Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
VILLE FOR MYE: Etter to år med motgang har Arild Askestad begynt å få fart på skiskytterkarrieren igjen. Her er han på samling i Val Senales sammen med trener Ole Holt Olsen (t.v.).
Foto: Privat
Arild Askestad var allerede dobbeltverdensmester da det smalt.
Den 8. mars 2006 publiserte Nettavisen artikkelen «Norges neste superstjerner». Her forsøkte vi å spå hvem som ville bli morgendagens vintersportshelter innenfor langrenn, skiskyting, kombinert, hopp, alpint og skøyter.
9 av 14 av disse utøverne har «oppfylt spådommen» og kjemper for norske heder og ære de neste ukene.
Langrenn:
Petter Northug
Eirik Sæves
Astrid Jacobsen
Therese Johaug
Skiskyting:
Emil Hegle Svendsen
Arild Askestad
Tarjei Bø
Julie Bonnevie Svendsen
Kombinert:
Petter Tande
Torkild Aam Rasmussen
Hopp:
Ingen
Alpint:
Kjetil Jansrud
Mikkel Bjørge
Skøyter:
Håvard Bøkko
Maren Haugli
Nettavisen har gjennom en artikkelserie valgt å fokusere på 4 av de 5 som ikke skal til OL i Vancouver: Eirik Sæves, Arild Askestad, Torkild Rasmussen Aam og Mikkel Bjørge. Vi har utelatt Julie Bonnevie Svendsen ettersom hun allerede har prestert på toppnivå for Norge i verdenscupsammenheng.
Gjennom denne artikkelserien setter Nettavisen fokus på fire «supertalenter» som ikke har fått OL-drømmen oppfylt.
En 18-åring fra Fet på Romerike ble spådd en lysende framtid som skiskytter etter to individuelle gull i junior-VM. I den påfølgende perioden gjorde han en kardinaltabbe som skulle sette ham flere år tilbake i utviklingen.
- Jeg ble for ivrig. Jeg ville litt for mye på for kort tid, sier Arild Askestad til Nettavisen.
I denne perioden var treningsdosene ukontrollert. Totalt sett trente han for mye og for hardt.
- Jeg innså ikke hvor ille det var før ganske lang tid etterpå. Jeg slet med ettervirkninger fra feiltreningen i to år etterpå. I stedet for å bli bedre, gikk jeg bakover i utviklingen. Jeg var på et lavere nivå som 20-åring, enn jeg var i 2006.
Vondt å gå i trapper
Den lovende junioren innrømmer at det har vært tunge stunder, men at
motivasjonen stort sett har holdt seg på et respektabelt nivå.
Det hjalp også på at han dro med seg nye VM-medaljer på det norske stafettlaget sammen med Martin Eng og Anders Bratli.
- Jeg trente mellom 80 og 90 timer i måneden. Det er ikke så ille i seg selv, men sammensetningen av timene var skjev. Det var for mye hard, ensidig skøytetrening. Jeg ville trene som en senior og hoppet over et par steg i utviklingskurven. Til slutt merket jeg det på beina mine, forteller han.
- Hvilke utslag ga det?
- Overskuddet mitt forsvant. Jeg hadde syre i beina uansett om det var etter en rolig eller hard økt. Selv å gå opp trapper var vondt. Jeg fikk ikke respons på treningen, men heller en følelse av å være tung i kroppen.
- Det må jo ha vært skremmende for en 18-åring?
- Ja, det var det. Det som var litt synd, var at jeg oppdaget feilen jeg gjorde såpass seint. Det finnes nok ekspertise på området i Norge, men det vanskelig å finne dem. Mange trenere får utøverne sine i form til et planlagt tidspunkt, men dersom det går litt utenfor skinnene blir det verre å hente inn kunnskapen som får utøveren på rett spor igjen.
- Jeg har lært mye av dette
For Askestad ble løsningen funnet på Magnat Corpus, et fysikalt institutt i
Oslo som har spesialisert seg på muskel- og skjelettskader.
- Jeg var blant annet i kontakt med Marius Bakken og fysioterapeutguru Jonny Høgseth. De var flinke, og selv om det har vært tungt - har jeg lært mye av dette. Treningsintelligensen har utvilsomt økt.
Les Eirik Sæves' historie: - En skakkjørt kropp
22-åringen trener fortsatt hardt for å komme tilbake på sitt gamle nivå. I dag konkurrerer han for Team Aker Solutions og er i ferd med å gjennomføre en bachelor i idrett ved NTG Lillehammer.
- Jeg føler framgang, selv om jeg merker det tar tid å bygge seg opp igjen. Jeg har innsett at ting tar tid, men jeg vet samtidig at jeg har motivasjonen som skal til.
Håper på Tarjei Bø
Målet er fortsatt å representere Norge i IBU-cupen.
- Hvilke ambisjoner hadde du før?
- Som 18-åring var målet å representere Norge internasjonalt, i verdenscupen. Det er nok alle nordmenns drøm på juniorsiden. Jeg ser nå at det er veldig mye som må klaffe for å realisere det, men jeg mener fortsatt det er mulig. De som er på landslaget er mennesker de også, men man må trene godt og gjøre de riktige tingene til riktig tid.
- Hva synes du om tipset vårt fra 2006: Emil Hegle Svendsen, Tarjei Bø, Arild Askestad og Julie Bonnevie-Svendsen?
- Dere traff jo godt på tre av dem, hehe. Jeg hadde en fin sesong, men det er ikke noen klar sammenheng mellom å være god som junior og senior, selv om det gir en pekepinn. Ting snur fort.
- Hvem følger du ekstra godt med på under OL i Vancouver?
- Jeg er veldig spent på Tarjei. Vi har vært kamerater i mange år og har konkurrert mye sammen. Jeg håper virkelig han får et godt OL og at han holder hodet kaldt. Han har så mye som han ikke har fått vist fram ennå.