Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
SKAL LØNNE SEG: Sporssjef Åge Skinstad lar landslagsløperne få rangen.
Foto: Cornelius Poppe
( Scanpix )
Lillebroren til treneren inne på bekostning av en verdensmester. Det blir støy av sånt!
KOMMENTAR:
Anders
Skjerdingstad
Sportssjef, Nettavisen
Ethvert laguttak i norsk herrelangrenn er kontroversielt. Bredden i toppen er ubegripelig. Det finnes norske menn i sin beste alder som setter utdanning, jobb og familie på vent, trener 800 timer i året og likevel sjelden går seg inn blant de 20-30 beste i norgescupen.
Uttaket til sesongens første verdenscuprenn i Gällivare gikk usedvanlig støyfritt for seg, selv om sprintlandslagsløper John Kristian Dahl syntes det var rart at han ikke ble tatt med for å gå en klassisk stafettetappe (noe han hadde grunn til, selv om det sikkert fantes en god forklaring).
Årets andre verdenscuputtak, det som kom mandag og handler om kommende helgs renn i Kuusamo, var ikke like lydløst. Det er gjerne litt verre når man skal velge og vrake mellom klassiskløpere, der bredden i Norge er enda bredere enn i skøyting.
Og for å hoppe rett til poenget: Jens Arne Svartedal var ikke blant de sju utvalgte.
Det burde han naturligvis ha vært.
LES OGSÅ: Skinstad forsvarer uttaket
- Uttaket er sjokkerende, sa Fredrik Aukland til langrenn.com mandag ettermiddag. Aukland er selvfølgelig inhabil i sakens anledning, fordi han er personlig trener for Svartedal i det private laget Team Xtrapersonell, som for øvrig består av Fredrik Auklands brødre Anders (som får gå i Kuusamo) og Jørgen.
Men selv om Aukland er subjektiv, er det vanskelig å få øye på objektive argumenter for vrakingen.
Ser man på resultatene fra i fjor, viser de at sprintverdensmesteren fra 2007 var inne blant de ti beste i alle de fire klassiske 15-kilometerne i verdenscupen. Han ble dessuten nummer to i begge de innlagte distanserennene i klassisk i Tour de Ski. Bare Odd-Bjørn Hjelmeset var bedre av de norske i klassiske distanserenn sist vinter.
Når det gjelder resultatene denne sesongen, er det fort gjort å oppsummere. Det dreier seg om den nasjonale åpningen på Beitostølen. Der ble Svartedal nummer fire i fristilsprinten, som neppe var særlig relevant i forhold til Kuusamo-uttaket. Han viste imidlertid bra form. På den langt mer relevante klassiske tikilometeren, fungerte det ikke for østfoldingen. Han ble likevel nummer sju, slått av fem nordmenn og en sveitser. Han var tidsmessig klart foran løpere som Roger Aa Djupvik og Tor Arne Hetland.
Både Hetland og Djupvik går 15 km klassisk i Kuusamo.
Det som gjør det hele ekstra intrikat, er at Roger Aa Djupvik – som på grunn av sykdom ikke har et verdenscupresultat på over et år – er bror til landslagstrener Morten Aa Djupvik. Onde tunger hvisker om, og endog skriver i debattforum på nettet, at Djupvik blir gitt fordeler av den grunn.
Det blir imidlertid å dra konspirasjonsteoriene for langt. Slektskapet har nok tvert imot talt i yngstebrors disfavør. Morten Aa Djupviks integritet er det ingen grunn til å stille spørsmål ved. Kanskje har han til og med argumentert mot uttaket som ble gjort denne gangen.
For det dette egentlig handler om, er selvfølgelig ikke hvem som er best sportslig kvalifisert, men den gryende interessekonflikten mellom private lag og Skiforbundets landslagssatsing. Eller kanskje mer spesifikt: Konflikten mellom Norges Skiforbund og Team Xtrapersonell.
For landslagsledelsen har gang på gang vist at løpere utenfor landslag kan få gå verdenscup. For eksempel fikk både Geir Ludvig Aasen Ouren og Chris Jespersen gå verdenscupåpningen i Gällivare.
Lista ser imidlertid ut til å ligge litt høyere for Team Xtrapersonells løpere. Det var en forbigåelse da Anders Aukland ikke fikk gå verdenscup i Otepää i januar. Han ville ha vært et av Norges sterkeste kort der.
Denne gangen er Aukland tatt ut. Etter innsatsen på Beitostølen var det ikke til å komme forbi. Men vrakingen av Jens Arne Svartedal er et tegn på at det private laget og Norges Skiforbund så fort som mulig bør sette seg ned og snakke ut om en konflikt som etter alt å dømme er mer dyptgripende enn det overflaten speiler.
Skiforbundet ønsker med dette uttaket åpenbart å vise at det ikke skal lønne seg å takke nei til en plass på landslaget. Og i hvert fall ikke å ta opp kampen om sponsorkronene, på bekostning av forbundets egne organisasjonsledd.
Og det er greit at sportssjef Åge Skinstad lar landslagsløpere få rangen på ellers like vilkår. Har man gitt noen løpere tillit på et landslag, må de få sjanser til å vise seg tilliten verdig.
Men det er ikke greit at de åpenbart best sportslig kvalifiserte ikke får gå internasjonale renn på bakgrunn av sponsormerket de har på drakten i nasjonale renn.
Nå risikerer langrennsnasjonen Norge i ytterste konsekvens at en potensiell gullvinner ikke kommer til VM i det hele tatt, på grunn av et galt uttak i november.
Det er ingen tjent med. I hvert fall ikke norsk langrenn.
Les flere skisaker i Nettavisens vintersportsmagasin