Ekspert i internasjonal strafferett tror at drapssiktede Farouk Abdulhak (21) aldri blir tiltalt for Martine-drapet.

Snart ett år har gått siden Martine Vik Magnussen (23) ble funnet drept i London. Politiet har avsluttet etterforskningen og sitter med en rekke bevis mot den drapssiktede milliardærsønnen Farouk Abdulhak. Han befinner seg i hjemlandet Jemen, og har tilsynelatende ingen planer om å melde seg for engelsk politi.

Nettavisen har tidligere skrevet flere artikler om hans liv i hjemlandet:

Les: - Farouk holdes skjult på landet
Les: - Her skjulte Farouk seg
Les: - Har tilbudt familien penger

Verken norske eller britiske myndigheter ønsker å si at Farouk Abdulhak ikke blir utlevert. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har lovet Stortinget at Norge vil fortsette det diplomatiske arbeidet for å få Abdulhak utlevert. Den samme tonen holder engelske myndigheter.

Har et håp
- Vi anser dette som en pågående sak og vi kan ikke kommentere om hvorvidt det pågår en dialog om utlevering, sier en talsmann for den britiske påtalemyndigheten til Nettavisen.

Men han sier likevel at utleveringer av egne borgere til Storbritannia har skjedd. Da fra India som er en del av Det britiske samvelde.

- Storbritannia har ingen utleveringsavtale med Jemen, men slike utleveringer har likevel skjedd før. Vi hadde for eksempel en episode for noen år tilbake hvor det var en inder som ble utlevert fra India. Han ble tiltalt og dømt for drap, men det tok flere år før utleveringen fant sted, sier talsmannen.

- Liten sjanse
Ekspert på internasjonal strafferett, Jo Stigen ved Universitetet i Oslo, tror sjansen er liten. Selv om det hadde vært utleveringsavtale mellom Jemen og Storbritannia, så hadde ikke Abdulhak blitt utlevert.

- Det er en utbredt misforståelse at en utleveringsavtale gjelder egne borgere. Stater utleverer ikke egne borgere. Det gjør vi heller ikke i Norge, bortsett fra innenfor Norden, sier Jo Stigen, ekspert på internasjonal strafferett ved Universitetet i Oslo.

Folkerettslig sett har Jemen sitt på det tørre, men moralsk sett burde de sette seg ned å tenke over hvordan de skal få denne mannen straffeforfulgt, sier Stigen og legger til.

- Men stater er ikke særlig moralske subjekter.

- Dessverre er det derfor liten sjanse for at han blir utlevert. Saken kommer til å ende med avslag på utlevering, sier han.

Langt fra enestående
Det vanlige ville vært at Jemen selv hadde tiltalt og dømt Farouk Abdulhak for drapet på Martine. En slik ordning ble blant annet praktisert i 2007 da tunisieren som drepte Inger Sund i Oslo i 2002, dømt til 15 års fengsel i Tunisia. Det skjedde etter lang diplomatisk jobbing.

Problemet er at Jemen praktiserer dødsstraff, og verken Norge eller Storbritannia ønsker å bidra til at en person skal bli dømt til døden. Dermed blir heller ikke saken oversendt.

I 1974 opplevde Norge et drap som endte slik man nå frykter at Martine-saken kan ende. Da ble den 31 år gamle småbarnsmoren og diplomatfruen Anni De Iranzo drept i sitt hjem i Dagaliveien i Oslo. Amerikanske Minna Thompson, som hadde hatt et forhold til Iranzos ektemann, reiste hjem til USA. I Norge ble hun siktet for drapet, men hun ble aldri straffeforfulgt i hjemlandet. Hun lever i dag med mann, barn og nytt navn i Tennessee.

Kan ikke reise fritt
Nettavisen har tidligere skrevet at 21 år gamle Farouk lever et beskyttet liv på en av farens mange eiendommer. Milliardæren Shaher Abdulhak, alisa Sukkerkongen, er blant Jemens mektigste menn. Farouk er én av hans mange barn. En sønn han ikke skal ha særlig mye kontakt med.

- Shaher Abdulhak har sporadisk kontakt med Farouk. Men han har ikke et spesielt nært forhold til sønnen. Slik har det vært i lang tid, sier David Wilson som er pressetalsmann for Shaher Abdulhak.

- Min klient har oppfordret sønnen til å ta kontakt med britiske myndigheter, og han håper at saken vil snart komme frem til en konklusjon, sier Wilson.

En annen mulighet er at Farouk reiser ut av Jemen til et land som har utleveringsavtale med Storbritannia.

- Borgere har rett til å være på eget territorium, men man utleverer andre nasjoners borgere over en lav sko, sier Stigen.