Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
PÅ VEI MOT MÅNEN: Den indiske månesonden skal ta høyoppløselige bilder av månens toposfære.
Foto: DIBYANGSHU SARKAR
( AFP )
Skal lete etter is og vann.
Sms/mms: Send TIPS til
2030
E-post: tips@nettavisen.no
Med norsk teknologi i lasten ble Indias første månesonde, Chandrayaan-1, sendt opp natt til onsdag norsk tid fra oppskytingsrampen i Sriharikota i Sør-India.
Les også: India sender Norge til månen
Søker etter vann og is
Den ubemmanede sonden har som hovedformål å ta høyoppløselige bilder av
månens topografi, melder CNN.
Chandrayaan-1 skal være ved månen i to år, og ta bilder av overflaten. Spesielt blir det fokusert på konstant skyggelagte polarområder.
Sonden vil også søke etter spor av vann og is, og forsøke å identifisere den kjemiske nedbrytingen av månesteiner.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PÅ RAMPEN: Her står Chandrayaan-1klar på oppskytingsrampen i Sør-India. Ombord finnes norsk teknologi. Foto: BABU
Foto: BABU
Utviklet i Bergen
I lasten til den indiske månesonden finnes et måleinstrument som skal
analysere det infrarøde lyset på månen. Spektrometeret styres ved hjelp av
teknologi utviklet ved Universitetet i Bergen.
Norske forskere kan få mer å gjøre på månen framover. Ifølge forskning.no, skal den europeiske romforskningsorganisasjonen i november diskutere planer for måneforskning.
Yngve Skogseide ved Institutt for fysikk og teknologi har skrevet programvaren som styrer målingene. Han er spent på resultatene.
- Det er veldig interessant og litt uvirkelig at instrumentet som vi har jobbet med nå skal til månen, sier Skogseide til forskning.no.
Denne kontrollenheten er utviklet i Norge. Nå skal den til månen.
Foto: UiB
Tredimensjonalt kart
Chandrayaan-1 skal blant annet samle inn data for et tredimensjonalt kart
over månens overflate. I tillegg skal romsonden studere hvilke mineraler som
finnes på og like under overflaten. Det gjøres ved å analysere sollyset som
reflekteres av månen.
Et par uker etter oppskytingen skal instrumentene om bord på Chandrayaan-1 slås på. Da vil muligens Skogseide og flere av de norske forskerne være til stede i India.
- Det er vi som har mest inngående kunnskap om kontrollenheten, sier Skogseide. – Går noe galt med instrumentet, bør vi være der.