RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Nå må du betale for statsansattes pensjon

Bjørn Røvær
Bjørn Røvær Foto: Privat
Sist oppdatert:
Ikke bare har de bedre pensjon enn deg - snart må du betale for dem også.

HR-direktør i oljeservicekonsernet Apply AS, Bjørn Røvær, har inngående kjennskap til pensjonssystemet. Han kommer med en bekymringsmelding til ansatte i privat sektor.

- Statlige og kommunale pensjonskasser sliter med kapitaloppbyggingen takket være lave obligasjonsrenter og dårlig aksjekursutvikling. De er ikke lenger selvfinansierende og må derfor få overføringer over fellesskapet. Privatansatte med innskuddspensjon må da se på at offentlige ansatte får en mye bedre pensjon pluss at de selv må være med å betale for det over skatteseddelen. Denne utviklingen vil sannsynligvis akselerere i årene framover, sier Røvær.

Les også: Jens Stoltenbergs superbonus

A- og C-lag
Han advarer mot at dette vil gi et A-lag og et B-lag når det gjelder pensjonsrettigheter.

- Pensjonselementet bør i mye større grad tillegges vekt i lønnsforhandlingene. Pensjonsfordelene som de statlig- kommunalt ansatte har burde hensyntas, for eksempel ved at de gis en verdi i de årlige lønnsforhandligene. Alternativt må det etablerers andre mekanismer som utjevner de ulikhetene som nå vokser fram, mener Røvær.

Hindrer mobilitet
Pensjonsekspert Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte as mener Røvær har et poeng.

- Offentlig sektor, i motsetning til privat sektor der arbeidsgiver som hovedregel har styringsrett på pensjon og dermed kan endre pensjonsordning, sitter fast i en ordning de neppe har råd til på sikt. Det medfører at noen andre må være med å betale for den enten det er direkte overføringer eller at det går på bekostning av for eksempel helsetilbud, sier Plahte.

Hun peker i tillegg på et annet problem.

- Vi ser for tiden hvordan pensjon, både tjenestepensjon og AFP, medfører store utfordringer hva gjelder mobilitet mellom sektorene. Forskjellen i pensjonsordningene gjr store konsekvenser for rekruttering og jobbskifte, sier Plahte.

Sentralt i kommende tariffoppgjør
LOs nestleder Tor-Arne Solbakken mener det er en viktig oppgave fremover å sikre folk i privat sektor bedre pensjonsordninger.

- Det er riktig at en i offentlig sektor har gode pensjonsordninger. LO har lenge vært opptatt av å sikre folk i privat sektor bedre pensjon. Derfor fikk vi igjennom Lov om obligatorisk tjenestepensjon som gir et minimumsinnskudd til alle. Det hadde man ikke før 2006. Forskjellen er derfor blitt mindre, ikke større. LO har også framforhandlet en meget god AFP-ordning som gir et betydelig tillegg til de som inngår tariffavtale i privat sektor. Dette betyr mye mer enn tjenestepensjonen, sier Solbakken til Nettavisen NA24.

Han gir Røvær rett i at privat ansatte med innskuddspensjon risikerer lavere pensjon enn forutsatt.

- I privat sektor jobber nå banklovkommisjonen med nye ordninger som kombinerer god trygghet for arbeidstakerne med forutsigbarhet som arbeidsgiverne mangler i dagens ytelsesordninger. Derfor er forbedring og reform av pensjonsordningene et sentralt tema for oss som vil bli tatt opp i kommende tariffoppgjør, sier Solbakken.

Utfordringer for pensjonssystemet ifølge Bjørn Røvær:
* Forholdet mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon:
* Da innskuddspensjon ble innført var aksjemarkedet et helt annet. Livselskapene hadde gjerne 30 -40 prosent av midlene plassert i aksjer som ga god avkastning og mindre i obligasjoner. Nå er det gjerne bare ti prosent i aksjer og hovedvekten i obligasjoner. Det gir langsiktig, men lav avkastning.
*Innskuddspensjon gir minimal avkastning og det er ikke uvanlig med negativ avkastning.
*Banklovskommisjonens del 2 lanserer nye pensjonsprodukter i form av ny innskuddsbasert tjenestepensjonslov som etter planen skal tre i kraft fra 1.1.2014. Her vil innskuddene øke, og målsettingen er at innskuddsatsene skal kunne tilsvare et pensjonsnivå etter gammelt ytelsesbasert system på 66 %. Dette er en meget ambisiøs målsetting med dagens avkastning i kapital/aksjemarkeded .
*Kommisjonen legger opp til at alle pensjonsavtaler som i dag er ytelsesbasert skal opphøre og at bedriften skal velge overgang til innskuddsbaserte produkter. Konklusjon er at innskuddspensjon sammenlignet med ytelsespensjon sannsynligvis vil være meget dårlig i mange år framover.

Forholdet privat versus offentlig sektor:
*Profilen på pensjonskassenes kapitalbase er endret: Mer obligasjoner (lansiktig, men lang) og mindre aksjer (som p.t. heller ikke gir særlig avkastning). Konsekvens: ikke tilstrekkelig avkastning
*Situasjonen er at pensjonskassene ikke lenger er ”selvfinansierende”. De må hente til dels mye egenkapital . En privat bedrift må ta dette fra driften, mens de offentlige må bruke skattepenger eller andre offentlige midler på å dekke underskuddet.
*Når kommunalministeren overfører frie midler til kommunene, så går sannsynligvis en stor andel til å dekke underskuddet i pensjonskassene.
*For hver 100 lapp i lønnsøkning, får det offentlige 25 kroner i ekstra pensjonsutgifter og for en hurtigvoksende offentlig sektor må dette bli et problem.
* Hvis ikke banklovskomisjonens ambisiøse målsettinger slår til, får vi et A-lag og B-lag innen pensjon. B-laget må se på at skattemidler overføres A-lagets pensjonsformål, men deres egen pensjon blir i en langt lavere divisjon.
*Det er vanskelig å ta de nødvendige pensjonsgrepene i det offentlige fordi ordningene vanligvis er avtalefestet. Men da burde verdien av ordningene også være en del av lønnsoppgjøret.
*Pensjonsreformen i privat sektor har ført til at færre arbeidstakere i alderen 62 til 66 år forlater arbeidsstyrken. I følge NAV er ikke tilsvarende tendens i offentlig sektor. Dette tydeliggjør behovet for at også offentlig sektor gjennomfører pensjonsreformen og tar sin del av ansvaret for arbeidslinjen som pensjonsreformen legger opp til.

Røvær understreker at han er enig i utgangspunktet for Pensjonsreformen, men at de utilsiktede virkningene på adresseres,

- Det er urealistisk at offentlig sektor på sikt kan holdes utenfor reformen, avslutter Røvær.

Mest lest på Nettavisen nå:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere