RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
HØRING: Therese Johaug møtte til høring i idrettens Voldgiftsrett (CAS) i Lausanne i starten av juni. Dommen er ventet snarlig.
HØRING: Therese Johaug møtte til høring i idrettens Voldgiftsrett (CAS) i Lausanne i starten av juni. Dommen er ventet snarlig. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Eks-milliardær Korsgaard: - Næringslivet bør ta Johaug-regningen

Sist oppdatert:
Finansmannen Haakon Korsgaards bidrag var avgjørende for norske interesser i dopingoppgjøret etter OL i Salt Lake City. Nå mener han sponsorer og næringsliv bør stille opp for Johaug.

Skiforbundet har det siste året hatt enorme utgifter på grunn av dopingsakene til Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug.

Johnsrud Sundby-saken har kostet cirka tre millioner kroner. Granskningsutvalget (astmautvalget) som ble satt ned i etterkant av denne saken kostet over en million kroner og når Johaug-saken får sin endelige dom i Idrettens voldgiftsrett (CAS) har kostnadene i den saken kommet opp i over en og en halv million kroner.

Skiforbundet har tatt regningen i disse sakene, men mange spør seg om ikke disse kostnadene går ut over annen aktivitet i Skiforbundet.

Nå kommer en mystisk eks-milliardær på banen i denne saken.

- Norsk næringsliv er såpass økonomisk oppgående at de kan ta en posisjon og bidra økonomisk, ja, det syns jeg de kan gjøre hvis de mener at hennes sak er riktig å føre, sier Haakon Korsgaard til Nettavisen.

Les også: Slakter FIS etter Johaug-anken

Bedraget i Salt Lake City

Haakon Korsgaard er kanskje mest kjent i Norge som milliardæren som havnet i finansielle problemer med sitt selskap Olympia Holding AS. Det som er mindre kjent er at han sannsynligvis er den første norske finansmannen som har brukt penger fra egen lomme for å frata dopere medaljer i et OL.

Hans økonomiske bidrag førte til at norske og utenlandske løpere fikk medaljer lenge etter at Johan Mühlegg - tyskeren som hadde gjort spanjol av seg - ble avslørt i doping under OL i Salt Lake City i 2002. Nå mener den mediesky og kontroversielle finansmannen at norsk næringsliv bør kjenne sin besøkelsestid og gi Therese Johaug en hjelpende hånd.

DOPING-OPPGJØR: Haakon Korsgaard var avgjørende for at Norge tok et oppgjør med dopet gullmedaljør fra OL i Salt Lake City.

Resultatlistene etter OL i Salt lake City i 2002 ble snudd på hodet etter intens kamp fra norske idrettstopper og Nettavisen kan for første gang fortelle om hvordan og hvorfor den norske finansmannen Haakon Korsgaard engasjerte seg i kampen for å frata Johan Mühleggs tre OL-gull i Salt Lake City i 2002.

Historien om Haakon Korsgaard begynner altså med vinter-OL i 2002.

Johann Mühlegg ble etter OL avslørt som en av langrennssportens største bedragere. Den ferske spanjolen fosset fram og vant suverene gull på tremila, jaktstarten og femmila i Salt Lake City. Etter femmilsgullet testet han positivt for bloddoping og mistet automatisk gullet på femmila, men fikk beholde de to andre gullene.

Da startet et intenst spill i kulissene om å frata Mühlegg de to gullmedaljene fra tremila og jaktstarten, også.

DOPET: Den ferske spanjolen Johan Mühlegg jubler etter overlegent gull på 30 km i OL i Salt Lake City i 2002. Han ble fratatt gullet etter norsk protest.

Reagerte på Müleggs medaljer

En del av historien er fortalt i boken «Makten og Æren» som kom ut i 2010, forfattet av Børge Stensbøl, men Nettavisen kan nå avsløre hvilke motiver den norske finansmannen hadde, da han sa at han kunne ta halvparten av utgiftene i saken Olympiatoppen og NIF anla mot IOC i CAS.

- Jeg er veldig glad i sport og jeg går selv på ski så jeg syns det var riktig, og jeg hadde økonomisk mulighet til å gjøre det. Så jeg syns det var riktig av meg å sponse den muligheten. Det var derfor jeg tok kontakt professor dr. juris Geir Woxholt som kjørte den saken i Lausanne, sier Korsgaard.

FORFATTER: Tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl har forfattet boken Makten og æren som kom ut i 2010.

Forfatter Stensbøl, som var toppidrettssjef på den tiden, ante ikke selv hvorfor den ukjente finansmannen ønsket å bidra økonomisk for å ta fra Mülegg medaljene etter Salt Lake City-OL.

- Det vet jeg rett og slett ikke, sier Stensbøl til Nettavisen.

Men nå utdyper altså Korsgaard hva som drev ham:

- Jeg husker at Mühlegg vant et par gullmedaljer og så ble han tatt for doping midt i lekene. Reglene var slik den gangen at han kunne få beholde de to første medaljene. Jeg syns det var for ille at han skulle sitte med disse medaljene, fordi det var helt klart at han var dopet hele olympiaden. Han ble ikke tatt i de to første øvelsene og så ble han tatt på den tredje, og jeg syns ikke det var riktig at han fikk beholde medaljene i de foregående øvelsene, sier han.

Korsgaard brukte nettverket sitt for å ta affære.

- Jeg snakket med min venn Geir Woxholt, som var Dr. juris på Universitetet i Oslo og vi ble enige om at vi skulle kjøre en sak mot IOC i CAS og der vant vi, jo, sier Korsgaard til Nettavisen, på telefon fra Sveits.

Følger med på Johaug-saken

- Følger du med på de norske dopingsakene som har vært i Norge den siste tiden?

- Ja, jeg gjør for så vidt det gjennom aviser og tv.

Korsgaard ønsker ikke å kommentere hva han mener om at Skiforbundet så langt har tatt millonregningen for dopingsakene til Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug.

- Det får Skiforbundet og de som har greie på det avgjøre, sier Korsgaard.

- Mener du at Skiforbundets sponsorer bør tråkke til slik du gjorde i Mühlegg-saken? Hadde du vært i samme situasjon i dag, hadde du gått inn med penger på samme måte?

- Jeg vet sannelig ikke nok om saken. Jeg var vel den første som støttet noe slikt og jeg ønsket sterkt å få fjernet doping fra skiidretten, men det har jo ikke blitt borte av den grunn. Norsk næringsliv som er såpass oppegående både økonomisk og på annen måte burde kanskje trå til hvis de føler at det er riktig å følge den saken, sier han.

- Mener du da at sponsorene også burde bidra i denne saken?

- Den innfallsvinkelen har jeg ikke tenkt på, men selvfølgelig! De drar nytte av sportsutøverne i gode tider, så da er det kanskje riktig å støtte utøveren i motgang også og bistå slik som det er snakk om her, reflekterer Korsgaard.

Mer langlesing: Det finske dopingsjokket som rystet ski-verden

- Mange feige folk på den tiden

Årsaken til at Johan Mühlegg ikke ble tatt før på femmila var at nye testmetoder for bloddoping ikke ble innført før noen dager etter at lekene hadde begynt. En av grunnene til denne forsinkelsen var at IOC hadde strittet imot å innføre disse metodene. De nye testmetodene førte også til at de russiske løperne Larissa Lazutina og Olga Danilova ble tatt for bloddoping.

Daværende idrettspresident Kjell O. Kran ga daværende toppidrettssjef Bjørge Stensbøl fullmakt til å lede arbeidet mot IOC, og fullmakt til å koble inn juridisk kompetanse. Stensbøl engasjerte derfor Geir Woxholt.

Målet var å dokumentere at IOC tolket sitt eget regelverk feil.

Daværende IOC-president Jaques Rogge og nåværende IOC-president Thomas Bach (som på den tiden var IOCs visepresident) var imot å ta fra de dopingtatte utøverne medaljene sine.

I starten var det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg også imot, men han myknet opp etter hvert, selv om han på vegne av IOC mente at dommen som etter hvert kom, ikke lovet at IOC ville følge samme eksempel i framtiden.

Presidenten i Det internasjonale skiforbundet Gian Franco Kasper (som fortsatt er FIS-president og som har sagt at Therese Johaug bør straffes hardt) støttet det norske forslaget, men mente at en seier i CAS ville føre til at IOC ble saksøkt for enorme summer.

Det var også hovedinnvendingen til Rogge og Bach. Det canadiske skiforbundet støttet det norske initiativet 100 prosent.

PROFILERT: Kjell Kran (t.h.) og Sigbjørn Johnsen i forbindelse med at Kran ble kåret til årets leder som konsernsjef i Sparebanken NOR i 1996. Kran er nå 80 år.

- Jeg husker at jeg tok kontakt med Gian Franco Kasper i Salt Lake City. Han mente vi ikke burde gå til sak, at vi kom til å tape og at en slik sak ville skade renommeet vårt. Og videre at hvis vi vant så ville IOC bli saksøkt av Mühlegg. Jeg trodde oppriktig at de sto på løpernes side og på siden til de som hadde tapt for en som dopet seg, og ikke at de sto på den skyldiges side. Den samme holdningen hadde daværende IOC-president Jaques Rogge som jeg møtte et halvt år etter. Det var mange feige folk i den perioden, sier Kran til Nettavisen i dag.

- Nesten alle var imot

Det var heller ingen stor vilje i Norge til å kjøre denne saken til topps i idrettens rettsapparat:

- Ingen i Norge ønsket å anlegge saken. Skiforbundet var helt passive og på henvendelse til Idrettsavdelingen i Kulturdepartementet fikk vi en merkelig tilbakemelding om at de ville se an saken før de tok stilling til den, minnes Kran.

- Nesten alle vi møtte blant de norske idrettslederne var imot at vi skulle føre saken, sikkert fordi de ville inn i IOC, hevder Kran, som nå er i sitt 80. år.

Ifølge Bjørge Stensbøl skal også deler av den norske pressen ha vært kritiske imot dette initiativet.

- De mente Olympiatoppen bare ville pynte på medaljestatistikken, sier Stensbøl.

Daværende idrettspresident Kjell O. Kran bekrefter deler av Haakon Korsgaards historie:

- Vi ble kontaktet av Haakon Korsgaard som jeg tror akkurat da hadde flyttet til England, og som sa at han ville dele kostnadene i saken vi anla mot IOC. Han tok selv kontakt, så vidt jeg husker, og sa at han var veldig opptatt av at idretten skulle være ren og hevdet også at vi var veldig modige, sier Kran.

Ifølge Korsgaard var det juristen Geir Woxholth som tok kontakt med toppidrettssjef Bjørge Stensbøl etter at Woxholt hadde blitt kontaktet av Haakon Korsgaard.

De sendte et brev til IOC om at Mühlegg burde fratas alle medaljene.

Ti dager etter fikk de svar fra IOC-president Jaques Rogge om at IOC ikke tok protesten til følge. Da valgte de å bringe saken inn for CAS, og de hadde fjorten dager på seg til å sende inn bevisene de hadde.

Saken som ble reist mot IOC i CAS og som ble ført av Geir Woxholt, pågikk i nesten to år, og i desember 2003, kom avgjørelsen i CAS: Seier på alle punkter og en enstemmig dom. 

- Resultatet ble jo en omfordeling av medaljer i flere øvelser fordi det var et par russere som ble tatt og det førte til at to norske skiløpere rykket opp til bronse og sølv tror jeg det var, og så husker jeg at det var en østerriksk og canadisk jente som fikk medaljer i etterkant på grunn av dette. Russerne og Mühlegg ble tatt for doping og fratatt medaljene og det syns jeg var bra, erindrer Korsgaard.

Mediesky eks-millardær

Både Bjørge Stensbøl og Kjell O. Kran mener at Haakon Korsgaard ønsket å være anonym i denne saken, men det stemmer ikke helt, ifølge Korsgaard selv:

- Nei, men det var ikke noe stort poeng for meg å bli kjent for å ha sponset denne saken, men det er riktig at pressen fikk snusen i dette fordi mitt navn ble nevnt på Olympiatoppen av toppidrettssjefen, så vidt jeg husker. Det var slik navnet mitt ble kjent, forteller Korsgaard.

Kjell O. Kran bekrefter at navnet hans ble gjort kjent på pressekonferansen:

- Da vi holdt pressekonferanse på Olympiatoppen, jeg tror det var i desember 2003, kom det to dresskledde karer som jeg aldri hadde sett før og som representerte Korsgaard. Vi takket dem for bidraget, innrømmer Kran.

- Hvorfor dette engasjementet? Kjente du noen i Skiforbundet?

- Nei, jeg kjente ingen i Skiforbundet, men jeg syns bare at dette var urettferdig, og dette var en periode jeg trodde på rettferdighet, men etter det har jeg merket at livet ikke er rettferdig, sier Korsgaard og ler tørt.

KJEMPET SEG TIL GULL: Idrettspresident Kjell O. Kran og Toppidrettssjef Bjørge Stensbøl (t.h.) smiler bredt etter at de sammen med jurist Geir Woxholt, vant mot IOC i Idrettens voldgiftsdomstol CAS etter økonomisk bidrag fra Haakon Korsgaard.

Haakon Korsgaard ble milliardær da han solgte sin inkassovirksomhet til det børsnoterte selskapet Aktiv Kapital i 2004. Han fikk 1,5 milliarder kroner, pluss en stor aksjepost i Aktiv Kapital. I 2010 ble han av Høyesterett dømt til 3,5 års fengselsstraff og 30 millioner i inndragning for tilfeller ti år tidligere, altså før han engasjerte seg for å få tilbake medaljene fra Johan Mühlegg. 2,5 år av straffen ble gjort betinget.

Nordea tvangssolgte i mars 2012 Aktiv Kapital-aksjene til Korsgaard og hans selskap for til sammen 465 millioner kroner til John Fredriksens selskap Geveran. Nordea tapte over 100 millioner kroner på salget. Korsgaard krevde minst 77,5 millioner kroner av Nordea for dårlig salgsjobb av aksjer, men tapte i retten i 2016. Investoren måtte i stedet betale saksomkostninger på over en halv million kroner. I 2016 var gjelden til Korsgaard 200 millioner kroner høyere enn eiendelene, ifølge Korsgaards revisor.

Estil: - For meg er det kjempestort

22 måneder etter OL i Salt Lake City ble Thomas Alsgaard og Frode Estil tilkjent gullmedaljene på jaktstarten.

- For min del er jeg veldig glad og takknemlig for å ha fått gullet, for i motsetning til Thomas (Alsgaard) har ikke jeg noe individuelt gull fra før. Så for meg er det kjempestort. Jeg skal suge på denne karamellen så lenge jeg kan, uttalte Estil da avgjørelsen i endelig CAS kom.

VERDENSELITEN: Frode Estil (t.h.) og Odd-Bjørn Hjelmeset har begge vært i verdenstoppen i langrenn. Her knivet de om teten på femmila i Holmenkollen tilbake i 2007. Hjelmeset vant, med Estil på tredje plass.

Kristen Skjeldal rykket opp fra fjerdeplassen og fikk bronsemedaljen på 30 km. Canadiske Beckie Scott fikk sin bronsemedalje på kvinnenes jaktstart omgjort til gull, fordi Danilova og Lazutina også ble dømt. Bente Skari rykket opp på bronseplass på tremila da Larissa Lasutina ble avslørt og Odd-Bjørn Hjelmseth rykket også opp på bronseplass på herrenes tremil.

- Dette er en historisk dag for Norge, og et langt steg i kampen mot doping, slo toppidrettssjef Bjørge Stensbøl fast på pressekonferansen for 13 år siden.

Mühlegg selv sa han var «helt knekt» da dommen kom.

- Jeg gir medaljene tilbake frivillig hvis jeg blir bedt om det. Men jeg ser ikke på det som å innrømme skyld. Jeg føler dommen har ydmyket meg, min familie og mine venner. Jeg ville heller gitt medaljene til et veldedig formål, sa han da han gjestet TV-showet «Sportsschau Live» på kanalen ARD to dager etter at dommen ble kjent.

Saken kostet ca. 1,2 millioner kroner og Korsgaard holdt seg til avtalen om å betale halvparten. Skiforbundet betalte 15 prosent og Olympiatoppen tok resten av regningen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere