RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: EPA/SCANPIX

Tidenes engelske sesong

Sist oppdatert:

Det er mye som tyder på at vi går mot tidenes beste sesong i Premier League.

Som vanlig er det de fire store i England som dominerer. Chelsea leder, foran Liverpool, Arsenal og Manchester United.

Det tok litt tid før United fikk opp dampen, men lørdagens nedsabling av West Bromwich (4-0) og forrige serierundes sterke 2-0-seier borte mot Blackburn, tyder på at de regjerende mestrene har funnet flyten og formen. Og ikke bare det; Cristiano Ronaldo er langt fra i toppform.

Det har vært et enormt press på Ronaldo før denne sesongen, ikke minst takket være den famøse Real Madrid-farsen som kom og gikk under hele sommeren. Spørsmålene har gjentatt seg uke etter uke, om han har hjertet sitt i United fortsatt, om han vil være like god i år som i fjor, etter operasjonen og maset om Spania eller ikke Spania. Uansett hvordan man har det i topplokket, skal det mye til å leve opp til 42 mål på én sesong - som høyre ving. Etter at han kom tilbake fra skade, har man nærmest forventet at han skal score hver gang han får ballen, og Ronaldo har ikke helt fått det til innledningsvis. Det er forståelig. Lørdag kom det endelig et ligamål igjen, i spillfasen denne gangen (han scoret også på straffe mot Bolton), og standard psykologi skulle tilsi at det heretter vil bli enklere å være Cristiano Ronaldo. For nå er han i gang. Da blir det verre å være motstandere.

PÅ GANG? Cristiano Ronaldo har fremdeles et stykke igjen til toppformen.

Dimitar Berbatov har også hatt sitt å stri med i begynnelsen av sin nye karriere. En prislapp på godt over 30 millioner pund har en tendens til å gjøre noe med et visst forventningspress. Lørdag scoret også han foran hjemmefansen. Etter en treg sesongstart har United nå vunnet fem kamper på rad, inkludert ligacup og Mesterliga. Med Berbatov og Ronaldo på gang for alvor, kan det fort bli moro å være United-fan utover høsten. Særlig siden Wayne Rooney ser ut til å være i sitt livs form.

Chelsea har innledet årets Premier League-sesong på en forrykende måte. Ikke bare er det blitt 20 poeng på åtte kamper, men det står også 19-3 på målkontoen til Luis Felipe Scolaris menn. Det er det ingen som er i nærheten av. Lørdagens partering av Middlesbrough (på Riverside Stadium, med masse spillere på skadelisten) var intet annet enn imponerende, selv om Boros innsats må sies å være noe under pari. Chelsea har spillere i alle ledd som kan score mål, og det er noe sultent, noe fandenivoldsk, over laget i år. Nå er de også i førersetet. De slipper å jage nedenifra. De kan skape press på gullutfordrerne, ikke være utsatt for det hele tiden. Jeg tror Chelsea blir vriene å slå i årets sesong.

SUKSESS: Salomon Kalou og Chelsea har fått en drømmestart på årets sesong.

Liverpool har hatt en flott innledning på sesongen. De ligger à poeng med Chelsea, seks seirer og to tap, men det har ikke bare vært lettkjøpte trepoengere. I fem av seks kamper som har endt med seier, har seiersmålet kommet med mindre enn ti minutter igjen å spille. Det vitner om et lag med vinnermentalitet, vilje og trøkk, men også om et lag som har hatt bra med flyt i begynnelsen av sesongen. All statistikk og logikk tilsier at de ikke kan regne med å holde seg i flytsonen i 30 kamper til. Det vil komme en dag og en kamp der Liverpool taper poeng i løpet av kampens siste fem minutter også, kanskje til og med på overtid. Flyt har en tendens til å jevne seg ut over en hel sesong. Og i neste serierunde venter Chelsea på Stamford Bridge...

Men i likhet med Chelsea, er det noe sultent og innstendig over måten Liverpool spiller fotball på i årets sesong. De har vært atskillig mer underholdende enn hva de har vært de siste sesongene. Mer offensive. Det lover godt for fortsettelsen.

Arsenal har begynt sesongen bra. Når det flyter i Arsenals offensive spill, er det få lag som kan matche dem. Det er så mye fart og presisjon når Arsenal gir gass framover. En fryd å se på. Spissparet van Persie/Adebayor er også fryktinngytende.

Arsenal er imidlertid fire poeng bak Liverpool og Chelsea etter åtte serierunder. På sikt, altså over en hel sesong, er jeg usikker på om de er jevne nok. Jeg er usikker på om de er solide nok i det bakre leddet. De holdt på å rote det til for seg borte mot Sunderland, og var heldige som fikk med seg ett poeng på overtid der. Det er allerede blitt to tap, for Hull og Fulham, to motstanderne ingen hadde regnet med at skulle frarøve Arsène Wengers menn poeng. En ligamester klarer seg sjelden med mer enn tre eller fire tap fordelt på en hel sesong. Og spørsmålet er om de er sterke nok defensivt når de andre store står på den andre banehalvdelen.

Etter åtte serierunder har de fire store lagene igjen pekt seg ut som de fire beste i Premier League. Alt er tilbake til det normale, med andre ord. Men kvaliteten på den fotballen alle fire lag presterer i øyeblikket, er skyhøy. Det er fantastisk moro å se på dem alle. Det virker som om nivået har hevet seg et hakk eller kanskje til og med to i årets sesong. Og vi har bare 30 serierunder til å kose oss med...

Det er bare å glede seg og nyte fortsettelsen. For dette tegner til å bli tidenes beste Premier League-sesong. På alle måter.

THOMAS ENGER

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere