RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SUKSESS: Dan Tangnes er ukjent for mange, men oppnår meget imponerende resultater i svenske eliteserie.
SUKSESS: Dan Tangnes er ukjent for mange, men oppnår meget imponerende resultater i svenske eliteserie. Foto: Radek Petrasek (CTK / NTB scanpix)

«Ukjent» nordmann med trenersuksess i Sverige: - Går det dårlig, så er du veldig norsk

Dan Tangnes er et ukjent blad for mange nordmenn. Det er i utgangspunktet litt rart.

36-åringen gjør nemlig stor suksess som trener i den svenske toppdivisjonen Swedish Hockey Leauge (SHL) med Linköping.

Så langt denne sesongen, etter 18 serierunder, ligger Tangnes' lag som nummer fire i ligaen. Tirsdag slo de Per-Åge Skrøders Modo 4-3 på borteis etter spilleforlengning.

- Resultatene har vært ganske greie så langt. Vi har et veldig ungt lag, og vi begynte litt på «scratch», med nytt trenerapparat, og en litt annen retning enn det Linköping har gjort de siste ti årene her, forklarer Tangnes.

Ung trener
Den Oslo-fødte treneren begynte som hovedtrener i en alder av 31 år i Rögle. Her ble det opprykk i hans første sesong med hovedansvaret.

Etter en halv sesong ble han erstattet av Janne Karlsson, og ble degradert til assistenttrener i klubben, før han overtok hovedtreneransvaret igjen på sommeren, etter at laget rykket ned.

Kun måneder inn i sesongen fikk han sparken i klubben, før han ble enig med Linköping om å bli assistenttrener sommeren for halvannet år siden.
I sommer overtok han hovedtrenerjobben i klubben, og han forteller at de har tatt store grep siden den gang.

- Vi har satset mer på egne unge talenter, og prøver å finne en annen innretning på hvordan vi vil fremstå og hvordan vi vil spille. Finne en rød tråd fra A-laget og gjennom hele elitesatsingen på junior- og guttesiden, forklarer Tangnes.

Endret kurs i klubben
Linköping har vært kjent for å hente inn store, utenlandske navn de siste årene, og det er en relativt ung eliteserieklubb.

- Siden man rykket opp, så har de vært kjent for å satse ganske hardt på utenlandske, store navn. Men det vi har sett er vel at det har kostet mye penger, og de har lagt alle eggene i samme kurven. Og bak de store navnene, «leading line», kall det hva du vil, så har det vært ganske tynt. Nå har vi prøvd å bygge et jevnere lag, og spre ut offensiven og defensiven på flere spillere, som må ta større ansvar på begge sider av pucken.

Å være hovedtrener i en storklubb som Linköping, som har vært i semifinalen i sluttspillet to år på rad, fører med seg en del press fra folk i og rundt klubben.

- Det er alltid press når du holder på med eliteidrett. Du er litt sadistisk og gæren i hodet når du driver med dette. Det er det du søker litt, at du må leve under konstant press og må levere resultat hver uke. Men jeg føler at både supportere og sponsorer og hele Linköping har stilt seg bak en litt annen satsing.

Under Tangnes' ledelse har man begynt å satse mer på unggutter fra klubbens egne ungdomsrekker.

- Jeg tror vi har «jazzet» opp en mer tydelig identitet på laget, som flere kan identifisere seg med. Man kjenner igjen spillerne. Det er spillere som har vokst opp i og rundt Linköping, det er gutten til naboen, og det er sønnen til arbeidskollegaen, og så videre. Man har satset ganske hardt på juniorvirksomhet her de siste årene, og det er moro at det gir frukter.

Liker spillerutvikling
Tangnes var juniortrener i Rögle i mange sesonger før han tok steget opp på trenersiden i svensk seniorhockey, og han liker å arbeide med unge talenter.

- Ja, først og fremst liker jeg å vinne. Men den store beholdningen er å se folk vokse og bli bedre, og få større selvtillit. Det er jo jobben min, å få ut hele potensialet til en spiller, få ut potensialet til laget og gruppa.

- Det er moro å jobbe med unge spillere, for dem er veldig sårbare, men samtidig må jeg si at vi har en veldig bra kjerne i laget her, da, med spillere som har vært her i lang tid og som vet hva det innebærer å spille på toppnivå og vet hva som kreves for å vinne.

Foran denne sesongen forsterket Linköping laget med en del importspillere, som innehar en del rutine i det å vinne mesterskap og hva som kreves for å gå hele veien under en lang sesong, forklarer Tangnes.

Etter et år som assistenttrener, var han glad for å igjen ha hovedansvaret i en klubb.

- Det er det som har vært drivkraften og målet hele tiden, å komme tilbake i det. Jeg synes at det passer meg best i den rollen. Den har blitt forandret ganske mye de siste årene, men jeg trives bra i det, og trives bra i klubben her. Det er en profesjonell organisasjon, som hele tiden tar steg i riktig retning for å kunne vinne. Man har vært i noen finaler og har en tradisjon om å hele tiden gå langt i sluttspill. Det er moro å få jobbe med de forutsetningene, forteller 36-åringen.

Ukjent blad i Norge
Tangnes får ikke mye oppmerksomhet i Norge for sine resultater i nabolandet. Det synes ikke Tangnes er spesielt rart, ettersom han flyttet til Sverige allerede som 16-åring.

Der gikk han gradene, før han var innom Lillehammer i én sesong i 2000/2001-sesongen. Kursen gikk raskt tilbake til Sverige, og der har han blitt siden.

- Det nevnes ikke ofte i svensk presse at du er fra Norge. Regner de deg som svensk?

- Jeg tror ikke det. For å si det sånn, de litt mugne, da. Når det går bra, så regner de deg gjerne som svensk. Men går det dårlig, så er du veldig norsk, sier han lattermildt.

- De ser fortsatt ned på nordmenn og hockey?

- Ja, det er litt sånn. Selv om vi har hatt noen pionerer her som har gjort bra reklame for norsk hockey, i Per-Åge Skrøder, Mads Hansen, Mats Zuccarello (Aasen), Jonas Holøs og alle de som er i Färjestad, det begynner å bli ganske mange nå. Det er klart at norske hockeyspillere og norsk hockey har fått en annen status enn hva den hadde før i tiden. Men de har ikke så stor respekt for norsk hockey, allikevel.

- Har ikke behov for å overbevise
For sin egen del føler han at han alltid har hatt respekt i svensk hockey, til tross for at han er fra den lille hockeynasjonen Norge.

- Det har aldri vært noe problem. Dette er det andre oppdraget jeg hadde som hovedtrener. Det første hoppet jeg på i veldig ung alder, 31 år gammel, den absolutt yngste. Vi rykket opp i SHL da jeg var 32, og da var jeg veldig uerfaren. Da var det ikke bare at jeg var norsk (som var problemet), men at jeg var ung og uerfaren også. Så jeg føler meg veldig mye tryggere nå om hva jeg kan, og føler ikke at jeg må bevise noe for å vinne respekt hos spillerne, og ikke hos media heller, forklarer han.

Han mener det er slik at man må vinne et trofé for å oppnå relasjoner med media, og du må helst vinne én eller to ganger for å skape stor nok respekt.

- Men, som jeg sa, jeg har ikke noe behov for å overbevise noen om noen ting. Jeg føler meg trygg i hva vi gjør her hver dag og hvordan vi jobber, og at det kommer til å gi resultat over tid her.

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere