RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
KONTRASTER: Ole-Kristian Tollefsen snakker åpenhjertig ut om stempelet som slåsskjempe, hva han vil gjøre etter endt karriere og hva han er mest stolt over i sin karriere.
KONTRASTER: Ole-Kristian Tollefsen snakker åpenhjertig ut om stempelet som slåsskjempe, hva han vil gjøre etter endt karriere og hva han er mest stolt over i sin karriere. Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)

- Nordmenn er født med gullhår i ræva

Ole-Kristian Tollefsen mener nordmenn mangler mental styrke.

OSTRAVA (Nettavisen): Ole-Kristian Tollefsen ser ut til å være litt overrasket over spørsmålet. Han kikker ned på hendene sine. Flytter blikket til føttene. Smiler.

- Jeg kommer sikkert til å slite resten av livet. Kneet har jeg bruskskader i. Ankelen – der kommer det til å være noe. Jeg har et håndledd jeg ikke klarer å bøye så høyt. Det kommer til å være ting som plager meg.

- Men det er greit, sier Ole-Kristian Tollefsen til Nettavisen. Han ser faktisk ut til å mene det også.

Kontrasten er stor mellom unge idrettsutøvere i Norge og mannen som sitter foran meg her i Ostrava, den ene av to tsjekkiske VM-byer.

Ostrava er landets tredje største med sine 300.000 innbyggere. Det er en typisk industriby, preget av kommunisttiden da landet fortsatt het Tsjekkoslovakia.

«Republikkens stålhjerte» ble byen på den tiden kalt, og det er nettopp en vilje og mental styrke av stål Tollefsen mener de fleste fra Norge kan bli bedre på.

Vi tør påstå at nettopp Ole-Kristian Tollefsen vet hva han snakker om på dette området. Han har aldri vært det største talentet, men han har trent hardere enn de aller fleste og kommet seg helt til toppen - til verdens beste ishockeyliga, NHL - på grunn av mental styrke og vilje til å tolerere smerte.

- I Norge føler vi litt at «det går bra uansett». Jeg vil at folk skal få den «driven» om at «jeg vil bli best i noe». Det synes jeg ikke folk i Norge er så spesielt bra på.

- Tar nordmenn for lett på ting?

- Ikke for lett, men jeg føler vi er født med gullhår i ræva, vi som er født i Norge. Uansett så har vi det bra. Den indre gløden er ikke så stor for nordmenn som den for eksempel er for folk fra land som Russland og andre land som har veldig mange bra idrettsutøvere.

Apropos smerte: Tollefsen har ikke bare en uvanlig evne til å tolerere smerte. Han er også kjent for å dele ut smerte.

For å komme seg til NHL og få spilletid der, gjorde Nes-mannen seg bemerket gjennom sine knallharde taklinger og sin vilje til å stå opp for lagkameratene ved å gå i slåsskamp på isen.

Taklingene til Tollefsen er så harde at motstandere ofte setter seg i spillerbåsen raskere enn planlagt når de ser at nordmannen kommer på isen.

Denne videoen illustrerer hvorfor:

Brannmann

Tollefsen har bikket 30-tallet i alder, og det er 15 år siden han begynte med seniorhockey. Tankene om hva han skal gjøre etter endt karriere kommer naturligvis sterkere og sterkere på.

Ett tema han brenner for, er spillerutvikling. Landslagskapteinen har også en annen drøm.

En guttedrøm han har hatt siden han var liten guttunge.

- Jeg har alltid hatt lyst til å bli brannmann.

- Brannmann? Hvorfor det?

- Jeg vet ikke. Det er kanskje noe med den lagfølelsen, tror jeg. At man jobber sammen med andre, jobbe i et lag for å gjøre noe bra. Det har alltid vært en guttedrøm.

- Har hockeyspillere og brannmenn mye av det samme i seg?

- Det har vel vært sånn at det er litt machogreier, og de gjør jobben, liksom. Men for min del går det på å jobbe sammen med noen og redde liv og gjøre noe bra for seg. Men klart, det er ikke sikkert det er det jeg blir, men det finnes en risiko i det yrket også.

KONTRASTER: Det er store kontraster fra området Ole-Kristian Tollefsen og det norske landslaget bor i under hockey-VM i Tsjekkia, og til hvordan det er hjemme i Norge.


- Når du skal gjøre noe nytt etter karrieren, må du da ha en jobb hvor du kan være litt macho, og komme hjem og skru av «bryteren», som i dag?

- Det vet jeg ikke, men det hadde sikkert vært smart, for å få en mykere overgang til livet, det normale livet. Jeg vet egentlig ikke - jeg er ganske uforberedt, sånn sett.

- Frykter du tiden etter spillerkarrieren?

- Nei, jeg frykter ingenting, sånn sett. Jeg gleder meg til det, også, for da starter et nytt kapittel av livet. Jeg har vært veldig fornøyd hittil, så jeg kommer sikkert til å bli fornøyd da også.

- Du har ikke tjent nok til å leve på det resten av livet?

- Nei, men jeg har tjent bra med penger. Uansett hadde jeg ikke hatt lyst til å bare sitte der. Jeg ville gjort noe, jeg ville gjort noe godt for meg. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke kan sitte bak en skolepult fra åtte til fire og skrive på en data, det kan jeg ikke. Jeg må gjøre noe.

Måtte slåss

Når man setter seg ned for å prate med Tollefsen, og for å bli bedre kjent med ham, er det vanskelig å tro at han er samme fyren som er kjent for å være en knallhard type på isen.

Han fremstår rolig, avbalansert og veldig reflektert.

Mange har et inntrykk av at Tollefsen er en «slåsskjempe». I løpet av seniorkarrieren har han vært utvist i 1633 minutter, etter journalistens grundige beregninger.

- Det er ganske mye, det. Jeg tenker egentlig ikke så mye på det. Det er den rollen jeg har tatt. Jeg har oppnådd mye og hatt det utrolig gøy med hockeyen i de årene jeg har spilt så langt. Jeg angrer ikke på noe jeg har gjort, det gjør jeg ikke.

- Du er et forbilde for veldig mange unge, men de også får med seg at du er en tøff type som blir mye utvist. Hva tenker du rundt kombinasjonen tøff på isen og forbilde?

- Til en viss grad så er det en del av idretten. Klart, når jeg har fått karantener og sånne ting, så er det kanskje noe jeg ikke har vært så stolt av, noen av de taklingene jeg har satt inn og sånne ting. Men jeg får være ærlig og si at sånn skjer i hockey.

Jeg har jo slåss og jeg har grise-spilt, jeg har gjort alt for å vinne. Så det får jeg ta på meg, det står jeg for.

- Dessverre sitter barn og ser på sånne ting, også. Det får dem kanskje se når man blir eldre, at hockeyen går såpass fort at det er halvsekunder som teller. Av og til går det feil. Jeg har aldri gjort noe med vilje for å være en stygg og grisete spiller, det har jeg aldri gjort.

- Hva slags forbilde ønsker du å være?

- At jeg er en ærlig type, alltid går først inn og viser at jeg virkelig bryr meg. Jeg synes hockey er så gøy at jeg gjør alt for å vinne. Jeg setter pris på medspillere og motspillere.

Färjestad-proffen skulle ønske folk hadde et annet syn på ham enn at han er en bølle og bråkmaker på isen. Han blir ivrig og engasjert når han får spørsmål om hva han synes om det stempelet.

- Jeg personlig synes ikke det er noe gøy, egentlig. Jeg har spilt såpass mange år på høyt nivå og gjort det ganske bra. Jeg har ikke blitt noen verdensstjerne, men jeg har klart å gjøre karriere på de tingene jeg er bra på. Da jeg var i USA, ble det en del slåssing. For meg, for å komme meg inn i NHL, så måtte jeg ta den rollen, ellers hadde jeg ikke fått muligheten.

- Plager det stempelet deg?

- Nei, det plager meg kanskje ikke så mye, det gjør det ikke. Men jeg skulle ønske stempelet var annerledes. Men jeg må jo stå for det jeg har gjort. Jeg har jo slåss og jeg har grisespilt, jeg har gjort alt for å vinne. Så det får jeg ta på meg, det står jeg for.

Og at han har vært i slåsskamper er det overhodet ingen tvil på. Nesa er ikke lenger rett. Ikke i det hele tatt. Det har den ikke vært på mange, mange år.

- Det er en grunn til at den er skjev, sier han og ler han høyt.

- Hva slags type spiller vil du bli husket som?

- Det er en spiller som har gitt alt og forsøkt å hjelpe laget i alle mulige situasjoner. Det er det jeg vil bli husket som. 

(Fortsetter under bildet)

ROLIG: Tollefsen er en mer avslappet type utenfor isen enn hva han er på banen.


Bartecko-taklingen

Tollefsen har gjentatte ganger gått inn i en duell ute på isen hvor utfallet har vært en motspiller som har blitt liggende igjen på isen.

Han beskriver seg selv som en tøff, men rettferdig spiller.

- Har du noen gang vært redd for å ødelegge karrieren til en motspiller?

- Nei, for jeg går aldri inn med hensikten om å skade noen.

Jeg har aldri hatt så vondt i magen som jeg hadde etter det. Jeg hadde lyst til å ikke spille hockey resten av året, og jeg synes ikke det var noe gøy.

- Men når du ser utfallet av taklingen etterpå?

- Ja, men du ser jo utfallet etterpå. For eksempel, OL i Vancouver, da jeg taklet han Bartecko.

Taklingen han referer til skjedde for fem år siden.

Norge møtte Slovakia i OL-turneringen. Stillingen var 0-0 og det var drøyt seks minutter inn i førsteperioden.

Lubos Bartecko var på vei ut av egen sone. Men i midtsonen, en halvmeter fra vantet, møtte han på en norsk muskelklump. 

(Se taklingen i videoen under. Vi advarer mot sterke bilder)


Utfallet så brutalt ut. Bartecko ble liggende helt stille på isen. Blodet strømmet ut av bakhodet hans. Tollefsen fikk vondt på innsiden.

- Jeg har aldri hatt så vondt i magen som jeg hadde etter det. Jeg hadde lyst til å ikke spille hockey resten av året, og jeg synes ikke det var noe gøy. Men de konsekvensene får man ta når man holder på med den idretten her og har valgt å spille den spillestilen jeg har gjort. Klart, jeg har tenkt at «det her ser ikke bra ut, og jeg håper virkelig det her går bra», det har jeg gjort.

- Hvor lenge preget den taklingen deg?

- Jeg får høre om det i blant, men det var en takling hvor alt gikk feil. Man må se det på den måten, også. Jeg kan ikke bare skylde på meg selv. Av og til tenker man «hva er det man holder på med?». Det er jo for at man elsker idretten og har valgt den spillestilen. Det er ikke bare jeg som har den spillestilen. Hadde jeg vært den eneste, så hadde jeg sikkert ikke spilt.

Heldigvis gikk det bra med Lubos Bartecko. De to ble faktisk lagkamerater i Modo etterpå.

(Saken fortsetter under bildet)

DYREVENN? Hockeyprofilen hadde en god tone med bikkja i nabolaget rundt spillerhotellet i Ostrava.


Tollefsen startet hockeykarrieren i Ski, før han satte kursen til nevnte Lillehammer i en alder av 16 år.

Der møtte han kona Guro. De har senere giftet seg, og sammen har de barna Philip på fem år og Vida på to og et halvt år.

Etter et par sesonger for Lillehammer og skolegang på Norges Toppidrettsgymnas, gikk ferden til juniorlaget Brandon Wheat Kings. Der ble han i to sesonger før han skiftet beite til Syracuse Crunch i NHLs farmerliga AHL.

Etter én sesong der fikk han endelig prøve seg i NHL, på det høyeste nivået i verden, for Colombus Blue Jackets. Etter fire sesonger hos Blue Jackets ble det én hos Philadelphia Flyers før han satte kurs for Sverige.

Fem sesonger og 163 kamper ble det på den nådeløse backen i NHL.

Familien har betydd utrolig mye for Tollefsen, som verdsetter støtten han får hjemmefra over det aller meste.

- Hvor mye har kona og barna betydd for deg?

- Åh, herregud. Man kan vel si det meste etter at man har fått seg familie. em skaper en glede i hverdagen, og en glede for andre ting også.

Litt spøkefullt sier han at han ikke tror han hadde vært den personen han er utenfor isen i dag, uten dem.

- Nei, ikke den jeg er nå. Jeg hadde nok vært litt mer gæren og gitt mer faen, tror jeg. Nei, da, men klart man forandrer seg som menneske når man får familie. Kone som støtter oppunder og man føler seg trygg i hverdagen.

- Uansett om man har en dårlig dag i hallen, så kommer du hjem og de backer deg opp. Da får du ny energi og det er alltid en ny dag i morgen.

Han er opptatt av å utvikle unge spillere. Med sin lange erfaring, er det ingen tvil om at Tollefsen vil være en bidragsyter i det arbeidet etter karrieren.

- Jeg har interessert meg veldig mye for det selv hele tiden. Trene og utvikle mer på den mentale delen. Det er mye som kan utvikles. Jeg føler at jeg har en del å gi der. Jeg har opplevd mye og vært gjennom mange forskjellige trenere, forskjellig type trening. Jeg synes det er morsomt å se folk utvikle seg.

I løpet av sin lange landslagskarriere har han sett norsk hockey reise seg fra B-gruppa til å bli en A-nasjon. Tollefsen har vært sentral i utviklingen av Norges landslag til der det er i dag.

Det er også flere områder han mener vi har blitt bedre siden han etablerte seg på A-landslaget.

- Jeg vil si på individuelle siden. Vi har fått opp flere individuelle spillere, og det vil si at vi har noen spillere som har våget å ta steget ut i verden som nå spiller i de største ligaene, våget å reise til Sverige, Russland, Canada. Før så spilte man i den norske eliteserien og tok steget oppover, og så var man kanskje bra nok før man reiste til Sverige. Nå føler jeg at enkelte har tatt de tøffe valgene og fått betalt for det.

Tollefsen er selv en av disse spillerne. En av de som har våget å gå ut av komfortsonen for å oppnå guttedrømmen.

- Jeg føler at de som på en måte virkelig har lyktes, de har hatt talentet til å gjøre det. Jeg tror det kan hjelpe mye fra starten av.

(Saken fortsetter under bildet)

DRAFTET: Den 22. juni 2002 ble Ole-Kristian Tollefsen draftet av Colombus Blue Jackets.

Familiemann

- Du er én type person på isen og en annen utenfor. Hva tenker kona om hockeyspilleren Tollefsen?

- Hun har vært med hele veien. Jeg traff henne under tiden på NTG på Lillehammer, så hun har sett den overgangen fra dit til dit, og alt som skjer, og hun forstår det jo. Det er mer folk fra utsiden, som ikke forstår hockey så mye som tror at jeg kanskje er klin gæren når de ser noen klipp i media og går på YouTube og ser videoer av meg. Da har jeg heller sagt at de får komme bort og slå av en prat, så kan vi prate hockey og så kan vi se hva de synes etterpå.

Det skal ikke gå så utover personlig helse at det blir sånn. Det vil man jo ikke, og det er bare synd.

- Hva slags person er du egentlig?

- Ganske stille og rolig type - veldig familietype, vil jeg si. Jeg setter pris på tiden når jeg ikke er i hallen, å være med familien og ta det med ro, nyte andre livsgleder.

Mange tidligere hockeyspillere har ikke hatt muligheten til å nyte livet på utsiden av ishallen på samme måte som Tollefsen.

De siste årene har flere eks-proffer gått bort. Noen har tatt sitt eget liv, andre har blitt stoffmisbrukere og noen gått bort som følge av det.

Sommeren for snart et år siden gikk tre stykker bort, inkludert Mats Zuccarellos lagkamerat Derek Boogaard. I vinter døde fjerdemann, 35 år gamle Steve Montador.

Det synes naturligvis Tollefsen er tragisk og synd, og ikke minst trist for hockeyfamilien.

- Det er utrolig synd. Det har blitt sånn at det er mye mer mediefokus på det og mer snakk om det, og det er for så vidt bra. Sånt er jo bare synd. Man vil jo ikke se det innen sin egen idrett eller andre idretter. Det skal ikke gå så utover personlig helse at det blir sånn. Det vil man jo ikke, og det er bare synd.

- Gjør NHL nok for spillere i overgangen til livet etter karrieren?

- Nå så tror jeg dem gjør det. Før så gjorde dem ikke det.

- Så du noe til det arbeidet?

- Jeg var kanskje med på den overgangen, vi fikk mer veiledning og råd. «Ok, dette må du tenke på før du legger opp». Jeg tror for 10-15 år siden så var det mer annerledes. Du fikk lønningen og «thats it». Når du var ferdig, så var du ferdig.

En rekke eks-NHL-profiler har gått til sak mot den nordamerikanske ligaen fordi de hevder at ligaen totalt svikter utøverne i overgangen mellom aktiv spiller og hva som venter dem i livet etter karrieren.

Mange lider av depresjoner etter karrieren, mange av dem var kjent for å være «slåsskjemper». De ønsker nå at slåssing skal forbys i ishockeyen, et forslag som har vakt delte reaksjoner.

- Så du spillere som slet med depresjon i NHL?

- Nei, egentlig ikke, ikke som jeg har tenkt over. I ettertid har jeg kanskje tenkt at «han der hadde det kanskje ikke så bra». Det kan nok hende. 

(Saken fortsetter under bildet)

NHL-JUBEL for Tollefsen.


Blir tatt på senga

Tollefsens tidligere lagkamerat Daniel Carcillo spiller for tiden for Chicago Blackhawks. Han er i NHL fordi han først og fremst våger å slåss med motspillere, ikke fordi han er noen fremragende hockeyspiller.

Han er bekymret. Redd for hva som venter ham etter karrieren, og han tok nylig opp temaet i et innlegg hos The Players Tribune.

«Hvorfor sliter NHL-spillere så voldsomt med livet etter spillerkarrieren? Hvorfor er det så mange tidligere spillere som kjemper mot depresjon? Hvorfor blir de ignorert av hockeysamfunnet når de har lagt opp? Hvorfor kan vi ikke skape et program som hjelper dem med overgangen til den nye hverdagen?».

Dette var noen av spørsmålene han tok opp i sitt innlegg.

- Hva tror du er grunnen til at flere NHL-spillere sliter så voldsomt med livet etter karrieren?

- Jeg leste et sted at skilsmisseprosenten var 50 prosent, eller noe. Det er vel at man har levd i en boble, alltid vært i et lag og på en måte hatt en «annen familie», også. Jeg tror det meste ligger der. Og så plutselig blir det borte, og da vet du ikke hvordan man står på beina. Hva skal man gjøre i hverdagen? Man blir tatt litt på senga, tror jeg.

Idretten har blitt så rask og spillere blir større, sterkere og raskere, og da er den risikoen der at skadene kan bli verre, det er den.

- Mange er egoister?

- Ja, det er nok de fleste idrettsutøvere. Det kan jeg si om meg selv, også. Når man holder på med idrett, sånn som nå, når man er borte i én til to måneder rett etter en sesong, man har familie med kone og barn som er alene. Da er man jo egoist når man reiser vekk.

Tollefsen tror det blir vanskelig å fullt ut forby slåssing innen ishockeyen.

- Hodeskader, de fleste hodeskadene kommer ikke av slåssingen, det gjør de ikke. Det er taklinger mot vant, midt på isen og i blindsonen som man ikke ser. Det er ikke så mye hodeskader når det er snakk om slåssing. Det er mer disse fighterne som er tungvektere, og de har man sett mindre og mindre av, også. Dem finnes nesten ikke lenger.

Men han er meget fornøyd med at det nå settes agenda med fokus på å unngå hodeskader, et fokus det var på høy tid at man rettet fokus på, ifølge Tollefsen.

- Ja, så absolutt. Det er jo saker med spillere i NHL som blir tvunget til å spille med hjernerystelser, og det er ting som man skulle vært mer observant på før. Nå har det (fokuset) kommet, og det er bra. Idretten har blitt så rask og spillere blir større, sterkere og raskere, og da er den risikoen der at skadene kan bli verre, det er den.

- Man har forsøkt å sette nye regler på taklinger mot hode og høye taklinger, men jeg tror at det alltid kommer til å være en del av idretten, men det er bra at man forsøker å utvikle så det blir mindre av det.

(Saken fortsetter under bildet)

I DUSJEN: Her er Ole-Kristian Tollefsen sendt i garderoben, under en kamp for Colombus Blue Jackets.

Selv om han ikke er av hockeyhistoriens verste slåsskjemper og nok ikke har så mye å frykte av hva som skal skje personlig etter karrieren, kan han forstå at de som spilte i NHL kun for å slåss frykter nettopp det.

- Ja, det kan jeg. Når du har levd den livsstilen i alle år. Før så var det mer åpent rundt smertestillende og alkohol, og de greiene der, men det er det ikke nå lenger. Men med tanke på etter karrieren, så får man et visst rykte. Hvis man skal ut i jobblivet etter hockeyen, og man kun har vært i media for å ha slåss og vært tulling, så forstår jeg at det er en tankevekker.

- Frykter du hva som kan komme etter karrieren for din del?

- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg får håpe folk har et så bra innblikk i hvem jeg er og hva jeg står for, så det skal ikke være noe problem. Hvis de tar en halvtime og prater med meg, så tror jeg ikke det skal være noe problem.

- Du forstår at spørsmålet stilles?

- Ja, så absolutt, det er jeg inneforstått med. Hvis det er ting jeg vil jobbe med, og det er innen hockey, så har jeg et såpass bra nettverk at alle vet hva jeg står for, så det er jeg ikke nervøs for.

(Saken fortsetter under bildet)

SLÅSS: Slik fikk det norske folk stort sett se Tollefsen i media. Mens han slåss med motspillere. Det synes han selv er synd.

Får beskjed om å «ta» motspillere

Med sin tøffe spillestil har han lett havnet opp i situasjoner der han har måtte kaste hanskene. Han har vært i utallige slåsskamper (20 av dem i NHL, ifølge Hockeyfights.com) enten på grunn av harde taklinger fra seg selv, eller for å beskytte lagkamerater.

Enkelte NHL-spillere, spesielt for en del år tilbake, spilte i ligaen for å i hovedsak slåss med motspillere. De var en attraksjon for publikum. Sørget for at flere kom på kampene.

Jeg var ingen tungvekter der, jeg var en energispiller som fløy rundt og taklet og skapte litt uromomenter, og gjorde de tingene der.

- Har du noen gang fått beskjed om å «ta» en motspiller?

- Nei, ikke ordrett. Det har jeg ikke fått beskjed om. Det er mer at «han der flyr rundt der og er helt idiot, nå får du si fra at sånn kan du ikke gjøre». Så får man tolke det som man vil. Jeg tolker det som regel for at «nå får du stå opp for lagkameraten eller slåss, eller gjøre et eller annet», men jeg aldri blitt sagt ifra til at jeg skal ta noen.

- Har du følt et visst ansvar at det er du som da skal gå ut og gi den «beskjeden»?

- I USA gjorde jeg egentlig ikke det. Jeg var ingen tungvekter der, jeg var en energispiller som fløy rundt og taklet og skapte litt uromomenter, og gjorde de tingene der. Jeg var ingen tungvekter, det var det «slåssegutta» som gjorde. Det hadde ikke noe med meg å gjøre.

Tollefsen har spilt hockey på seniornivå i 15 år, og han er blitt kaptein på det norske landslaget. Det er en bragd i seg selv, men det har også kostet mer enn bare blod, svette og tårer.

(Saken fortsetter under bildet)

FYSISK STERK: Her demonstrerer Tollefsen hvorfor det er viktig å være fysisk sterk som hockeyspiller. Chicago Blackhawks´ Adam Burish blir skubbet vekk av nordmannen.

Hjemme i Sverige sitter kona og barna mens pappaen og ektemannen er på tur med landslaget, og han kan være borte i én til to måneder i perioden det norske landslaget spiller hockey-VM hver vår.

- Har du ofte dårlig samvittighet?

- Til en viss grad. Jeg har dårlig samvittighet for barna mine og kona mi, det har jeg, når man er som man er nå. Men man lever bare en gang, og man får ta det igjen senere.

- Friperiode for deg, og ikke for henne?

- Ja, men sånn er det. Man har dårlig samvittighet for det, men jeg for min del har jeg fått en kone som forstår det med idrett og forstår det med å være med på et landslag og stille opp med flagget på brystet, det betyr veldig mye for meg. At jeg da har hatt muligheten til å være med her, det kommer jeg til å se tilbake på og se på som noe positivt. Men da får jeg ta igjen den tiden senere med barn og kone.

- Fulltidspappa senere?

- Ja, ikke sant? ler han.

(Fortsetter under bildet)

KAPTEIN MED C på brystet.

Det er langt fra alle som er rett type til å bli kaptein i et landslag.

Det er en utmerkelse som henger meget høyt blant idrettsutøvere, så også hos Tollefsen.

- Jeg synes det er veldig stort. Jeg legger mye vekt på å være et ærlig menneske, gi mye av meg selv. At jeg da anerkjennelse for det, på en måte, at gutta stoler på meg og lederstaben stoler på meg at jeg kan gjøre den jobben, det er stort.

- Hva slags ledertype er du?

- Jeg forsøker å gå foran og vise vei. Vise null respekt og at jeg har ryggen på gutta.

Karrierens høydepunkt

Tollefsen fant i tidlig alder ut hvordan han kunne lykkes som hockeyspiller. Han har aldri vært noen poengplukker som har bidratt med veldig mange målpoeng fremover på isen.

- Jeg vet mine restriksjoner, også, at hvis jeg skulle begynt å være offensiv, så kan jeg ikke spille på så høyt nivå som jeg har spilt gjennom karrieren. Da måtte jeg gått ned på nivå og ikke fått den tilliten jeg har fått til nå. Da spiller man på det man er bra på og gjør det beste ut av det.

Som utteling for det valget, er han i dag en av syv nordmenn som kan skilte med erfaring fra NHL.

Da han får spørsmål om hvor stort det er for ham, så blir han drømmende i øynene. Han smiler, før han svarer litt ubeskjedent.

- Det er jo et høydepunkt i karrieren å ha spilt der borte, spilt fast og hatt det gøy med det. Det er det så absolutt. Jeg er stolt av det.

- Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i NHL?

- Det er vel å være såpass tøff mentalt og ha kriget på. Jeg var absolutt ikke noen finspiller, eller noe sånn, men jeg har gitt alt det jeg har og kan for å klare å slå meg inn i den troppen, og det klarte jeg.

Han gjorde seg bemerket i Nord-Amerika. Og etter at han satte kursen hjem til Europa og svensk hockey, var det fortsatt interesse fra NHL-lag.

- Ja, jeg hadde tilbud fra Nashville (Predators) et par år, men da valgte jeg å takke nei, faktisk. Situasjonen i Sverige var faktisk såpass bra, jeg hadde det mye mer morsomt med hockey og hadde det gøy med å spille hockey igjen.

- Du følte deg ferdig med NHL?

- Ja, men den ene gangen hadde jeg lyst til å reise, men da fikk jeg ikke lov av Modo. Da hadde jeg kontrakt med dem, og de stoppet meg. Det var surt, da hadde jeg lyst til å prøve meg igjen.

Det er en ting som gnager Tollefsen litt ved egen karriere. Han har aldri vunnet et trofé på seniornivå. Det har han store planer om å gjøre før karrieren avsluttes, som forhåpentligvis er langt frem i tid.

- Jeg har ennå ikke vunnet noe, noe jeg absolutt vil. Så til jeg vinner noe, så er nok NHL høydepunktet.

Tollefsen er en vinnertype. Han vet hva som skal til for å vinne, nå de målene man setter seg.

At han skal vinne et trofé før skøytene legges på hylla, det vil være vel fortjent. Det er det flere som unner ham. 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere