Se den prisbelønte og avslørende danske dokumentaren der både Jysk, Indiska og Ica kommer dårlig ut.

Den danske dokumentaren «Når tilbud dreper» har blitt kåret til fjorårets beste undersøkende TV-reportasje i Danmark.

Dokumentaren handler om forholdene på de indiske fabrikkene som produserer billige tekstiler til blant annet de store nordiske kjedene Jysk, Ica og Indiska.

Avslørte barnearbeid
Etter at dokumentaren ble vist i Danmark i fjor ble det full oppvask i de nordiske kjedene.

Særlig fordi det ble avslørt barnearbeid ved fabrikkene, men også på grunn av de uverdige og helsefarlige arbeidsforholdene som ble avslørt.

Dette står i sterk kontrast til hva Jysk og Indiska, som også er store i Norge, skriver om sin miljøprofil på sine nettsider.

Jysk reklamerer blant annet med at også lokale leverandører skal følge firmaets politikk når det gjelder miljø- og menneskerettigheter. Dokumentaren avslørte derimot noe annet.

- Får du kjøpt tre håndklær eller tre lakener for 100 kroner, så bør du være på vakt. Det lar seg ikke gjøre å produsere til den prisen på en fornuftig måte, sier kjemiingeniør Hans Henrik Knudsen i dokumentaren.

Mange får kreft
Det vi forbrukere ikke ser er hvordan de billige varene vi kjøper blir produsert. Varene blir produsert langt fra oss, og ofte under farlige forhold.

Helseskadene er ofte store, særlig blant indiske bomullsprodusenter.

Hver eneste morgen går det et tog fra byen Batinda nordvest i India. De lokale mediene kaller reisen for kreftturen. Årsaken er at de fleste av passasjerene er bønder og deres familier på vei til sykehuset for å bli behandlet for kreft.

De siste årene har antallet med bønder som har kreft eksplodert, og mange er ofre nettopp i kampen om det globale markedet. Et marked der prisen til forbrukerne til syvende og sist er det avgjørende.

Nordvest i India høstes en stor del av bomullen til vestens forbrukere, og herfra kommer mange av de kreftrammede bøndene. Det er på disse jordene bomullen starter sin lange reise til butikkhyllene hos oss.

Hver dag plukkes endeløse områder med bomull. Deretter går bomullen gjennom en lang prosess før det ender som håndklær, sengetøy og boligtekstiler.

Men overalt brukes store mengder med sprøytemidler. I jordbruksområdene ligger forhandlerne som selger sprøytegift tett i tett. De sprøyter for å drepe den fryktede larven, som kan ødelegge for hele bomullsavlingen.

- De siste 9-10 årene har bøndene sprøytet 20-30 ganger årlig, forteller en av forhandlerne, Yash Goyal.

- Jeg er forgiftet
Sprøytemidlene som blir foretrukket er derimot så farlige for mennesker at de for lengst er blitt forbudt i vestlige land. Men altså ikke i India.

En av bøndene forteller om store helseplager etter sprøytingen.

- Ja, det gir meg problemer. Jeg svetter, jeg får vondt i hodet og magen. Legen sier at jeg er blitt forgiftet, sier Suhinder Singh.

Ekspertene rister på hodet over den overdrevne bruken av giftstoffer.

- Folk har fått det inntrykket at mer er bedre. De blir bedt om å bruke flere og flere sprøytemidler. De tror at hvis de bruker mer vil det bli mer effektivt. Men det kan virke mot sin hensikt, fordi skadedyrene utvikler resistans, sier Dr. H. N. Saiyed ved National Institute Occupational Helth.

Et av de mest populære giftstoffene produseres av det danske firmaet Cheminova. Produktene er farlige, og firmaet påpeker derfor tydelig hvordan man skal beskytte seg når man bruker sprøytemidler. De råder bøndene til å bruke gummihansker, støvler, ansiktsmaske og en heldekkende drakt, i tilegg til hette eller hatt.

Men hva gjør man da når de fleste bøndene i området verken kan lese eller skrive?

Journalistene som har laget dokumentaren var seks uker i India, og de så ingen som brukte beskyttelse når de sprøytet.

- Jeg har vært kreftlege i mange år. De som driver med landbruk utgjør en stadig større andel av kreftpasientene. Det er en forbindelse med de sprøytemidlene de bruker, sier Dr. Ashok Alwar Kumar i filmen.

Utslett på kroppen
Undersøkelser gjort av indiske miljøorganisasjoner viser at giftstoffene hopes opp i kroppen. Stoffene er kreftfremkallende, og kan skade menneskets gener og forplantningsevne.

I landsbyen Kharod, der den danske giftprodusentens fabrikk ligger, har naboer lenge klaget over at giftstoffer lekker ut fra fabrikken. I flere år har innbyggerne hatt utslett på kroppen. Ingen kan si hvorfor, men folkene er ikke i tvil.

- Jeg tror utslettene kommer fra gassen vi inhalerer, forteller Jangda Muhamead Suleman.

Cheminova har ikke ønsket å se bildene, eller å kommentere dem.

Men sprøytemidlene rammer ikke bare bøndene, men ender også opp i vanlige matvarer som mel, melk og drikkevann. Selv i Coca Cola og Pepsi fant miljøorganisasjoner i 2003 rester av giftige sprøytemidler.

Et av ofrene er en ung gutt, som er innlagt ved det lokale sykehuset. Han har fått kreft som har spredt seg fra spiserøret til hjernen, og kreften har gjort ham blind på det ene øyet.

- 40-50 barn her
Dokumentaren avslører også uverdige forhold i Panopad, en av Indias største tekstilbyer. Der er det hundrevis av fabrikker som produserer billige produkter til vestlige land, blant annet for Jysk, Ica og Indiska.

I bakgården til en av fabrikkene møter filmskaperne flere barn som er under 14 år gamle.

Inne i fabrikken bruker ikke de ansatte beskyttelse, og overalt lukter det syre og kjemikaler. Her får Ica blant annet produsert tepper.

- Det er klart at jeg blir sint når jeg ser dette. Det stemmer ikke med de opplysninger vi har fått fra leverandøren, og det våre medarbeidere selv har observert når de har vært der, sier Icas visedirektør Lisbeth Kohls.

En arbeider forteller anonymt at han tjener 304 kroner i måneden medregnet overtid.

- Det arbeider 40-50 barn på fabrikken, sier mannen, som forteller at de ansatte blir slått av sjefen, og at de blir oppsagt dersom de organiserer seg.

Ica reagerer på det de ser, og avtaler med leverandøren at de i løpet av de skal komme på uanmeldt besøk for å sjekke forholdene. Eksportfirmaet avviser derimot at de driver med barnearbeid.

Går i syrebad
Ved en av fabrikkene som produserer for Jysk sprutes urenset og forurenset vann ut. Lokale bønder har lenge klaget over den røde, stinkende sølen som legger seg inntil bøndenes jorder.

Sølen står i sterk kontrast til Jysks miljøprofil - kjeden med over 1000 forretninger spredt over hele Europa.

Ved andre fabrikker blir bomull behandlet og farget. Dag etter dag går arbeiderne rundt i kar fulle av syer. En av fabrikkene er underleverandør til fabrikken som produserer for Indiska.

- Jeg er skuffet over å se at en del av Indiskas produksjon foregår slik. Dette vil opphøre til helgen. Vi sender folk dit umiddelbart, sier direktør Andres Thambert i Indiska.

Jysk ønsket ikke å uttale seg i den danske dokumentaren.