Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
UTSLITT: Omtrent slik så Frederik Wilmann ut da han sovnet på hotellrommet under sin første samling med Joker Bianchi-laget. Dette bildet er tatt under årets samling på Mallorca.
Foto: Team Joker Bianchi
På samling sovnet Frederik Wilmann med hjelmen på hodet og skoposer på beina.
Syklister opplever mer enn de fleste andre gjennom lange, innholdsrike sesonger. De reiser mye, konkurrerer ofte og gjør det gjerne med livet, eller i hvert fall helsa, som innsats.
Under det pågående sykkel-VM i Mendrisio lar vi noen av Norges mest profilerte syklister fortelle de verste sykkelhistoriene sine.
Femtemann ut er Frederik Wilmann fra Team Joker Bianchi:
Les også: Nordhaugs
verste intervju
Les også: Kristoffs
verste intervju
Les også: Gabbas
verste intervju
Les også: Arvesens
verste intervju
VERSTE VELT? - Da jeg brakk kragebeinet under et ritt i nærheten av Düsseldorf i 2005. Jeg holdt stor fart, det skjedde en oppbremsing i feltet, jeg kom borti bakhjulet til han foran meg og veltet ut i grøfta. Ettersom det var like før mål, tror jeg vi holdt 70 kilometer i timen. Det var 4-5 stykker som ble dratt med i den samme velten.
VERSTE SANG? - Jeg er ikke så veldig glad i jazz. Det er ikke min type musikk.
VERSTE KLATRING? – Det er en liten kneik på «Byneset-runden» som alltid kommer på et ubeleilig tidspunkt. Den er ikke lang, men veldig bratt. Det er også en veldig bratt bakke på Gran Canaria. Vi pleier å kjøre opp fra San Nicolás. Det er en lang bakke på et par mil. Halvveis oppi bakken tar man av rett før en tunnel. Oppover der møter man rett og slett veggen. Jeg har vel kjørt den et par-tre ganger og blir like overrasket hver gang.
VERSTE JULEGAVE? - Jeg har aldri vært begeistret for myke pakker. Fram til jeg var 18 år var det alltid en liten nedtur å få klær.
VERSTE TRENINGSLEIR? - Under mitt første år som Maxbo Bianchi-rytter kom jeg svært dårlig forberedt på treningsleir. Jeg hadde trent dårlig hele vinteren og manglet grunnlaget. Vi kjørte ut fra Arenal (rett utenfor Palma, Gran Canaria) og kjørte oppover en 3-4 kilometer lang bakke. Selv om bakken var ganske slakk, satt jeg med 190 i puls og ble trillet fra av de andre ryttere. Gino (van Oudenhove) satt i bilen bak og forsøkte å pese meg oppover bakken. Jeg ble nødt til å sitte på hjul hele den uka, selv om formen ble bedre underveis. I starten var jeg helt ferdig etter hver eneste økt. En dag kom jeg tilbake til hotellet og sovnet før jeg fikk tatt av meg hansker, hjelm, sko og skoposer. Jeg sov i to timer og våknet opp fordi det var så kaldt. Jeg var gjennomvåt. I senga ved siden av satt Christoffer Myhre og leste i bok, mens han bare fliret av meg. Det var 10-12 tøffe dager, kan man si.
VERSTE RITT? - Ungarn Rundt. Dette syklet jeg også for 5 år siden, under debutsesongen i Team Maxbo Bianchi. Det var et j**lig løp: Dårlig hotell, dårlig mat, dårlige løyper og elendig organisering.
VERSTE FLYTUR? – Til Amsterdam. Vi skulle bare mellomlande, men kom borti et voldsomt uvær. Vi var blant de siste flyene som ble tatt ned. Etter oss var flyplassen stengt i seks timer. Det skjedde i en periode da jeg ikke var spesielt glad i å fly. Rett etterpå kunne selv den minste turbulens gi meg svettetokter.
BONUSSPØRSMÅL: - Gabriel Rasch har tipset oss om en svett flytur til Luxembourg, husker du den?
BONUSSVAR: - Den husker jeg godt. Men vi fløy nok nærmere 45 minutter i lav høyde før vi landet. Jeg skjønte ingenting. Det var turbulens hele veien og de andre rytterne satt og lo av meg. Det går bedre med flyskrekken nå. Heldigvis.
Sjekk siste sportsnytt her!
Her finner du nyheter om
sykling!