RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Eirik Baardsen (Mediehuset Nettavisen)

22 bedrifter ryker daglig

Sist oppdatert:
Finanskrisen eter seg inn i norsk næringsliv. Og NAV-systemet tåler ikke økt arbeidsledighet.

Totalt 270 bedrifter har endt sitt liv i konkurs eller tvangsavvikling så langt i februar. Sammen med totalt 410 bedrifter som led samme skjebne i januar, leser trenden for 2009 at det gjennomsnittlig ryker 22 bedrifter per virkedag på landsbasis.

- Dette antallet er skyhøyt over fjorårets konkurser. Hvis utviklingen vi nå er inne i fortsetter så kan vi forvente at nærmere 20.000 mennesker mister jobben i konkurser i 2009. I tillegg kommer permitteringer i konjunktur utsatte bransjer som bygg anlegg, hotell, restaurant og så videre, sier markeds- og kommunikasjonssjef i Dun&Bradstreet Kjell-Ola Kleiven.

Har du mistet jobben i finanskrisen? Tips oss i Nettavisen her

Kjell Ola Kleiven tror 500 konkurser per måned kan bli normalen for 2009, og ser ikke bort ifra at vi kan nå mellom 7000 og 7500 bedriftskonkurser ved utgangen av året. Så langt står prognosen støtt.

Lange køer
Sammen med rekordøkning i antallet konkurser følger kraftig økning i arbeidsledigheten. Arbeids- og velferdsorganet NAV meldte ved utgangen av januar om 5.500 nye arbeidsledige på det norske marked, justert for sesongvariasjoner. Totalen utgjorde en oppgang i antall helt ledige fra januar i fjor til januar i år på hele 46 prosent.

Resultatet viser seg som rekord i kundetrafikk til NAV. Organet har flere jevnlig gjennom 2008 måttet tåle sterk kritikk fra flere hold for lang ventetid og dårlig kundebehandling. Nå hevder NAV selv at de har nådd smertegrensen.

Det er veldig stor pågang, og flere enn forventet for bare få måneder siden, sier direktør i arbeids- og velferdsetaten, Yngvar Åsholt til Nettavisen.

Blant annet skal folk som ble ledige i desember har fått vite at de ikke kan regne med å få noen dagpenger før i mars, og at sosialen er et alternativ, ifølge Aftenposten.

Tallene for februar bekrefter frykten om at situasjonen bare vil bli verre.

LES OGSÅ: Ledigheten opp 46 prosent

Kjell-Ola Kleiven informasjonssjef Dun & Bradstreet

Trenger flere ressurser
Økonomiprofessor Steinar Holden, ved Universitetet i Oslo, mener tilgjengelige ressurser for NAV nå må styrkes.

- Arbeidsledigheten stiger raskt, og den vil nok være betydelig høyere om to år enn den er nå, sier Holden til Nettavisen.

Likevel påpeker han at markedet preges av stor usikkerhet- som kan trekke i begge retninger.

- Privat etterspørsel i Norge er stimulert gjennom store rentekutt, og finanspolitikken er ekspansiv og dette vil igjen bidra til å begrense økningen i ledigheten. Samtidig er det meget svak utvikling internasjonalt, og dette vil ramme deler av norsk næringsliv og føre til at mange jobber blir borte, sier Holden til Nettavisen.

- I dagens situasjon er det likevel klart at NAV må bruke mer ressurser enn de gjør nå på den akutte situasjonen, inklusiv det å gi ledighetstrygd til nye arbeidsledige, selv om dette innebærer mindre ressurser til andre, mer langsiktige oppgaver, legger Holden til.

- Historisk samarbeid
NAV-reformen trådte i kraft i juni 2006, og står som tidenes største offentlige reform. Visjonen var at sosialklienter, arbeidsledige og trygdemottakere enkelt skulle få hjelp rundt trygdeutbetalinger og sosialhjelp på ett og samme sted. Reformen ble applaudert i sine første leveår, men måtte blant annet i fjor tåle sterk kritikk for lang ventetid og dårlig kundebehandling.

NAV har imidlertid også fått statsstøtte til å tåle finanskrisen.

- Vi har fått ekstra midler i form av 320 stillinger fordelt rundt omkring i landet, og håper med dem å kunne gi et godt tilbud. Fortsetter derimot økningen i antall kunder til NAV vil vi komme i en ressursmessig knipe i flere fylker, sier Åsholt.

Åsholt nevner Oslo som fylket med mest ressursproblemer i.

- Oslo fylke sliter vi nå med dagopengeordningen, men vi jobber med å få dette under kontroll, og regner med å få kontroll på problemet i løpet av noen uker, sier Åsholt til Nettavisen.

- Nå jobber vi med et innspill til departement vårt om hvordan vi skal håndtere den økende ledigheten, legger han til.

Vil tvinge frem NAV-forklaring
Med bakgrunn i ansvarlighetsloven vil Carl I. Hagen i morgen invitere Stortingets kontrollkomite om å kreve en forklaring av Dag Terje Andersen om forholdene i NAV, melder FrP i en pressemelding.

- Andersen er som statsråd konstitusjonelt ansvarlig for at arbeidsledige som har krav på det får sine dagpenger. Når NAV nå svikter på punkt etter punkt må kontrollkomiteen engasjere seg, sier Hagen, og viser til ansvarlighetsloven, skriver han i meldingen.

I et brev han ber om tilslutning til i kontrollkomiteen i morgen, vil han tvinge Dag Terje Andersen til å forklare seg om forholdene i NAV.

- Etter ansvarlighetsloven er Andersen ansvarlig for forholdene i NAV. Når regjeringen ikke har etterkommet ønsket fra opposisjonen om å forklare seg for Stortinget, mens arbeidsledige ikke får ytelsene de har krav på, er det naturlig at kontrollkomiteen engasjerer seg, sier Hagen.

Regjeringen har tidligere avvist å komme med en forklaring om forholdene i NAV med henvisning til at det fremmes en egen stortingsmelding om NAV i løpet av mars.

- Hundre milliarder
26. januar i år presenterte regjeringen tiltakspakken for norsk næringsliv- den rette medisin for å motvirke trenden om økt arbeidsledighet på sikt, mener politikerne selv. Tiltakspakken har i ettertid blitt forsterket av regjeringspartiene selv, og endte med en ramme på 25 milliarder kroner. Tiltakene kommer i tillegg til statsbudsjettet for 2009. Da infrastruktur var hardt prioritert i pakken, har blant annet en skadeskutt bygg- og anleggsbransje applaudert tiltakene.

Regjeringen har videre fulgt opp med bankpakken 9. februar som skulle «sikre kredittilførselen til foretak og husholdninger.» Pakken utgjør to nye fond, med en samlet kapital på 100 milliarder kroner.

- For tidlig å friskmelde
Til tross for økt satsing innenfor de hardest rammende næringene, vil Kleiven i Dun&Bradstreet være forsiktig med å friskmelde enkeltbransjer.

- For bygg og anleggs sektoren vil statens krisepakker kunne bidra til et løft, men det er imidlertid for tidlig å friskmelde bransjer. Den største trusselen mange foretak nå opplever er at de er i en situasjon hvor kortsiktig gjeld er betydelig og refinansiering er nært forestående. Da er det svært sannsynlig at bankene er blitt mer restriktive sammenlignet med for ett år tilbake, sier Kleiven til Nettavisen.

- Videre er det mange foretak som har fått erfare at det er vanskelig å få på plass nye obligasjonslån, dette gjelder særlig større foretak som tidligere har hentet sin finansiering utenfor Norge, legger Kleiven til.

- Vanskelige tider
Ringvirkningene av finanskrisen har skapt økte forskjeller for mange husholdninger blant annet i at lavere rente gir mer å rutte med for dem som beholder jobben. I tillegg har høstens høye rente skapt problemer for mange på boligmarkedet, og stadig økning i antall konkurser, permitteringer og nedbemanning gitt trange kår for mange nordmenn.

- Økt arbeidsledighet fører til økte forskjeller, fordi arbeidsledighet innebærer et stort økonomisk tap for dem som rammes. Samtidig er det nok klart at finanskrisen også har rammet mange rike personer, noe som i og for seg bidrar til å begrense forskjellene, sier Holden til Nettavisen.

Kleiven bekrefter påstanden, og påpeker at den er ringrevene- og de ferske på arbeidsmarkedet som er mest utsatt.

- Personer med en trygg jobb kan glede seg over lavere rente, og en bedre personlig økonomi som følge av dette. Men det er dessverre slik at det i dagens marked kan være vanskelig å skille den trygge jobben fra den mer utsatte, sier Kleiven.

- Mange av dem som nå blir satt på gaten uten jobb er yngre nyutdannede med kort ansiennitet og eldre som nærmer seg pensjonsalder. Et viktig råd til de som vurderer å bytte jobb i dagens marked er å tenke seg godt om. Prinsippet «sist inn, først ut» gjelder i aller høyeste grad i dagens marked, avslutter Kleiven.

Les flere økonominyheter på Nettavisen Økonomi

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere