RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Smittsomt å være ufør

(Crestock/NHH)
Sist oppdatert:
Professor ved Norges Handelshøyskole mener trygdeordningene er altfor gode.

Tirsdag skrev Nettavisen om regjeringens prognoser for neste års utgifter til folketrygden, og tallene er skremmende høye.

Totalt vil det neste år gå med 123 milliarder kroner til å dekke trygden til syke, uføre og folk på attføring/rehabilitering. Dette er personer som alle er i arbeidsfør alder.

Ifølge statsbudsjettet så vil folketrygdens utgifter øke med 30 milliarder kroner i 2010. Hele 62,4 milliarder kroner går til personer med uførepensjon.

Les også: Sluker all skatt fra 1,5 millioner nordmenn

- Sprer seg i nabolag
Økonomiprofessor Øivind Anti Nilsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener de norske trygdeordningene er altfor gode, og han mener at smitteeffekten er stor.

- Både svenske og norske undersøkelser har vist at det er en smitteeffekt, at uførhet sprer seg, sier Nilsen til Nettavisen.

Han utdyper dette nærmere:

- Hvis det er noen som har blitt uføre i et nabolag, ser det ut til at flere naboer også blir det. Og når man ser et slikt mønster, kan man tenke at dette med uførhet ikke er så lett å definere, sier han.

Les kommentar: Alle skal med - på trygd

- Diffuse lidelser
For å motta uføretrygd må man ha en medisinsk diagnose fra en lege, og mange av lidelsene er vanskelig å dokumentere, påpeker professoren.

- Hvis man ser på årsaken til at folk blir uføre, er det som har økt mest såkalte diffuse lidelser, som mindre psykiske plager. Dette er lidelser som det er vanskelig for fastlegen å si at han ikke tror på. Kanskje legen, de såkalte portvaktene, står for nærme pasienten? undrer Nilsen.

Økonomiprofessor Øivind Anti Nilsen
Økonomiprofessor Øivind Anti Nilsen

Han mener også det er blitt mer akseptert å gå på trygd i Norge, både på sykepenger og uføretrygd.

- Både sykefravær og andelen som går på uføretrygd er mye høyere i Norge enn andre land. Og siden så mange er på en eller annen form for trygdeordning, så må det være noe spesielt med Norge. Jeg tror det har noe med holdninger å gjøre, eller mangelen av sådan. Noen ser at de kan få det bedre, sier Nilsen, og legger til:

- Før benyttet man trygd hvis man trengte det, og det var ingen overutnytting. Man tenkte mer at dette bare skal hjelpe de svakeste, sier han.

- Farlige holdninger
Professoren påpeker samtidig at han langt fra mener at alle som mottar trygd ikke trenger det.

- Jeg sier ikke at alle som går på uføretrygd eller har sykefravær ikke trenger det. Men det er når man står ved valget ”skal jeg jobbe eller skal jeg ta det litt med ro i dag?”, at det er viktig å få disse til å jobbe i stedet for å være hjemme eller gå ut i uførhet, sier Nilsen.

Nilsen synes det er for enkelt å velge å bli borte fra jobb.

- Det er kanskje litt for gunstig. Når det gjelder syketrygd så har man full kompensasjon fra dag en. Har vi virkelig råd til dette? Kanskje man bare skulle fått en delvis kompensasjon, for de to-tre første dagene, foreslår professoren.

Han mener også at arbeidsgiverne, som i dag ikke betaler noe for langtidsfravær, at de burde tatt mer av regningen.

- Ofte ligger årsaken til langtidssykefraværet hos arbeidsgiverne. Da burde det også være slik at det er de som tar regningen, mener Nilsen.

- Paradoks
Tallene i statsbudsjettet viser at det neste år vil være over 600.000 nordmenn i arbeidsfør alder som enten vil gå på uføretrygd, attføringspenger, rehabiliteringspenger eller sykepenger.

Nilsen synes det er et paradoks at andelen trygdemottakere er så høyt i Norge.

- Det er noen paradoks her. Vi har et av verdens beste helsevesen, og vi er veldig sunne og friske. Samtidig har vi et veldig høyt sykefravær i Norge, og vi har et veldig høyt bruk av uførhetstrygd. En stor andel av den potensielle arbeidsstyrken går på trygd, sier Nilsen.

Den norske stat taper store ressurser, også viktig arbeidskraft.

- Klart dette belaster statsfinansene veldig mye, samtidig som det tar bort produktive ressurser fra næringslivet eller offentlig sektor. Så disse ressursene kunne jo vært benyttet på en annen måte. Dette reduserer jo handlefriheten for myndighetene, og det påvirker også skattene, sier han.

- Må gjøre noe
Økonomiprofessoren sier Norge ikke vil ha råd til stadig økende utgifter til folketrygden.

- På et eller annet tidspunkt må det en innstramming til, for dette har vi ikke råd til. Men folk vil alltid komme med argumenter om at vi kan jo bare bruke penger fra oljeinntektene. Jeg er derfor ikke så optimistisk med tanke på hvor fort dette kommer til å skje, sier Nilsen til Nettavisen.

VIL IKKE KUTTE: Statsminister Jens Stoltenberg sier han ikke vil kutte i trygdene.
VIL IKKE KUTTE: Statsminister Jens Stoltenberg sier han ikke vil kutte i trygdene.

Han har liten tro på handlingsviljen til politikerne, i en sak som er veldig vanskelig å gjøre noe med.

- Det går nok flere stortingsperioder før grepet blir tatt. Men det skal bli interessent å se hvilke politikere som vil ta den kampen. Jeg kan ikke helt se for meg at Arbeiderpartiet kutter i trygdene, for du vinner jo ikke akkurat veldig mange stemmer på dette, sier Nilsen.

Stoltenberg vil ikke kutte
Statsminister Jens Stoltenberg sier han er bekymret for økningen i utgiftene til folketrygden.

- Vi må gjøre noe raskt. Dette er et problem for hele samfunnsøkonomien og vi må finne gode virkemidler for å løse problemet, sa Stoltenberg da han møtte pressen onsdag ettermiddag etter møte i kontaktutvalget for arbeidslivet.

Les egen sak: Jens: - Må gjøre noe raskt

Stoltenberg satte særlig lyset på problemene knyttet til at sosialklienter og langtidsledige etter hvert blir uføretrygdet.

- Den utviklingen er ikke god for noen, verken for individet eller samfunnet. Vi må finne ut hva det er som gjør at så mange støtes ut, sa Stoltenberg.

Statsministeren avviste at han vil kutte i ytelsene til de uføre for å gjøre livet som uføretrygdet mindre attraktivt.

- Nei, alle trenger en god uføretrygd. Mennesker som mottar uføretrygd skal ikke skamme seg, de har ikke gjort noe galt, sa han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere