TV-dokumentar med nye avsløringer om sakene Thomas Quick er dømt for.

I november ble det kjent at Thomas Quick (58) trakk tilbake sine tilståelser for de åtte personene han er dømt for å ha drept. Tre av de drepte var de norske jentene Trine Jensen (23), Gry Storvik (17) og Therese Johannesen (9).

Den svenske TV-dokumentaren «Dokument Innenfrån» har gått gjennom de åtte drapene som Quick er dømt for. Den første av to deler ble sendt på SVT 2 søndag kveld. Det var i et intervju med Hannes Råmstam fra Sveriges Television at Thomas Quick trakk tilbake tilståelsene.

For 18 år siden ble han tatt for et ransforsøk og ble deretter underlagt rettspsykiatrisk hjelp på Säter sykehus. Det var her Thomas Quick begynte å tilstå en rekke drap.

Ville ha oppmerksomhet
På sykehuset begynner Thomas Quick å fortelle om overgrep og vold i barndommen, noe som senere har blitt sagt at er fiksjon. Han tilstår etter hvert også en rekke mord.

I dokumentaren forteller Quick hvordan han tilsto drapene for å få terapeutenes oppmerksomhet på sykehuset. Han sier han aldri trodde han ville bli tiltalt for dem. Men da politiet iverksatte etterforskning på bakgrunn av tilståelsene, turte ikke Quick å trekke dem tilbake. Han ville beholde psykologenes interesse.

- Jeg ville ikke at det skulle virke som om jeg løy, sier Thomas Quick i dokumentaren.

Politianmeldt
Ønsket om å få Quick dømt for alle drapene gikk så langt at politiet hjalp ham med å gi riktig svar under avhørene, og aktoratet tilbakeholdt informasjon som talte for at han var uskyldig, ifølge TV-dokumentaren. Nå er både statsadvokat Christer van der Kwast og forhørsleder Seppo Penttinen politianmeldt for sine handlinger, melder Aftonbladet.

Det første drapet han tilstår er drapet på Thomas Blomgren. Da var Thomas Quick 14 år. Blomgren var jevnaldrende med Quick. Etter tilståelsen er Quick fortsatt på åpen avdeling. Han skal ved to anledninger har reist til Stockholm, en gang i august og en gang i september i 1993.

Quick sier han dro til biblioteket på dette tidspunktet og leste gamle avisartikler om Thomas Blomgren.

- Jeg hadde jo faktisk alibi for den helgen. Blomgren ble drept i pinsehelgen i 1964, og det var den helgen jeg og min tvillingsøster ble konfirmert, sier Quick.

Foreldet
Tilståelsene viser seg å ikke være tilstrekkelige, og det er ingen DNA-bevis som knytter Quick til drapet. Og saken er foreldet. Etterforskerne har likevel fattet interesse for Quick, og er overbevist om at han er en drapsmann.

En gjennomgang av Thomas Quicks journaler viser en pasient med store ansom fikk store doser medisiner av typen benzodiazepiner. Dette er medisinere som virker angstdempende, muskelavslappende og søvninduserende. De brukes først og fremst ved epilepsianfall, akutt angst og søvnproblemer.

Ifølge journalene får Quick store doser medisiner med jevne mellomrom. Noen ganger gikk det bare noen timer mellom hver gang han får en ny dose.

Ville ta overdose
Ved en anledning skal han ha uttrykt ønske om å ta en overdose:

«Jeg orker ikke mer. Jeg blåser i om jeg overdoserer litt»

Quick mener medisinene bidro til å bekrefte teorien om at han var en drapsmann.

LES OGSÅ: Quick: - Jeg ble lurt til å tilstå

- Jeg ble hemningsløs. Det lettet fortellingen, det ga meg kraftige angstanfall, det fikk meg til å skrike om nettene. Det forsterket historien ved at angstreaksjonen bekreftet at det faktisk hadde skjedd, at jeg reagerte i forhold til det jeg fortalte, sier Quick.

Høye doser benzodiazepiner til folk med lav impulskontroll kan løse opp hemninger, sier en lege i dokumentaren.

- Jeg er ikke lege
Christer van der Kwast, er svensk jurist og statsadvokat i Sverige. Han var aktor i saken mot Thomas Quick. Han har aldri lagt vekt på medisineringen i forhold til tilståelsene.

- Han måtte behandles for disse sammenbruddene. Hva skal jeg mene om det? Jeg er ikke lege, sier Kwast i TV-dokumentaren.

- Det var kanskje hemningsløsende han trengte.

Det var i hvert fall medisinering han trengte for å tilstå. Når medisineringen avtok, sluttet Quick å tilstå.

I 1994 blir Thomas Quick dømt for drapet på 15 år gamle Charles Zelmanovitz.

Zelmanovitz forsvant i 1976. 17 år senere blir et kranium funnet i en skog i Piteå. Det viser seg å tilhøre Zelmanovitz. Thomas Quick tilstår å stå bak drapet. Flere kroppsdeler tilhørende 17-åringen blir funnet. Man legger i dommen særlig vekt på at han visste hvilke kroppsdeler som manglet.

To ben ble til ett
I en pause mellom avhørene forteller Quick at han tok med seg begge skinnebeina. Denne samtalen blir gjenopptatt i avhøret av kriminalinspektør og avhørsleder Seppo Penttinen.

- Du fortalte i pausen at du skulle ha tatt med en kroppsdel fra stede. Forstår jeg det riktig at du har løsnet ben fra offeret?

- Ja, svarer Quick.

- Tar du med deg begge skinnebeina?

- Ja.

Men ved en senere undersøkelse blir ett av skinnebena funnet. Avhørene blir gjenopptatt.

- Du tok med deg ett ben med underben og lårben?

- Ja, ja, svarer Quick.

- Det finnes ikke på åstedet?

- Nei.

Avhørene fikk aldri retten høre. De måtte stole på det som ble gjenfortalt i retten, som var det som stemte overens med funnene.

- Ledet til falsk tilståelse
Den tidligere FBI-agenten Gregg McCrary har fulgt saken. Han har aldri festet særlig lit til Quicks tilståelser. I dokumentaren sier han at denne formen for avhør gjør at man leder den mistenkte.

- Man må se på hvor mye avhørsleder har snakket og hvor mye den mistenkte har snakket. Det skal være veldig lite fra intervjuer og mye av den avhørte for ikke å lede den mistenkte til å komme med en falsk tilståelse, sier McCrary.

Quick blir dømt for drapet. Man har nå begynt å danne seg et bilde av en guttemorder som dreper unge gutter på bakgrunn av sin traumatiske barndom. Dette bildet endrer seg imidlertid når Quick tilstår drapet på to turister 1984: Janni (34) og Marinus Stegehuis (39), et nederlandsk par på ferie i Appojaure.

Feil i forklaring
Også her kommer Quick med feilforklaringer. Han hevder blant annet at kvinnen hadde langt hår og var avkledt. Ingen av delene stemmer. Men han korrigeres og endrer forklaring i avhørene.

I denne saken bestemmer Penttinen seg for å teste Quick, og bruker planter navnet Johnny Larsson-Auna. Han blir av Quick beskrevet som en medsammensvoren som skal ha kjørt ham til stedet der drapet ble begått.

Saken er at dette navnet er fabrikkert. Johnny Larsson-Auna heter egentlig Farebrink til etternavn. Larsson-Auna er et slektsnavn som Farebrinks far brukte.

I møte med Farebrink sier Quick at de to har hatt seksuell kontakt.

«Homset»
- Vi skulle ha tatt badstue sammen. Og vi skulle ha «homset» i badstua, om skjønner hva jeg mener, sier Farebrink. Noe Farebrink avviser på det sterkeste.

- Men jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt, for Quick virket troverdig, sier han videre.

Det viser seg imidlertid at Farebrink har alibi for drapsdagen. Thomas Quick blir likevel dømt for drapet på det nederlandske paret i 1996.

- Var ikke der
- Man får ikke svar på alle ting. Vi vet ikke hvordan han kom seg til åstedet, sier statsadvokat Christer ved der Kwast.

På spørsmål om han vet om Farebrink var der, svarer han:

- Nei, da hadde jeg siktet ham.

Quick har utpekt flere personer som medsammensvorne i flere av sakene, men ingen av dem er dømt. Han har også tilstått en rekke mord han ikke er dømt for.

Statsadvokat Marit Bakkevig ledet og koordinerte etterforskningen mot Thomas Quick i drapene på Trine Jensen og Gry Storvik på slutten av 90-tallet. Selv om det ikke finnes noen tekniske bevis som knytter Quick til drapene, og selv om det ikke finnes annet enn Quicks egne forklaringer, så er statsadvokaten trygg på at vurderingene som ble gjort den gang, var riktige.

- Påviste stedet
- Jeg tror ikke vi har andre drapsmenn gående fri. I enkeltstående drap som dette legger man ikke forklaringer til grunn slik at saken ikke rakner om erkjennelsen trekkes tilbake, sa Bakkevig til Nettavisen da det ble kjent at Quick trakk tilståelsene.

- Quick påviste stedet Trine ble funnet med omtrent to meters avstand. De rettsmedisinske undersøkelsene ble sammenholdt med hans forklaringer. Hvordan de to jentene så ut, stemte med hans forklaring om hva han hadde gjort med de to jentene, sier Bakkevig.

Tvilte
Tidligere etterforskningsleder Finn Abrahamsen i Oslo politidistrikt var med i etterforskningen av Therese-saken på 80-tallet, og av Quick-saken på slutten av 90-tallet.

- Her var det topp jurister og etterforskere som vurderte sakene. Hvis Quick ikke gjorde dette, så er han utrolig dyktig. Sakene ble grundig gjennomgått ned til mikronivå sammen med rettsmedisinere og åstedsgranskere, sa Abrahamsen til Nettavisen i november.

Likevel har han tvilt om Thomas Quick. Blant annet etterforsket de om Quick hadde drept Marianne Rugaas Knutsen i Risør i 1981, men kom til at det kunne han ikke ha gjort.

- Da han begynte med Rugaas-saken så vi at det ikke var noe fornuft i det. Etter det stoppet vi, sa Abrahamsen.

Vil renvaske seg
Nå ønsker Thomas Quick å renvaske seg.

- Jeg vil at søsknene mine skal få erstatning. Jeg vil at folk skal få klart for seg at vi faktisk ikke lever i et så rettssikkert samfunn. Jeg vil at folk skal oppdage at domstolen manipuleres av politi- og påtalemyndigheten. Og av rettspsykiatrien, sier Quick i intervjuet.

- Jeg har ikke begått noen av de drapene jeg er dømt for.

Disse drapene er Quick dømt for
1976: Charles Zelmanovitz (15), Piteå. Dom 1994

1980: Johan Asplund (11), Sundsvall. Dom juni 2001.

1981: Trine Jensen (17), Oslo. Dom 2000

1984: Janni (34) og Marinus Stegehuis (39), nederlandsk par på ferie i Appojaure. Dom 1996

1985: Gry Storvik (23), Oslo. Dom 2000

1988: Yinon Levy (24, israelsk turist), Avesta. Dom 1997

1988: Therese Johannessen (9), Drammen. Dom 1998

Det fantes ingen tekniske bevis ved noen av disse drapene, men i tillegg til Thomas Quicks tilståelse mente retten at han hadde informasjoner omkring flere av drapene som ikke var offentlig kjent.

Tre saker er foreldet:
1964: Thomas Blomgren (14), Växjö. Drept.

1967: Alvar Larsson (13), Sirkön. Forsvunnet. Guttens kranium funnet i 1982.

1971: Reine Svensson (19, pleier på anstalten der Quick var innlagt), Sundsvall. Forsvunnet.

I tillegg har han tilstått eller antydet forbindelse med en rekke drap og forsvinninger, blant annet:
1976: Benny Forsberg, Söderhamn.

1979: Tenåring, Sätrabrun.

1981, 28. august: Marianne Knutsen (6), Risør. Forsvunnet.

1983: Olle Högbom (18), Härnösand. Forsvunnet.

1989: Helen Nilsson (10), Hörby. Forsvunnet.

1989: To mørkhudede flyktninger i Oslo. 17 og 18 år gamle gutter. Ukjent identitet.

Kommentarer

SISTE 48 TIMER - se alle sakene

RSS

Nyheter på mobil

Alltid oppdatert med Nettavisen

Hold deg oppdatert uansett hvor du er med Nettavisens mobilavis.
Adressen er mobil.nettavisen.no for vanlige mobiltelefoner, eller www.nettavisen.no/iphone/ for smartphones.

Du kan også få direkte sms-varsel ved store hendelser:

Nyhetsvarsel: Send NYHET START til 2030 (Prøv GRATIS i 1 måned, deretter kr 4,- per melding)

Sportsvarsel: Send SPORT START til 2030 (Kr 2,- per melding)

Økonominyheter: Send NA24 START til 2030 (Kr 4,- per melding)

Avslutte abonnement: Send kommandoordet + STOPP til 2030

Facebook fanpage

Annonsere

Ønsker du å annonsere på Nettavisen eller Side2? Klikk her