Kandidatene består av to tidligere statsministre, en tidligere utkaster og en tidligere Mossad-agent.

Tirsdag går israelerne til valgurnene for å velge ny nasjonalforsamling i Knesset.

Tidligere statsminister Benjamin Netanyahu, som leder det konservative opposisjonspartiet Likud, er ifølge meningsmålingene favoritt til å danne ny regjering.

Netanyahu har vært hensynsløs når det gjelder det amerikanske fredssamtaleinitiativet mellom Israel og palestinerne, og er motstander av en tostatsløsning og tilbaketrekning fra Vestbredden.

Mistenksom overfor USA
I tillegg har Netanyahu varslet at han ikke vil la seg styre av USAs president Barack Obama.

- Han er ekstremt politisk effektiv, utrolig smart og urokkelig mistenksom overfor arabere og amerikanere, sier USAs tidligere Midtøsten-forhandler Aaron David Miller til Bloomberg.

PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen mener Netanyahu har mer å bevise enn andre tungvektere i israelsk politikk.

- Netanyahu er en skikkelig høyremann og han er en av få israelske politikere som mangler militærerfaring. Det betyr at han er avhengig av å vise styrke hver gang noe skjer. Den gamle garden har som oftest massiv militærerfaring, og hvis de er statsministre, kan de avstå fra å slå hardt ned på palestinske angrep – folk vil ikke nødvendigvis dømme dem som sveklinger, sier Jensehaugen til Nettavisen.

Mossad-agent
Den andre hete statsministerkandidaten er utenriksminister Tzipi Livni, som leder regjeringens største parti Kadima. Ifølge ryktene skal Livni ha deltatt i et attentat i Europa da hun tjenestegjorde som agent i den israelske etterretningstjenesten Mossad. Men disse ryktene har aldri blitt offisielt bekreftet.

Livni har i motsetning til Netanyahu åpnet for en mykere linje med USA og sier hun er positiv til å fortsette fredssamtalene med palestinerne, som ble igangsatt i Annapolis høsten 2007.

Sentrumspartiet Kadima vil sannsynligvis forsøke å danne regjering med Arbeiderpartiet hvis de får nok plasser i Knesset.

Tidligere statsminister og forsvarsminister Ehud Barak er leder for regjeringspartiet Arbeiderpartiet, og både Barak og Livni har klatret på meningsmålingene etter offensiven mot Gaza.

- Valgmessig har de nok tjent på den. Kadima har skutt veldig fram i det siste og Arbeiderpartiet tjente masse under og rett etter krigen. Så hvis vi skal være kyniske og si at krigen var en del av valgkampen, så var det riktig valg, sier Jensehaugen.

- Utfallet er likegyldig
Til tross for at de to statsministerkandidatene Netanyahu og Livni offisielt er politisk uenig når det gjelder Palestina-spørsmålet, så mener Jensehaugen at utfallet av valget er likegyldig når det gjelder fredssamtalene.

- Sånn som det står nå, så er muligheten for en fredsavtale tilnærmet null uansett. Jeg tror ikke i det korte løp at det vil være positivt uansett hvem som vinner, nettopp fordi ingen av kandidatene vil ta tak i de store strukturelle spørsmålene. I det store og det hele så er det ikke så stor forskjell, sier Jensehaugen.

- Palestinerne har ikke noe mer å gi. De ga fra seg det meste av kortene under Oslo-avtalen. Det eneste de kan gjøre er å avstå fra vold. Det man sier er at Hamas sitter på raketter, men det er ikke strukturelt, det er til en viss grad formaliteter. Du får ikke fred av formaliteter, i beste fall får man våpenhviler, legger han til.

Ultranasjonalistisk utkaster
Valgets fjerde aktør er tidligere nattklubb-utkaster Avigdor Lieberman. Ultranasjonalisten Lieberman er leder for det høyreorienterte partiet Yisrael Beiteinu, og han har den siste tiden gjort seg svært bemerket i israelsk politikk.

Partiet hans vil aldri sanke nok stemmer til at han kan få toppjobben, men sannsynligheten er stor for at han vil komme i en vippeposisjon, og dermed kunne velge hvem han vil danne regjering med. Etter all sannsynlighet velger han en koalisjon med Likud.

Lieberman har tidligere bedt Egypts leder om å dra til helvete, og han vil at alle de arabiske innbyggerne i Israel skal signere det han kaller en lojalitetserklæring.

Kilder: New York Times, Bloomberg, Sky News, BBC.