RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Forsikringsselgere er som bildekkselgere

(Pensjonseksperten.)
Sist oppdatert:
- Norske bedrifter betaler i dyre dommer for ansattes pensjon, da er det ekstra dumt når fire av ti kroner forsvinner i provisjon og lav avkasting, sier pensjonsekspert.

Hos mange norske bedrifter forsvinner en urovekkende høy andel av bedriftens pensjonskostnader i provisjon og gebyrer til forsikringsmeglere og aktuarer. Det forteller pensjonsekspert Birger Myhr til Nettavisen NA24.

- Forleden hadde jeg møte med økonomidirektøren i et selskap med 60 ansatte. Selskapet har ingen egen kompetanse om pensjon og beslutningene om pensjon baseres derfor på «gratis» råd fra pensjonsmegleren og aktuaren. I dette selskapet forsvinner 40 prosent av bedriftens pensjonsinnbetalinger til megler og aktuar, sier Myhr.

Mangler forsikringskompetanse
Mellomstore selskaper uten egen kompetanse på pensjonsområdet er den ene av to kategorier av selskaper som fortsatt har ytelsesbaserte pensjonsordninger.

- Både pensjonsmegleren og aktuaren er interessert i å få selskapet til å kjøpe dyre pensjonsprodukter: «Høye pensjonskostnader gir de ansatte gode pensjoner» er budskapet megler og aktuar ønsker å formidle.

«Megler og aktuar fremstår over for bedriftene som uavhengige, men gir i praksis de rådene som de selv tjener på»

Et spesielt kjennetegn ved pensjon er at bedriften gjør innbetalinger i dag, mens utbetalingen til de ansatte først finner sted om mange år, gjerne 30 til 40 år frem i tid. Hvor stor del av innbetalingen som faktisk blir til pensjon – og hvor stor del som forsvinner underveis – er svært forskjellig for de enkelte pensjonsproduktene:

Slik forsvinner 40 prosent av innbetalingene
Med utgangspunkt i en arbeidstaker med middels alder, inntekt og ansettelsesvarighet, kan man sette opp et regnestykke som viser at kun 60 prosent av bedriftens pensjonskostnader vil resultere i pensjon for arbeidstakeren.

Hele 40 prosent vil ifølge Myhr forsvinne i form av:

- Høye administrasjonskostnader og gebyrer hos megler, leverandør og forvalter

- Høye honorarer til aktuar som følge av krav til årlig oppdaterte aktuarberegninger

- Betydelig høyere interne kostnader til regnskapsføring sammenlignet med innskuddsbaserte ordninger

- Betydelig høyere kostnader til revisor sammenlignet med innskuddsbaserte ordninger

- Dårlig fremtidig avkastning så lenge ansettelsesforholdet består (bedriftens problem)

- Dårlig fremtidig avkastning etter at ansettelsesforholdet har opphørt (arbeidstakers problem)

- Tilsvarende vil i en innskuddsbasert pensjonsordning over 90 prosent av bedriftens kostnader resultere i pensjon for den enkelte ansatte. Denne forskjellen forklarer hvorfor bedrifter kan redusere sine pensjonskostnader ved omdanning av tjenestepensjon uten at de ansatte taper på omdanningen. Forutsigbarhet for fremtidige pensjonskostnader er altså langt fra eneste beveggrunn bedrifter har for å endre sine pensjonsordninger, sier Myhr.

Griske meglere og aktuarer
Han stiller spørsmål ved hvorfor meglere og aktuarer anbefaler pensjonsprodukter som er dyre for bedriftene og dårlige for bedriftens ansatte - og gir svaret selv:

- Megler selger pensjoner på provisjonsbasis – ikke ulike virksomheten hos en dekkforhandler. Går du til dekkforhandleren og ber om hans anbefaling for type dekk, må du forvente at produktet med høyest avanse blir anbefalt, sier Myhr.

Én forklaring er ifølge Myhr at ytelsesbaserte pensjoner er ekstremt kompliserte produkter hvor bedriften selv ikke er i stand til å sammenligne de enkelte leverandørenes produkter.

Aktuarenes motiv for å gi dyre anbefalinger er enda lettere å forstå ifølge Myhr.

- Sammenhengen mellom aktuar og ytelsespensjoner er som sammenhengen mellom heismontører og heis. Bedrifter som har innskuddsbaserte pensjonsordninger trenger ikke aktuar overhode. En aktuar vil følgelig alltid ha en egeninteresse av å anbefale ytelsesbaserte pensjoner, sier Myhr.

Økonomisjefen omtalt innledningsvis hadde ikke til hensikt å omdanne bedriftens tjenestepensjonsordning før ved utløp av siste frist.

- Fortsetter han å benytte seg av «gratis» råd fra pensjonsmegler og aktuar blir dette sannsynligvis også utfallet. Til beste for megler og aktuar, men ikke for bedriften og dens ansatte, sier Myhr.

Det enkle er det beste - og mest lønnsomme
- Innskuddsbaserte pensjoner er svært enkle. De økonomiansvarlige kan selv sammenligne leverandørenes produkter og betingelser. Bedrifter kan derfor kjøpe pensjonsprodukter direkte fra leverandør og dermed unngå det fordyrende mellomleddet som megler representerer. Mange bedrifter velger også å benytte seg av innkjøpsfellesskap som gir tilgang på pensjonsprodukter av høy kvalitet hos velrenommerte leverandører til svært lave kostnader og gode utsikter til fremtidig avkastning av pensjonskapitalen, sier Myhr.

Krtikken bommer
Finans Norge, som representerer landets største forsikringsselskaper, mener Myhrs kritikk bommer.

- Våre statistikker viser en jevn omdanning fra ytelsesordninger (YTP) til innskuddsordninger (ITP). Svært mange av YTP ordningene er lukket for nyansatte, som innebærer at eldre arbeidstakere eller ansatte pr et gitt tidspunkt forblir medlem. Dette vil ivareta pensjonstilværelsen for eldre arbeidstakere. I tillegg er det få eller ingen av aktørene som tilbyr ytelsesordninger til nye kunder. Det innebærer i utgangspunktet en problemstilling som er litt søkt, sier fagdirektør i Finans Norge Jan Fredrik Nordby til Nettavisen NA24.

Han medgir at YTP er dyrere og mer komplsiert ordning enn ITP.

- Det er mange årsaker til dette, sier Nordby.

Han peker påa t den regnskapsmessige forutsigbarheten er lav, i og med at beregningene baserer seg på parametere som fastsettes årlig av den norske regnskapsstiftelsen. Dette er størrelser foretakene må føre i sine bøker, etter konkrete beregninger foretatt av aktuar. Beregningene tar utgangspunkt i foretakets demografi og pensjonsavtale. Videre fastsettes en del parametere for fremtidig utvikling, blant annet lønnsutvikling, regulering av pensjoner og renten for å finne nåverdien av fremtidige pensjonsytelser.

- Med endringer i nevnte parametere, vil også pensjonskostnaden i foretakets regnskap fluktuere, og ordningen oppleves som uforutsigbar, sier Nordby.

Han understreker at det skjer mye i pensjonsverden disse dager, og at det vil være et stort behov for revisorer, aktuarer, meglere og rådgivere i tiden som kommer.

- Finans Norges mener det er viktig med en mest mulig forståelig pensjonsverden for alle parter og at alle disse aktører bidrar til å bedre kompetansen om pensjon, sier Nordby.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere