Historien til Tour de France

Se Tour de France direkte på TV 2 Sumo!

Tour de France startet i 1903 som et PR-stunt av Henri Desgrange. Han kom med ideen om et ellevilt sykkelritt rundt hele Frankrike for å skape blest rundt avisen L’Auto, som han jobbet for. Og det første rittet ble en stor suksess.

60 ryttere syklet 2500 kilometer over seks etapper. De syklet omtrent uten opphold, døgnet rundt, og brydde seg lite om søvn. Veiene var dårlige og syklistene måtte selv reparere syklene. Deltagernes utrolige innsats fenget det franske publikum, og opplaget til L’Auto ble doblet. Det gikk utover avisens største konkurrent, Le Velo, som etter hvert måtte gi opp kampen og ble lagt ned.

I 1904 ødela rittet for seg selv, på grunn av all juksingen blant deltagerne. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram, mens fansen kastet spiker på veiene for å ødelegge for sine favoritters rivaler!

Året etter, i 1905, ble de første harde fjelletappene innført. Fjellene i Pyreneene kom med i rittet i 1910. Og året etter syklet man også i alpene.

Den første verdenskrigen stoppet rittet i fire år, fra 1914 . Mange av førkrigstidens store sykkelstjerner mistet livet i løpet av første verdenskrig.

Det første året etter krigen, i 1919, ble den gule ledertrøya innført. Gulfargen refererte til det gule papiret L’Auto ble trykket på. Men den første rytteren som skulle sykle med trøya nektet opprinnelig å gjøre det, fordi den ville gjøre ham til et lettere mål for konkurrentene. Trøyen ble først brukt av franskmannen Eugène Christophe, og den første vinneren var belgiske Firmin Lambot.Det tok ikke lang tid før dette ble den mest ettertraktede drakten i sykkelsporten. Ingen har syklet flere dager i den gule ledertrøya enn Eddy Merckx. Rekorden hans på 96 dager er vanskelig å slå!

Rittets popularitet led de første årene under franskmennenes manglende suksess. Ingen franskmenn klarte å vinne Tour de France mellom 1910 og 1930. Men ved å innføre nasjonale lag fikk man opp interessen igjen. Fram til 1930 hadde lagene vært sponset av sykkelprodusenter.

Nå fikk man plutselig fem franske vinnere på rad.

I 1939 ble rittet igjen stoppet av verdenskrig. Etter krigen ble rittet dominert av tre store syklister: To italienere (Fausto Coppi og Gino Bartali) og én franskmann (Louison Bobet). Italienerne vant tre ritt på 40-tallet, mens Bobet ble den første som vant tre år på rad da han vant i 1953, 1954 og 1955.

Bobet ble etterfulgt av en ny stor franskmann: Jacques Anquetil. Han vant fem ganger mellom 1957 og 1964, som oftest i hard kamp med Raymond Poulidor. Poulidor ble kjent som den evige toer fordi han aldri klarte å slå Anquetil.

Arrogante Anquetil ble likevel aldri så populær som jordnære Poulidor.

På 60-tallet innførte man igjen sponsorlag. Og i 1969 debuterte den kanskje største syklisten gjennom alle tider, belgiske Eddy Merckx. Han var totalt overlegen og vant over 250 ritt i løpet av seks år.

I debuten i Tour de France vant han rittet med 17 minutters margin! Og han ble den første syklisten i rittets historie som klarte å vinne den gule, grønne og prikkete trøya samme år.

I løpet av sine fem triumfer i Tour de France vant han utrolige 34 etapper. Skader var det eneste som kunne stoppe ham – og det skjedde også til slutt.

Bernard Hinault var den neste store rytteren i Tour de France. Bondesønnen vant også i sin debut, i 1978, og tangerte etter hvert Anquetils og Merckxs rekord på fem seirer.

Greg Lemond ble den første ikke-europeiske vinner i Tour de France i 1986. Amerikaneren vant tre ganger. I 1989 vant han med åtte små sekunder på Laurent Fignon, den minste seiersmargin i rittets historie.

Da Lemond sikret seg sin tredje og siste seier i Tour de France i 1990 , endte en stille og beskjeden spanjol på tiendeplass. Denne spanjolen skulle snart sette en fantastisk rekord.

PIRATEN: Den italienske klatrekongen Marco Pantani med den gule ledertrøyen i 1998. Foto: Scanpix

Miguel Induirain vant fem år på rad fra 1991 til 1995, som den første i historien. Han var åpenbart en stor mester, men hans konservative og forsiktige taktikk gjorde ham aldri spesielt populær.

Indurain satset hardt på tempoetappene, og på å beskytte ledelsen i fjellene.

Klatremestrene har en helt egen status i Touren, og Marco Pantani var kanskje den største av dem alle.

Tørklet på hodet ga den lille italieneren tilnavnet «Piraten». Han vant både Giro d'Italia og Touren i 1998.

«Piraten» døde i februar 2004, 34 år gammel.

Vår tids store mester er uten tvil amerikanske Lance Armstrong.

Han var både sterk på tempoetappene og en utrolig dyktig klatrer, noe som gjorde ham svært vanskelig å slå. Den aller viktigste kampen vant amerikaneren imidlertid på det private plan, da han bekjempet testikkelkreft i 1996.

Så satte han ut på et sju års langt eventyr: Lance Armstrong vant Tour de France i 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004 og 2005.

Det er en rekord som blir stående lenge.

SJUMILSKONGEN: Lance Armstrongs sju strake Tour-seirer blir nok stående lenge. Foto: SCANPIX

Det store spørsmålet i 2006 var hvem som skulle ta over Tour-tronen etter Armstrong. Det endte med amerikansk-spansk kamp mellom Floyd Landis og Oscar Pereiro Sio, hvorpå Landis var den som kunne ikle seg gult i Paris.

Dessverre ble amerikaneren tatt med positiv dopingprøve få dager etter Touren, og fjorårets vinner er fortsatt et usikkerhetsmoment.

Mest sannsynlig blir enden på visa at Tour de France anno 2006 ikke har noen offisiell vinner.

PS! Thor Hushovd og Dag Otto Lauritzen er de to eneste nordmenn som har vunnet enkeltetapper i Tour de France. Lauritzen vant en av etappene i 1987-utgaven av Tour de France, mens Thor Hushovd vant en etappe både i 2002, 2004 og 2006 (to stk).

JUBEL: Dag Otto Lauritzen jubler etter Norges første etappeseier i Tour de France i 1987. Foto: SCANPIX

Spill fotballmanager på nett

16.06.05 14:49, ny 08.07.07 16:19

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby