RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
DEREK BOOGAARD (i blått) pådro seg hjernerystelse i denne slåsskampen mot Steven MacIntyre i november 2010. Likevel spilte han kamp igjen få dager senere.
DEREK BOOGAARD (i blått) pådro seg hjernerystelse i denne slåsskampen mot Steven MacIntyre i november 2010. Likevel spilte han kamp igjen få dager senere. (Getty Images)

Han sloss for jobben sin - det kostet ham livet

Nå håper advokaten at nytt bevismaterial skal få NHL dømt.

NEW YORK (Nettavisen): Det virker så riktig, det at barnet ditt begynner med idrett. Det virker så trygt, så sunt. Lekser og trening er på en måte den rette stien til voksenlivet.

Stoltheten kommer når man ser at barnet takler sporten bedre enn de fleste andre. Når man ser at barnet mestrer det så godt at større lag og større ligaer viser interesse.

I ishockey er ofte stoltheten ekstra sterk, fordi det er en lagsport og det er så åpenbart at barnet ikke lykkes med talent alene - barnet lykkes fordi du som forelder har bidratt. Du har kjøpt dyrt utstyr, du har solgt vafler i kiosken og du har kjørt mil etter mil til bortekamper.

Ishockeyspillere forstår ofte at de ikke har oppnådd stjernestatus alene, men som et resultat av lagarbeid, av foreldrenes kjærlighet og innsats. De utvikler gjerne en ekstra dose ydmykhet og takknemlighet.

Dette er en av grunnene til at så mange mennesker er så ekstremt glad i sporten ishockey. Dessverre er det også en av grunnene til at barn - når de blir ungdom og etter hvert voksne mennesker - ofrer alt for å lykkes.

Takknemlighet er en dyd.

Takknemlighet er også av og til en morder.

Nå er det opp til rettsvesenet å avgjøre om takknemlighet førte til at Derek Boogaard mistet livet. Om det var hans oppofrende innsats som ishockeyspiller som kostet ham livet, eller om det var er rent uhell.

Det som er ubestridt, er at han døde i en alder av 28 år, som medlem av New York Rangers, etter at han gikk til sengs med store mengder alkohol og oksykodon i blodet.

- Patologen sa at den blandingen trolig førte til at han døde så fort han lukket øynene, har broren Aaron forklart til New York Times.


Og det er selvfølgelig ikke takknemlighet som er den utløsende årsaken. Mest sannsynlig skyldes det at hans talent alene ikke var nok til å føre ham til til verdens beste ishockeyliga - National Hockey League (NHL), så han måtte ty til andre virkemidler.

For Derek Boogaard, som var 201 centimeter høy og veide 120 kilo, betød det at han måtte slåss. Det å frivillg gå ut på en isflate med skøyter på beina, for å knytte nevene og slå løs på et annet menneske, og selv bli slått løs på av et annet menneske, er det ingen som med troverdighet kan påstå at de har lyst til å gjøre.

Boogaard så uansett ikke sånn på det.

Han måtte kompensere for mangelen på talent ved å avskrekke motspillere mot å gå for hardt til verks mot Boogaards mer talentfulle lagkamerater. Den eneste måten han kunne gjøre det på, var å banke dem opp. Slik beviste Boogaard at han hadde verdi som ishockeyspiller, selv om talentet var begrenset sammenlignet med de beste i verden.

Sånn har det vært i NHL i mange tiår nå.

Storvokste Boogaard utmerket seg. Han var ikke blant de beste til å score mål eller spille fram lagkameratene til scoringer, men han var en ener i å vinne slåsskamper og gjennom det skremme motstanderne fra å takle medspillerne hans på ufint vis.

Derek Boogaard fintet seg ikke til NHL. Han slo seg dit.

Advokatene som representerer hans etterlatte forsøker nå å bevise at NHL bidro til at Derek Boogaard døde 13. mai 2011. De forsøker å bevise at NHL visste om farene som fulgte med rollen som slåsskjempe. De forsøker å bevise at det var NHL-lagenes leger som ga ham resept på tusenvis av piller, blant annet den medisinen som tok livet av ham i et grusomt effektivt samspill med alkohol.

NHL har bedt retten om å avvise søksmålet, begrunnet med at ligaens arbeidsavtale med spillerforeningen dekker medisinske bekymringer og at slike klager uansett skal behandles innenfor idrettens egne instanser, ikke rettens.

Bill Gibbs, som representerer Boogaard-familien, har denne måneden svart med å sende retten et brev hvor han ber om at den avventer sin beslutning til en nøkkelbeslutning blir tatt i en større rettssak, melder TSN.

Se dokumentaren til New York Times om Derek Boogaard her:


NHL saksøkes nemlig av mer enn 80 tidligere spillere, inkludert tidligere profiler som Bernie Nicholls og Butch Goring, fordi de mener at ligaen ikke gjør nok for å beskytte sine spillere mot hodeskader. Advokatene deres har mottatt 243.112 dokumenter, mer enn 2,3 millioner sider.

Gibbs, som også har en rolle i det søksmålet, mener at det i disse dokumentene har dukket opp bevis som er relevant for Boogaard-familiens søksmål. Han regner med at dommeren i denne saken snart vil fjerne hemmeligstemplingen av disse dokumentene, slik at de også kan brukes i Boogaard-saken.

NHL forsøker på sin side å argumentere for at disse to sakene er så forskjellige at disse dokumentene ikke er relevante i Boogaards tilfelle.

Boogaard-familiens standpunkt er at Dereks behov for piller skyldtes langtidseffekten av å slåss i NHL. Derek Boogaard var i løpet av sine seks år i NHL involvert i 66 slåsskamper, ifølge nettsiden hockeyfights.com. I tillegg var han igjennom 118 slåsskamper som spiller i juniorligaen WHL og farmerligaen AHL.

Hva gjør man ikke for å vise sine foreldre takknemlighet for all hjelp de har gitt? Hva gjør man ikke for å belønne foreldrene igjennom å gi alt man kan for å komme til topps, til NHL?

Derek Boogaard ofret alt.

Inkludert sitt eget liv.

Nå er det opp til retten å avgjøre om det var NHLs skyld.

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere