Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
NY HVERDAG: Trilleturene med lille Ellinor er blitt nytt innslag i Jens Arne Svartedals liv.
( FOTO: Anders Skjerdingstad/Nettavisen )
Jens Arne Svartedal tror tidsklemma gjør ham til en bedre skiløper.
BOGSTAD/TRYVANN/ LOMMEDALEN (Nettavisen): Det er sludd i lufta når Jens Arne Svartedal svinger inn på parkeringsplassen ved Bogstad camping med bilen full av rulleski og treningskompiser. 31-åringen har slått seg sammen med Simen Østensen og Anders Aukland denne oktoberdagen. Intervalldragene oppover i den sure Kollen-tåka går lettere når man har drahjelp.
Men oppladningen til dagens økt har ikke vært optimal.
- Trude var ikke helt fornøyd med meg i morges, innrømmer Jens Arne mens han plukker utstyret ut av bilen.
- Det ble litt skriking i natt. Da tok jeg med meg vekkerklokka og la meg på enerom i kjelleren, forteller han.
Nye premisser
Det er nye tider hjemme hos fru Trude og herr Jens i Slalåmveien i
Lommedalen. 8. september kom lille Ellinor til verden. Ikke som lyn fra klar
himmel, et svangerskap varer tross alt i ni måneder, men definitivt som en
X-faktor. Det tredje familiemedlemmet blir umiddelbart premissleverandør i
hverdagen, sånn er det bare.
Det byr på nye, og til dels store, utfordringer. Ikke minst når man har ambisjoner om å være langrennsløper i verdenstoppen, har behov for nok hvile – og den sist ankomne har alarmen på som følge av kolikk.
(Saken fortsetter under bildet)
I TÅKA: Den norske høsten byr ikke alltid på optimale treningsforhold, men jobben må gjøres.Jens Arne Svartedal gjør ingen forsøk på å framstille seg selv som den perfekte småbarnsfar. Han innser at han har en tålmodig kone. For selv om hun av og til irriterer seg over en smule skjevfordelt arbeidsbyrde, aksepterer Trude situasjonen.
- Når hun skriker, må han bare gå og legge seg et annet sted. Han må jo det, konstaterer Trude, uten snev sarkasme og med trykk på må, når Nettavisen etter endt treningsøkt er blitt med til Lommedalen på familiebesøk.

Har lært av Estil
Trude Madsen Svartedal satset selv for fullt på langrenn fram til 2002, har
gått sju verdenscuprenn og vet hva som må til. Skal man gå fort på ski, må
man trene med kvalitet. Og skal man få kvalitet på treningen, må man sove om
natta.
For å tilpasse seg den nye livssituasjonen, har sprintverdensmesteren fra Sapporo endret ganske mye på treningsopplegget. For det første trente han mer hardt på sensommer enn noen gang før, for å kunne ta seg råd til å slakke ned litt på tempoet nå i høst. Men den største forandringen består i en kraftig reduksjon av antall økter.
- Jeg trener nesten aldri to økter om dagen lenger. Nå ligger jeg på sju til ni økter i uka, mens det normale er ti til tretten. Til gjengjeld trener jeg lengre økter, forklarer Jens Arne, som tidlig blinket seg ut et forbilde.

- Jeg er jo ikke den første skiløperen som blir far. Frode Estil har erfaring med det, og jeg har prøvd å lære mye av ham. For eksempel at kvaliteten på hver økt er viktigere enn antall økter. Og at det er viktig å få nok hvile. Jeg merker selv på kroppen at det tar lengre tid å restituere seg jo eldre jeg blir.
Kantinetrivsel
Studier hører derimot ikke med på listen over ting som må
til for å gå fort på ski. Likevel har Jens Arne Svartedal denne høsten også
tatt opp byggingeniørstudiene etter seks års pause.
- Men jeg tar bare ett lite fag nå, understreker han.
- Og jeg har startet omtrent på samme måte som jeg sluttet for seks år siden. Jeg satser på skippertak.
Han prøver imidlertid å få med seg forelesningene.
- Det er forelesning én dag i uka. Fredager. Da tar jeg trikken inn til byen, sitter på forelesning og tar en kopp kaffe i kantina. Det er nesten blitt et lite høydepunkt, smiler sarpingen over tekoppen.
(Saken fortsetter under bildet)
SKIPPERTAK: Øktene med mattebøkene er ikke like regelmessige som treningsøktene.
Stiv i topplokket
Sett utenfra kan det virke som en dramatisk overgang å gå fra ego-livet det
er å bare være idrettsutøver på heltid, til plutselig å skulle være både
skiløper, student og småbarnsfar.
Jens Arne Svartedal mener den nye pakka rett og slett vil gjøre ham til en bedre skiløper.
- Jeg trengte forandring nå, fastslår han – og tenker kanskje vel så mye på studiene som familieforøkelsen.
- Det var på tide å begynne å bruke hodet igjen. Jeg merker at topplokket fungerer tregere. Og det er jo ikke så rart, for det har ikke skjedd noe oppi der på seks år. Eller rettere sagt, det har skjedd noe: Det har stivna, humrer Svartedal.
Tung september
Vi rykker tilbake til start, intervalløkta fra Bogstad til Tryvann: Det er
vått og det var kaldt, men det blir en opptur for Jens Arne. Han holder ikke
helt følge med Aukland og Østensen på de to siste dragene, men kroppen
spiller på lag. Den virker!
Det er en stund siden sist.
- August var kanskje den beste treningsmåneden jeg har gjennomført noensinne. Men september var skikkelig dårlig, medgir han.
Jens Arne har slitt med forkjølelse i to perioder – og følt seg tom for krefter.
- Jeg begynte faktisk å bli litt bekymra, innrømmer han.
Tåler et nederlag
Trøsten har vært at september uansett skulle være en rolig måned:
- Jeg har ro i ræva og blir ikke stressa. Men samtidig prøver jeg å finne løsninger. Jeg kan ikke bare tenke at alt ordner seg. For det gjør det ikke uten videre.
At formen kanskje ikke vil være helt på topp før jul, er til å leve med. Svartedal overgir seg ikke til panikken om det skulle gå trått når verdenscupen innledes i Düsseldorf 27. oktober.
- Jeg er ikke redd for et dårlig resultat. Det tåler jeg, fastslår Jens Arne Svartedal, vel vitende om at han egentlig ikke har så mye mer å bevise.
Han er tross alt verdensmester.
UT PÅ TUR: Jens Arne Svartedal, Anders Aukland og Simen Østensen har ikke tid til å la seg stoppe av regn.