan Mclean. Allan er en gammel luring som er helt uforutsigbar. Han er rundt 70 år og i motsetning til de fleste andre godt voksne spillere så gjør han moves som selv 20 år gamle nettproffer ville blitt sjokkert over å se! Han har flere feil i spillet sitt, spesielt preflopp. Men han spiller så hardt etter flopp at han alltid må respekteres. Han kom forresten på 2. plass i sist GUKPT i Luton og han har spilt inn rundt 5 millioner kroner i turneringer.

Tilbake til potten. Floppen kom Q-10-9, alle kløver. En litt skummel, men også spennende flopp. Allan checket og jeg bød ut 350 som ble synt. Turn var en rød firer. Han checket igjen og jeg bød 700. Han gikk til 2000. Au. Dette likte jeg ikke! Det er ganske mange hender som slår meg her, men jeg kan ikke kaste i tilfelle paring i bordet. Jeg synte og fikk se spar 5 på river. Nå bød han ut 2500. Potten var nå på over 8000, og jeg måtte ut med 2500. Var det verdt det? Jeg var veldig i tvil. Men han kunne ha hender som K-Q/Q-J med kløver eller Q-10/Q-9/10-9 eller sågar 9-9. Det endte med at jeg synte og han viste opp 6-3 i kløver. Sukk! Jeg er litt usikker på om jeg burde spilt denne potten annerledes. Jeg var nesten tilbake på startstack, men bekymret meg ikke så veldig.

Det gikk ikke lang tid før bordet ble splittet. Vi var nå tilbake på 9-mannsbord og jeg måtte stramme inn. Det var heller ikke så vanskelig da jeg overhodet ikke fikk kort. Dog vant jeg en del mindre potter med aktivt spill, så jeg gikk til pause etter to timer med 13k. Helt ok med tanke på den store potten jeg tapte.

Korttørken fortsatte etter pausen. Jeg spilte en del hender, men tapte litt for mye på å slå litt for hardt et par ganger. Men heldigvis vant jeg noen mindre potter. Det var i stor grad slik at jeg seilte mellom 10 og 15 tusen i chips. Jeg jobbet meg sakte opp og bløffet bort et par tusen. Ikke helt bra, men når man overhodet ikke får kort så kan man enten bare sitte og se på eller så må man bløffe. Som spiller faller jeg som regel inn under siste kategori.

På nivå 4 (100/200) så åpnet knappen, en spiller med nick Daddymac på Ladbrokes, til 600 i min lilleblind. Han hadde doblet tidlig og hadde nå 25k. Jeg så ned på A-Q og rehøynet til 1700. Daddymac gikk direkte all-in. Jeg tok opp chipsene for å syne, men snudde i luften. Hva ville han gå all-in med her? Han spilte ganske stramt. På grensen til veldig stramt, faktisk. Jeg klarte ikke å sette han på en hånd, men kom frem til at jeg i beste fall hadde en coinflip her. Enten hadde han par eller så hadde han A-K. I alle tilfeller så bestemte jeg meg for å ikke satse hele turneringen med denne hånden og kastet. Han sa etterpå at han hadde A-K i ruter. Jeg tror det stemte, så da var det ikke verdens dummeste kast jeg gjorde.

Det skjedde ikke så mye mer før middagspausen som jeg gikk til med 15k. Jeg var fortsatt over snitt, og jeg var ganske fornøyd med å ha økt stacken nesten helt uten gode kort.

Etter middagspausen skulle det bli bedre! Jeg fikk en del gode hender, men dessverre lite action på dem. Det gjorde uansett at jeg fikk mer chips og jeg var fornøyd.

Vi hadde en spiller på bordet som spilte over halvparten av pottene. Han var ikke i stand til å kaste med litt treff, og jeg hadde ventet i noen timer på å få en hånd mot ham. Han satt helt på motsatt side av bordet i forhold til meg. Rett etter han satt tidligere nevnte Allan Mclean, som synte mange av hans oppspill eller limpet etter ham.

I denne løse spillerens lilleblind fikk jeg K-Q i hjerter på nivå 5 (150/300). Lett høyning til 750. Den løse og Allan synte. Floppen kom K-Q-5 rainbow. Sikle! Det var check til meg som bød 1200. Begge synte! Mer sikle! Turn en sjuer. Check til meg igjen som nå bød 2400. Begge kastet fort. Nå trodde jeg at jeg endelig skulle få han på kroken, men nei. Uansett en veldig grei pott til meg.

Jeg fortsatte med ganske aktivt spill og det gikk ganske bra. Ingen store potter, men mange små. Det er sånn vi liker det. Lav risiko og rolig økning er for min del viktigste oppskrift for at en turnering skal gå bra. Til pause etter nivå seks hadde jeg jobbet meg opp til 21k. Snittet var 18k, så dette var helt greit.

På nivå 7 (300/600, ante 25), så skulle jeg fortsette med høy aktivitet. Jeg koste meg der jeg høynet litt for ofte og spilte litt for mange potter.

Jeg spilte på nesten 25k da Antoni Romanello (broren til Roberto Romanello) høynet fra UTG til 1650. Han hadde snaut 10k i stacken etter å ha tapt et par potter. Jeg så ned på 7-7 på knappen. Her kan både kast, syn og høyning forsvares. Jeg valgte det siste, til 5000 denne gangen. Det var kast til Antoni som gikk all-in. Ikke helt uventet, men jeg hadde selvsagt håpet på kast. Jeg måtte syne snaue 5k til, selvsagt. Han viste opp A-A. Ikke helt det jeg hadde håpet på, kan man vel si. J-9-6 i floppen ga meg visse håp. En styggfin sjuer på turn ga meg veldig mye håp, og en blank river gjorde at jeg vant potten. Jeg fikk litt vondt inni meg. Jeg har sittet for mange ganger på andre siden i disse situasjonene, og hadde medfølelse mer enn noen aner! På en mindre fin måte hadde jeg økt stacken til 35k. Alt så bra ut!

Her burde jeg nok vurdert å roe ned. Og det gjorde jeg. Jeg kastet faktisk A-8 i ruter UTG et par hender senere. Litt stolt av meg selv der!

Men det varte ikke lenge. I min storeblind var det han løse som limpet inn først. Så fulgte Mclean og Daddymac i lilleblind. Jeg så ned på 3-3 i storeblind. Her kunne jeg checket og fått en gratis flopp. Men det var allerede ganske mye mer eller mindre gratis chips i potten, så jeg høynet til 5000. Det ble kast rundt og han løse mumlet et eller annet i duren av "This guy got more fu**ing moves than...". Jeg kunne ikke annet enn å smile.

I utgangspunktet skulle vi spille 9 nivåer. Men det ble bestemt at spillet skulle stoppes hvis vi kom ned til 18 spillere. Og vi skulle gå til to bord med 20 igjen så vi skulle slippe å spille 6-mannsbord. En avgjørelse sterkt i min disfavør, men la gå. De andre på mitt bord jublet av en eller annen grunn når de fikk høre dette.

Det gikk ikke så lang tid før vi var 20 igjen. Eller rettere sagt 19 da to røyk mer eller mindre samtidig. Dessverre var han ene av dem han løse på mitt bord som ikke klarte å legge A-J på A-9-3 bord og møtte Mcleans 9-9. Det ble en monsterpott på godt over 50k!

Vårt bord ble heldigvis bordet med 9 spillere. Han ene på bordet mitt, Stephen Pearce, gikk all-in i første hånden med rundt 7-8k. Vi spilte på blinder 400/800 (50 ante), så det var helt ok. Han fikk kast og viste opp 7-2 off. Videre opplyste han om at han ikke skulle gå videre til dag 2 med mindre enn 15k. Greit nok. Nå var det om å gjøre å få en superhånd. I neste hånd høynet en spiller før han og igjen gikk Pearce all-in. Han andre synte med A-10. Pearce viste opp K-9. Pearce traff kongen og spilte nå på rundt 22k. Her kunne han selvsagt ha roet ned da han var over de 15k han hadde nevnt som minimumsgrense for å komme tilbake til dag 2. Men nei!

Allerede i neste pott skulle han spille. Han sa han hadde den beste hånden av dem han hadde hatt på slutten og sa videre han skulle gjøre en normal ting. Han høynet til 3k og oppfordret alle til å syne. Det var kast rundt til meg på knappen. Jeg hadde J-9 i hjerter. Normalt et kast, men her var det mulighet for stor pott og J-9 i hjerter har potensial. Så jeg synte. Høyning her var selvsagt helt uaktuelt. Floppen kom J-9-2. Han begynte å skyve ut chipsene og annonserte all-in. Jeg sa call så raskt at han nesten falt av stolen. Han viste opp Q-J. En åtter på turn ga han flere outs, men en ny knekt på river satte spikeren i kiste til Pearce. Og jeg fikk dagens vakreste pott.

Noen vil kanskje hevde at å syne her med J-9 suited var løst. Men jeg syner ikke her for å vinne 4-5 tusen i potten, men for å vinne over 20k fra en "galning".

Denne potten satte punktum for dagen da vi nå bare var 18 igjen.

Jeg sluttet dagen med 65.700 og var med det helt øverst på listen over de med mest chips. Dette var jeg selvsagt særdeles godt fornøyd med! Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Andreas

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere