RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Veddet på å slutte å vedde

Sist oppdatert:

Først en liten kommentar til min forrige blogg, der jeg meddelte at det var trykka økonomisk stemning i leiren min, pga overdreven sportsbetting. Jeg fikk mye respons på dette; noen syntes synd på meg, andre var bekymra for at jeg var spillegal, mens enkelte mente jeg var idiot og «had it coming».

Vel, etter såpass mange år i bransjen har jeg gått helt ut av tellinga på hvor mange ganger jeg har gått blakk, det eneste jeg veit er at dette ikke var den siste gangen. Men jeg kommer meg alltid opp i knestående igjen, så det bekymrer meg ikke så veldig. Men det skal sies at jeg ikke er noen ny bispesønn. Jeg har aldri spilt for penger jeg ikke har, aldri skyldt noen penger og kommer aldri til å gjøre det heller.

Likefullt trengte jeg å kutte ned på gambling med -EV (negativ forventning, f. eks. kasinospill og det meste av sportsbetting), så før sommeren inngikk jeg et veddemål med en kamerat om at jeg stoppe helt opp med det tullet der. Paradoksalt nok måtte det altså et veddemål til for å stoppe å vedde!

Tilbake til poker; Den nye sesongen er nå i gang, med EPT og diverse andre turneringer på løpende bånd hele høsten. Første post på programmet var Barcelona, der jeg riktignok kom for seint til å delta i turneringa men var klar for cashlaga. Mulig at underbevisstheten min saboterte turneringsdeltagelsen, det er jo egentlig altfor dyrt for meg å spille disse EPT-ene sponsorløs. Håper i hvert fall det, for jeg vet at jeg har kommet til det punkt at jeg har slutta helt å bry meg om «money managment», så hvis jeg skal ha en noenlunde stabil framtid, er jeg avhengig av at underbevisstheten tar noen lure valg fra tid til annen.

Dermed ble det rett på jobb i cashlaga med den tynne rullen min. Valget falt på et 50/100 PLO-lag der jeg så at det satt et par russiske amatører som jeg har sett før, og som jeg vet gir laget verdi på tross av at resten av bordet besto av dyktige proffer. Etter en times tid uten noe action tok jeg en sit-out og noen pils med gamle kjente. Tilbake i laget halvannen time seinere viste det seg at de har blinda meg ut hele veien! Ikke noe sted i verden har jeg vært med om at de blinder ut folk som ikke sitter ved bordet i et cashlag. Ganske dyre pils altså, selv om det sannsynligvis hadde vært enda dyrere om jeg hadde sittet på setet mitt og spilt hendene.

Uansett gikk jeg relativt fort bust i laget, så jeg viet resten av helga til fest og moro, etter mange uker med alt for mye pokerspilling, trening og seriøs livsstil i Oslo. Jeg unnet meg til og med en smak av det gode, gamle liv i form av en fantastisk suite som jeg og noen andre fikk en alt for fristende rabatt på. Før om åra – da det var klondykesteming på nett og en drøss med nordmenn trodde at dette skulle vare hele veien hjem – var flotte hotellrom, champagne og Business Class en del av hverdagen. Nå går det mer i slitne telt, lunka saft og sporadiske haiketurer nedover kontinentet.

Så da mandagen kom og jeg måtte all-in på hotellregninga, var det bare å bruke siste 50-lappen på taxi til flyplassen og se om det sto noen interessante destinasjoner på tavla. Kanskje det finnes mer flaks et annet sted der ute?

Tore

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere