Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Søsknene tror det var ektemannen som tente på Chnar Akram i dusjen hjemme.
Foto: Faksimile: yndk.com/Selvstendig demokratisk kurdisk kvinneforening
Chnar, Naije, Laila og Shnow har alle lidd samme grusomme skjebne. De er blitt satt fyr på av sine egne familier.
Send sms / mms med ditt tips til
1930
eller epost til: tips@nettavisen.no
Najie Shaker Abdolla døde forrige tirsdag av de omfattende brannskadene hun fikk. Også Chnar Akram fra Erbil døde, og neste uke faller dommen i saken mot ektemannen hennes.
De siste to månedene er rundt 30 kvinner æresdrept i irakisk Kurdistan. Mange av drapene kamufleres som selvmord eller ulykker med brennende olje. Tall fra lokale sykehus som ble offentliggjort 5. april, viser at 246 kvinner har vært utsatt for slike forbrenningsulykker i løpet av de tre første månedene i 2007. Minst 15 av dem døde av skadene.
Chnar Akram ble brent til døde hjemme på badet i huset hun delte med ektemannen i desember i fjor. Det var familien som fant henne. Ektemannen var sporløst forsvunnet, og Chnars søsken er sikre på at det er han som sto bak. Chnars sak er et av få æresdrap som prøves for retten.
Måtte slukke seg selv
26 år gamle Najie lå tre måneder på sykehus i Erbil før hun døde forrige
tirsdag. Kort tid før hun døde, anmeldte hun mannen sin for den grove
mishandlingen.
Naije ble giftet bort til en ti år eldre mann og hadde vært gift i åtte måneder da ektemannen tente på henne. Hun måtte selv forsøke å slukke flammene mens ektemannen så på. Mishandlingen startet bare tre dager etter bryllupet, og fortsatte selv om Naija ble gravid. Hun mistet imidlertid barnet på grunn av mishandlingen. Ektemannen mente han ikke var faren til barnet, og det døde fosteret undersøkes nå ved et annet sykehus.
- Han dro meg etter håret inn i dusjen og kastet olje på meg. Han gav meg en lighter. Selv hadde han fyrstikker. Han sa jeg måtte tenne på selv, ellers ville han gjøre det. Han tente på meg, og så på mens jeg prøvde å slukke flammene. Så kjørte han meg til sykehus og truet med at de ville drepe meg med en giftsprøyte dersom jeg sa det var han som hadde gjort det, fortalte Naije til en kurdisk journalist før hun døde.
- Kamuflerte drap
En ansatt på sykehuset i Erbil sier at brente kvinner daglig blir brakt inn,
og helseminister Zryan Osman i Kurdistan bekrefter at dette er noe som skjer
daglig i irakisk Kurdistan. Mange av kvinnene dør kort tid etter ankomst.
Ifølge den kurdiske nettavisen Fwrat har 4195 kvinner i byene Erbil,
Suleymania og Dihok forsøkt å begå selvmord siden 1991. 2864 av dem som
klarte det, var mellom 12 og 22 år. 2095 kvinner tok livet sitt ved å brenne
seg.
Shilan Shorsh i Selvstendig demokratisk kurdisk kvinneforening mener mange æresdrap blir kamuflert som selvmord eller ulykker med matolje eller andre typer olje.
- Dette er den eneste måten kvinner kan ta livet sitt på. Når menn vil ta livet av kona, bruker de denne måten, sier hun til Nettavisen.
Holder munn
37 år gamle Laila R. fra Koia fikk brannskader på 40 prosent av kroppen, men
overlevde. Hun er fortsatt innlagt på sykehus, og sier hun ble skadd i en
ulykke som skjedde da hun skulle fylle olje på en lampe.
Også 29 år gamle Shnow fra Erbil overlevde. Hun sier at hun var utsatt for et uhell med oljefyren 31. mai i år. Hun har i dag brannskader på 80 prosent av kroppen, men nekter for at andre har påført henne skadene.
Litt tidligere i mai ble en 20-åring fra Kfri stygt forbrent. Familien skyldte på den oljefyrte ovnen, og faren til jenta ville ikke sende henne til sykehus i Suleymania. Etter å ha fått noe behandling på det lokale sykehuset, ble hun derfor sendt hjem igjen.
I byen Chamchamal ble ei jente innlagt med brannskader på 50 prosent av kroppen. En ansatt på sykehuset i Chamchamal sier at de i tidsrommet 23. februar til 23. mai har fått inn 13 jenter med lignende brannskader.
- Kvinnene holder munn for å beskytte familiene sine, for å hindre at drapet på dem selv utløser hevnaksjoner som senere vil ramme noen de er glad i, sier Shilan Shorsh.
I ettermiddag holdes en markering mot æresdrap foran Stortinget i Oslo. Organisasjonene The Organisation of Women's Freedom in Iraq (OWFI) og Irakiske og kurdiske flyktninger og asylsøkere i Norge (IKAF) står bak.
Nei til massedrap av kvinner i Irak og Kurdistan, er en av parolene.
- Kvinnene drepes som fluer, som noe som ikke har noe verdi. Verken foreldrene, politikerne, politiet, ingen er på deres side. Det er ingen som bryr seg, sier Shilan Shorsh i Selvstendig demokratisk kurdisk kvinneforening.