• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Det fryktes at over 22.000 av disse er omkommet, og dette kan være den verste naturkatastrofen etter tsunamien i 2004. Det engasjerer langt færre nyhetslesere enn incestskandalen i Østerrike.

De tre siste artiklene Nettavisen har skrevet om Burma og Josef Fritzl, viser at 20 ganger flere lesere var interessert i skrekkhistorien fra Amstetten i Østerrike enn det tilsvarende antallet artikler om syklonen i Burma. Alle de seks sakene har hatt en tydelig plassering på forsiden av Nettavisen.

- Perverst
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier dét ikke er overraskende.

- Det er noe perverst over oss når det ser ut som om vi ikke kan få nok av det som skjer i kjelleren i Østerrike, mens vår interesse for de store tingene synes å være begrenset. Det har noe med hva som er oppsiktsvekkende, og hva som ikke er det, sier Kokkvold.

Professor ved Journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo, Rune Ottosen, tror den lange avstanden til Burma er årsak til den lave interessen for Burma.

- Jeg tror at fenomenet med nærhet er viktig. På det generelle planet er nordmenn solidariske med på å gi penger til TV-innsamlinger og slikt. Men hvis man ikke kjenner noen burmesere eller ikke har vært der, er man ikke så veldig interessert, sier Ottosen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor).

- Ond sirkel
Kokkvold tror folk også mister interessen for hendelser som tilsynelatende skjer ofte.

- Vi får en slags ond sirkel. På den ene siden sier pressen at det er begrenset interesse for det som skjer langt borte. Særlig hvis man får følelsen av at det skjer stadig. En av grunnene til at publikum har begrenset interesse, er at vi i mediene ikke i tilstrekkelig grad har vist interesse for slike spørsmål, og har ført leserne og lytterne inn på det nødvendige sporet, sier Kokkvold.

Ottosen mener det finnes en naturlig forklaring på hvorfor hendelser som den tragiske bilulykken på Bygdøy denne helgen, vekker større interesse hos leserne enn hva Burma-katastrofen gjør.

- Norge er jo et lite land, og det skal ikke så mye til før noen kjenner noen som kjenner noen. Da er fokuset en helt personlig akutt interesse. Det er en slags mekanisme som trer i kraft øyeblikkelig når noe så tragisk skjer, sier Ottosen, og henviser til bilulykken på Bygdøy der tre ungdommer mistet livet.

Naturlig at nærhet gir interesse
Kokkvold mener at rasulykken i Ålesund er et naturlig eksempel på at nære hendelser bør få, og får, mer fokus.

- Det som skjedde i Ålesund vekker mye mer interesse enn det som skjer nå. Det må være sånn, dersom vi ikke skal slutte å være levende mennesker. Det er ikke noe galt i å interessere seg mest for dem som er nærmest, sier Kokkvold.

Nettavisens saker fra raset i Ålesund leste 12 ganger så mye som sakene fra Burma.

Lav interesse gir færre givere
Dersom pressedekningen fra et katastrofeområde er lav, fører det også at indirekte til at det blir vanskeligere å få ut hjelp. Mediebrukere er nemlig også potensielle givere til humanitære organisasjoner.

- Det er en stor sammenheng mellom giverglede og pressedekning. Dersom du er usynlig i mediene, er det neste umulig å nå ut. Hvis det ikke skrives om, er det ingen som reagerer. Vi må ha et langsiktig trøkk i mediene for å slå gjennom, sier Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp.

Han mener situasjonen er spesielt ille når det gjelder katastrofer i Afrika.

- Det er flere katastrofer i Østen som verden har reagert på. I Afrika foregår det kriger hele tida, uten at det blir dekket i mediene. Det gjelder spesielt i Kongo, sier Christiansen.

Han tror langsiktighet i mediene er det som skal til for å lokke både lesere og givere til saker fra katastrofeområder.

- Det som skal til i mediene er at man tar opp problemstillingen med den skeive fordelingen i verden. Det som er spesielt med mediene, er at det bare løfter en sak når det er katastrofe, mens man ikke får oppmerksomhet rundt den positive utvikling i et land.

• Trenger du snekker? Få anbud fra Nettavisens MittOppdrag.no