RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Scanpix

Det flamske korstoget

Sist oppdatert:
Brostein, blod og tårer: Flandern Rundt er tøffest i klassen blant klassikerne.

Siden starten i 1913 har Ronde van Vlaanderen (Flandern Rundt) blitt arrangert 91 ganger - i dag er den belgiske brosteinsklassiskeren kjent som verdens hardeste endagersritt.

- 1913 var Flandern Rundt en slank, liten pjokk. Nå har den vokst seg til en kjempe, uttalte initiativtaker Karel van Wyendaele inne i sitt siste leveår i 1961.

- Som Tour de France
I 2008 oppsøker rundt én million mennesker veikanten langs de 255 kilometerne mellom Brügge og Merbeeke.

Dag Otto Lauritzen var selv en dreven klassikerrytter. I 1997 vant han Rund um den Henninger Turm i Frankfurt. Han har flere topp ti-plasseringer fra Gent-Wevelgem, Liège-Bastogne-Liège og La Fleche Vallonne - tillegg til 3. plass fra Flandern Rundt.

- Hvor viktig er det for proffsyklister å vinne et slikt ritt?

- Å vinne disse rittene er like prestisjetungt som å vinne etapper under Tour de France. Det er sinnssykt stort, og det finnes jo bare åtte til ti store klassikere i løpet av en sesong, så her er det mange som ønsker å vinne, advarer han.

Trøtter ut rytterne
Søndagens ritt er svært interessant sett med norske øyne. Både Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen har vunnet etapper eller ritt allerede.

Historikken rundt rittet dreier seg imidlertid mest om det belgiske, og herunder spesielt den flamsktalende delen av befolkningen.

Fra hjertet av Flandern i Brügge går rytterne relativt rolig ut. Det er først under rittets andre halvdel at blodslitet starter.

- Egentlig er den lange veien på flatene og inn, bare en måte å trøtte ut rytterne på før bakkene kommer, sier Steffen Kjærgaard til Nettavisen.

Valgte feil bakke
Den tidligere proffsyklisten deltok aldri selv under rittet, men også han har latt seg fascinere av rittets prestisje og historie.

- I realiteten er det tre åskammer man kjører opp og ned. Hver bakke har imidlertid sin lokale særegenhet, sin prestisje og sine spenningsmomenter.

«Bare de som er i topp fysisk form, kan si at Flandern Rundt ikke er hardt. For alle andre er dette veien mot korset»

Andrea Tafi, vinner 2002

Lokalpatriotismen går faktisk så langt at Kjærgaard har opplevd tyn fordi han hadde planlagt å se rytterne ved feil åskam. De har rett og slett et lokalpatriotisk forhold til hver bakke som det oppfattes som et svik å ikke følge.

- Da jeg bodde i Oudenaarde i 1996 og valgte å reise helt til «Muur van Gerhardsbergen» for å se rytterne, var det et svik mot Oudenaarde og omegn. Gerhardsbergen ligger jo hele tre mil unna, og for de lokale var «Oude Kwaermont» og «Patersberg» som var de mest avgjørende øyeblikkene i «De Ronde», forteller han.

Udødelige helter
Det er i det hele tatt knyttet mye stolthet til brosteinsklassikeren. Rittet har med sine 59 belgiske vinnere gjennom tidene blitt en anledning til å hylle sine egne.

Gjennom tidene har belgiske ryttere tapetsert seierspallen, og ryttere som Rik van Steenbergen, Rik van Looy, Eddy Merckx og Eric Leman har oppnådd legendestatus.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I løpet av 90-tallet tok Johan Museeuw tre seire, mens Peter van Petegem vant både i 1999 og 2003. Den siste belgiske helten er selvsagt Tom Boonen.

Sykkelsportens belgiske playboy vant både i 2005 og 2006, mens italienske Alessandro Ballan tok hjem den prestisjetunge tittelen i 2007.

Koppenberg tilbake
Samme år ble Koppenberg droppet fra løypekartet. I år er derimot bakken med 22 prosents stigning på sitt verste tilbake.

De totalt 17 stigningene mot slutten av rittet er med på å skille Flandern Rundt fra det vel så profilerte Paris-Roubaix.

Begge klassifiseres som såkalte monumentritt, men der brosteinspartiene i Nord-Frankrike er mer teknisk krevende - skiller stigningene de aller beste inn mot Merbeeke.

- Bare de som er i topp fysisk form, kan si at Flandern Rundt ikke er hardt. For alle andre er dette veien mot korset, har 2002-vinner Andrea Tafi uttalt i ettertid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Preges av nordmenn?
Søndag skal Kurt Asle Arvesen, Gabriel Rasch og Thor Hushovd forsvare de norske fargene under den prestisjetunge kraftprøven. Arvesen vant oppkjøringsrittet E3 Prijs-Harlbeke, men kan måtte komme til å trekke på seg hjelperyttertrøya for stjerner som Fabian Cancellara eller Karsten Kroon.

- Kurt Asle kjører på et veldig sterkt lag, men kan ende opp med å hjelpe andre ryttere under klassikerne. I helga viste han imidlertid at han er sterk nok til å vinne selv også, sier Lauritzen.

- Jeg har faktisk tro på at begge de to kan være med helt fremme og prege dette rittet. Det er utrolig sterkt. Det er fryktelig hard kamp om plasseringene foran i feltet underveis, og for mange ryttere oppfattes nok dette som ganske ubehagelig i seg selv, sier Kjærgaard.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det blir garantert ubehagelig søndag også. Men kanskje er det nettopp derfor publikum strømmer til arrangementet. Kurt Asle Arvesen sier at sykkelsporten er i en egen særstilling i Belgia.

- Belgia må være det eneste landet der sykkel er mer populært enn fotball. Det er utrolig mye folk her, og de beveger seg hele tiden for å se rytterne mest mulig, sier Arvesen.

Klikk her for full oversikt over sportsnyhetene!

Vil du ha sportsnyheter tilsendt på mobilen? Send SPORT START til 1930. Tjenesten koster 2,- per melding.

Les sportsnyheter på mobilen: Send NETT til 1930 (gratis bokmerke)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere