Trine Stalsberg Tips meg

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Tallene hjelpeorganisasjonene har fryktet, har blitt til virkelighet.

Relaterte saker

En av sju sulter

- Unngår de dødes hender og føtter

Regntiden gjør snart alt verre

- Mugabe er århundrets Hitler

- Sjekk hodet ditt, Mr. Brown

Snart 600 koleradøde

Landet med 200 millioner dollar-seddelen

Enighet om maktdeling i Zimbabwe

Nøkkelord:

• Zimbabwe
• Kolera
• Røde Kors
• Jan-Egil Mosand

Nå er mer enn 60.000 mennesker smittet av kolera i Zimbabwe, et tall Verdens helseorganisasjon (WHO) tidligere har gått ut og beskrevet som det «verst tenkelige scenario».

I begynnelsen av januar var det håp om å få kontroll over epidemien før regntiden satte inn. Det har ikke gått.

- Kritisk
- Regnet har kommet, og ettersom smitten er vannbåren, har det ført til flere tilfeller, samtidig som det har forlenget tiden det tar å få kontroll. Vi vet ikke hvor mange flere som kan bli rammet, men det har blitt verre enn vi først forutså, sier nødhjelpskoordinator Jan-Egil Mosand i Røde Kors til Nettavisen.

Regnet gir seg ikke før ut i mars.

- Det er svært kritisk nå.

NØDHJELPSKOORDINATOR Jan-Egil Mosand i Røde Kors. Foto: Bjørnflaten, Thomas

I alt er det registrert 60.401 mennesker som er smittet av den vannbårne sykdommen, og 3161 er døde som følge av smitten. Det viser de siste tallene fra FN.

LES: Regntiden gjør snart alt verre

Klarer ikke alene
I løpet av de siste 24 timene er det registrert 1493 nye smittede og 69 dødsfall, og dermed ser det dødeligste kolerautbruddet i Zimbabwe på 15 år ikke ut til å la seg stoppe med det første.

- Nei, vi har ikke klart å stoppe utbruddet ennå. Vi jobber med både å behandle smittede og få kontroll over epidemien i samarbeid med lokalt Røde Kors, sier Mosand.

Zimbabwe har de siste 30 årene blitt styrt av president Robert Mugabe. Fra å være Afrikas matlager, ligger nå landet økonomisk brakk

- Det er svært vanskelig å jobbe i Zimbabwe, og den store utfordringen nå er å følge grundig med på situasjonen, for å se hvordan vi kan bidra mest mulig. Men vi klarer det ikke alene slik det er nå, sier Mosand.