-
Akershus festning ringer julen inn
-
Full pudderalarm i Oppdal
-
Probably the best afterski in the world
-
Kvitfjell åpner både øst og vest og frister med hele 8300 meter nedfarter
-
Ro deg ned. Helt ned
Slik vil de styre landet
Siste fra Nettavisen:
Høygravide robber butikken
Denne feilen kan koste hundretusener
Emils stjernesmell
SISTE VERDEN:
- 08.59 - Gå hjem og ha sex!
- 07.50 Evakuert etter ferjebrann
- 06.41 Thailands statsminister trekker seg
- 04.00 Bush legger seg flat
- 02.00 Bombe mot demonstranter i Bangkok
- 22.47 New York stuper
- 21.05 Dreper barna for å stanse krigen
- 19.47 - Økt frykt for atomkrig
- 19.16 Ford selger Volvo
- 16.51 Hillary blir utenriksminister
- 14.59 Venezia under vann
- 14.06 Terroristen som overlevde
- 09.23 Tomme fly drar fra Bangkok
- 07.15 - Angrepet rettet mot Obamas politikk
- 06.32 Obama presenterer fire regjeringsmedlemmer
- 04.00 Chávez vil være president til 2021
- 02.00 Romferje landet trygt i California
- 22.32 Sosialdemokratene leder i Romania
- 19.24 - Nå vil jeg hjem
- 16.31 Piratene vinner igjen
- 09.57 - Clinton utpekes mandag
Relaterte emner:
John McCain (71) er senator for delstaten Arizona og ble i år nominert til å være Republikanernes presidentkandidat. McCain hadde en karriere innen det amerikanske forsvaret, og tilbrakte fem år i fangenskap da han tjenestegjorde som pilot under Vietnam-krigen. Men han valgte å gå inn i politikken på heltid i 1981. McCain ble medlem av Representantenes hus i 1982 og ble valgt til senator etter to perioder i 1986 – og ble gjenvalgt i 1992, 1998, og 2004. McCain har blitt kjent for å være en politiker som har ofte stemt imot partiets tradisjonelle ønsker. Han tapte presidentnominasjonen mot George W. Bush i 2000.
Barack Hussein Obama Jr. (46) er senator for delstaten Illinois og vil bli nominert som Demokratenes presidentkandidat. Obama har en kenyansk far og en hvit amerikansk mor. Han vokste opp i Indonesia og på Hawaii. Han er utdannet fra Colombia University og Harvard Law School og arbeidet som foreleser og advokat før han ble valgt til senator i 2004. Han var et forholdsvis ukjent ansikt da han annonserte sitt presidentkandidatur vinteren 2007. Obama stemte imot Irak-krigen og han har forfattet bøkene «Dreams from My Father» og «The Audacity of Hope».
Barack Obama og John McCain skal nå overbevise USA om hvem som passer best til jobben som verdens mektigste mann.
4. november går amerikanerne til urnene for å velge ny president, og krigsveteranen John McCain og nykommeren Barack Obama står langt fra hverandre i politikken både på hjemmebane og i verden for øvrig. Her følger et lite overblikk om hvor de to kandidatene står politisk.
Boligkrisen
Det er ingen hemmelighet at USA har gått på en smell med de såkalte
subprimelånene. Obama ønsker å tilrettelegge for et føderalt boligprogram,
som gjør det mulig å refinansiere subprimelånene med nye fastrentelån som
løper over 30 år. Han ønsker å opprette et fond med hensikt å forhindre at
flere amerikanere får boligene sine tvangssolgt, i tillegg stiller han krav
om å føre bedre kontroll over potensielle låntakere.
McCain er i utgangspunktet kritisk til å løse subprimekrisen med statlige midler, men er positiv til en refinansieringsordning for subprimelåntagere.
På innvandringsspørsmålet er begge kandidatene nokså samkjørte. Både McCain og Obama stemte ja for å sette opp et gjerde langs den meksikanske grensen. I tillegg er de åpne for å innføre nye lover for de om lag 12 millionene med ulovlige innvandrerne som allerede befinner seg i USA. Det innebærer blant annet bøtelegging og krav om at de lærer seg engelsk.
Klima
Begge kandidatene er enige om at klimatrusselen er reel. Men McCain mener det
var riktig av USA og ikke å signere Kyoto-avtalen. Han ønsker å innføre et
klimakvotesystem, men har ingen konkret målsetting når det gjelder reduksjon
av klimagassutslipp. Obama er også tilhenger av et klimakvotesystem og har
som målsetting å kutte klimagassene med 80 prosent, i forhold til
1990-nivåene, innen 2050. McCain sier han vil vurdere Kyoto-avtalen dersom
Kina og India slutter seg til den. Obama er imidlertid av den oppfatning av
at USA må gå foran som et godt eksempel.
Skatt og økonomi
Obama mener at hans plan med skattelette til middel- og arbeiderklassen vil
bidra til å stabilisere den skakkjørte økonomien i USA. Han ønsker derimot å
tilbakekalle Bushs skattelette for husholdninger som har en inntjening på
mer enn 250.000 dollar i året. McCain ønsker imidlertid å beholde dette
skattekuttet på en permanent basis.
Helse
Innen helsesektoren har Obama kommet med krav om at alle barn i USA skal ha
helseforsikring. Denne helseforsikringen skal bli finansiert ved å fjerne
Bushs skattekutt til husholdninger med 250.000 dollar i året. McCain er mest
opptatt av at markedskreftene skal styre, og mener det vil være mulig å
tilby universelle helsetjenester uten skatteøkning.
Abort
Abortspørsmålet vil stå sentralt i den amerikanske valgkampen. McCain har
tidligere vært vinglete i dette spørsmålet, men har den siste tiden
uttrykket at han er imot abort, mens Obama er mer liberal.
Iran
USA kuttet all diplomatisk forbindelse med Iran etter gisselsituasjonen i
1979-1980. Og forholdet har forverret seg betraktelig etter at Iran
iverksatte det omstridte atomprogrammet. Obama er tilhenger av å innføre
samtaler med den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejad, stramme inn på
økonomiske sanksjoner mot landet, og utelukker heller ikke en militær
løsning.
McCain nekter å gjeninnføre diplomatiet med Iran og kaller på et samarbeid med Europa om å øke det økonomiske og diplomatiske presset mot Iran. Han utelukker ikke militære aksjoner, men sier han vil konsultere lederne i Kongressen før han eventuelt handler.
Irak
Obama har helt fra starten av vært motstander av krigen i Irak. Han er
motstander av å trappe opp innsatsen i det krigsherjede landet, og ønsker å
tilbakekalle én eller to brigader hver måned, slik at USA er ute av Irak i
løpet av 16 måneder.
McCain stemte for Irak-krigen i 2002 og støtter fortsatt krigen. Han mener det er nødvendig å øke militærinnsatsen i landet, og han er motstander av en konkret tilbaketrekningsplan, men har forespeilt at de fleste styrkene vil være ute innen 2013.
Kilde: New York Times
Les mer:
19.08.08 10:50, ny 19.08.08 11:16
![]()




