RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

De beste Linux-tipsene

Sist oppdatert:
Lyst til å kaste ut Microsoft fra pc-en din? Linux er både billigere og mindre virusutsatt. Her er 10 tips til deg som vurderer å bytte.

Linux er fri programvare. Dette betyr at det er mulig å ta den i bruk uten kostnader, og alle som ønsker kan få kopi av selve programvaren den er laget med, eller kildekoden om du vil.

I tillegg til Linux har det etterhvert kommet en mengde programvare som er fritt tilgjengelig. - - Dette er nå i ferd med å bli modent nok til å kjøre også på personlige datamaskiner, på kontoret eller hjemme, sier Trond Heier, administrerende direktør i Linpro.

Sammen med Henning Kulander, leder for faggruppe desktop i Linpro og seniorrådgiver Roger Foss, har han 10 tips til deg som vil skifte til Linux.

Har du flere spørsmål rundt Linux og bruken av fri programvare, kan du sende inn spørsmål og få svar på nettreff tirsdag klokken ett.

1. Gjør overgangen gradvis
Med Linux finnes en rekke programmer for surfing, e-post, nettprat og mer, og det kan være vanskelig å vite hvilke man bør benytte.

Mange av de programmene du i dag kjører på Windows kan du ikke bruke på Linux. Det kan derfor være en ide å begynne med å venne deg til noen av de programmene du kan bruke under Linux, og som også fungerer på Windows.

Dette er programmer som er fritt tilgjengelig for nedlasting på internett. Hvis du kjenner til bruken av disse under Windows vil overgangen til Linux bli liten.

Begynn med å venn deg til en annen nettleser, som Mozilla Firefox eller Opera.

Ta i bruk en annen e-postklient enn Outlook, for eksempel Mozilla Thunderbird.

Andre programmer å komme i gang med er GAIM for nettprat (chat), Inkscape som vektor-tegneprogramm og The GIMP for bildebehandling.

Bytt så ut Microsoft Office med OpenOffice . OpenOffice har tekstbehandler, regneark, presentasjonsverktøy og mer, og du kan også åpne dokumenter som er lagret med Microsoft Office.

Har du behov for utstrakt utveksling av dokumenter på MS Office format, bør du konfigurere OpenOffice til å benytte MS Office formater som standard.

Et meget godt alternativ er å gå over til standardformatet OpenDocument, og heller eksportere dokumenter til .PDF når du skal sende dokumenter til andre.

Med unntak av spill skal Linux stort sett kunne tilfredsstille dine behov for programvare.

2. Velg riktig distribusjon
Det finnes utallige Linux-distribusjoner, beregnet på forskjellig bruk. Alle er bygget rundt operativsystemet Linux, men hva du får med av tilleggsverktøy varierer.

Velg en distribusjon som er beregnet på det du skal bruke den til. Til normalt kontorbruk er SuSE Linux 10.0, Mandriva, Fedora eller Ubuntu noen av de beste.

Til profesjonelt bruk kan Novell Linux Desktop, SuSE Linux Enterprise Server og RedHat Enterprise Linux nevnes. For å virkelig lære hvordan ting henger sammen, for de virkelig tekniske, kan Debian og Gentoo anbefales. Hver til sitt bruk.

Men vanlige Linux distribusjoner som SUSE, Red Hat, Ubuntu eller Mandriva følger det hundrevis eller tusenvis av programmer i alle slags kategorier.

Trenger du et program for katalogisering av bilder, slektsforskning, amatør-radio eller astronomi? Det er gode muligheter for at det allerede følger med.

3. Del opp harddisken i partisjoner slik at du har mulighet for å kjøre både Windows og Linux.

Linux-distribusjoner som SuSE Linux 10.0 gjør dette for deg hvis det høres skummelt ut.

Poenget er at det kan være nyttig å ha Windows i bakhånd en stund til å redde deg ut av en krise inntil du har lært hvordan du kan løse et problem i Linux, eller har programvare under Windows som du ønsker å bruke videre.

Det er også mulig å sette opp maskinen slik at du kan dele data mellom Linux og Windows. Dersom du velger en slik løsning er det selvsagt lurt å benytte programvare som kan kjøres på begge operativsystemene.

4. Lær maskinen din å kjenne
Finn ut hvilke komponenter du har i maskinen din slik at du kan ta stilling til drivervalg under installasjonen.

Linux-distribusjoner beregnet på folk flest har i dag blitt veldig bra på å automatisk detektere maskinvaren i maskinen din, men det er likevel fordel å vite hva du har der slik at du kan ta stilling til det intallasjonsprogrammet ikke greier å gjette seg fram til.

5. Ikke forvent at du skal skjønne alt med en gang
Husk at du har brukt mange år på å lære deg det systemet du bruker i dag. Linux er i dag ganske brukervennlig, har menyer, ikoner og knapper som du er vant til fra Macintosh og Windows, men ting er likevel plassert noe annerledes.

I begynnelsen vil dette være uvant, etter hvert blir man vant til det og du finner ut at det ikke er dårligere, bare annerledes.

Det finnes en lang rekke nettsteder og fora der nybegynnere på Linux kan lese artikler, få tips, råd og hjelp.

Eksempler på slike er linuxguiden.no og linux.no I tillegg finnes det en rekke lokalebrukerforeninger (user groups) for Linux, såkalte LUG's. Eksempler:

- Oslo Linux User Group
- Oslo Pils and Linux User Group
- Tromsø Linux User Group
- AgderLug
- Kjeller LUG
- HiGLUG

Til slutt er det selvsagt mulig å gjøre som Windows-brukere har gjort i alle år: Finn noen i vennekretsen. Til profesjonelt bruk kan firmaer som Linpro hjelpe til med valg, installasjon, utvikling, drift og kursing.

6. Skaff deg en prøve-CD
Det finnes mange Linux-distribusjoner som er beregnet på å kjøres fra CD. For eksempel Knoppix / Snøfrix for barn, Ubuntu Live og Timos rescue CD.

Disse er veldig nyttige, både for å lære seg litt om Linux uten å installere det på harddisken og som et verktøy dersom alt har gått galt.

Live-CDene ligner mer på normal brukeropplevelse enn hva de typiske rescue-CDene gjør. En Rescue-CD kan også hjelpe deg ut av en knipe dersom Windows har sluttet å virke. De fleste Linux-distribusjoner lar deg bruke første CD som rescue-CD, men de er ofte beregnet for den distribusjonen.

7. Legg inn Windows først, så Linux
For å starte Linux eller Windows kreves det en "bootloader". Dette er et oppstartsprogram som installeres automatisk når operativsystemet installeres. Linux-distribusjonene er tilpasset til å kjøre sammen med andre operativsystemer, enten det er andre Linux-distribusjoner, Windows eller andre operativsystemer.

Installasjonsprogrammet fjerner derfor ikke oppstartsprogrammene til de andre operativsystemene, men prøver heller å integrere med disse.

Windows antar at den er alene og fjerner oppstartsprogrammene til Linux under installasjonen. Du må derfor bruke en Rescue-CD for å installere denne igjen og fortsette å bruke Linux.

Installerer du Windows først, og deretter Linux går alt bra og du kan bruke begge deler.

8. Velg standardoppsettet til leverandøren
Utviklerne av de forskjellige Linux-distribusjonene bruker mye tid på å lage et standardoppsett som skal være lett for brukerne å benytte seg av.

Det er derfor lurt å bruke dette oppsettet som et utgangspunkt, og så gjøre spesielle tilpasninger når det trengs og du føler deg trygg nok. Du både kan og bør være noe mer konservativ ved kjøp av ny maskinvare når du benytter Linux.

Støtte for ny maskinvare kommer noe senere på Linux enn på Windows, og du kan derfor vente litt med å kaste deg over nytt utstyr, enten det er PCer, printere, eller delkomponenter. Denne situasjonen er blitt stadig bedre, men spesielt på bærbare pc- er har Linux i dag mangelfull støtte.

9. Spill på Linux
Det følger med mange morsomme og enkle spill med de fleste Linux-distribusjoner. Prøv BZFLAG, kjempegøy med en gang! Sjekk www.linuxgames.com.

Spill som Doom3, Quake-serien og Unreal-serien fungerer utmerket på Linux. I tillegg kan du kjøpe et program fra Transgaming som lar deg kjøre vanlige Windows-spill direkte på Linux.

Velg skjermkort fra NVidia, som har de klart beste Linux-driverne. Dessverre er de ikke åpen kildekode, noe som fører til at Linux-leverandørene ikke kan legge med NVidias drivere.

I SuSE kan du bruke Online-update for å hente NVidias egne drivere, hvis ikke må du hente de på www.nvidia.com . Følg anvisningene, neste gang du starter det grafiske systemet vil du se en NVidia-logo og grafikken vil være raskere.

Når det gjelder skrivere; unngå Canon og gå heller med leverandører som HP, Lexmark og til dels Epson, som alle har bedre støtte for Linux.

Du får som regel skrevet til printeren, men noen leverandører er bedre enn andre på å implementere støtte for alle funksjoner som moderne skrivere har.

10. Ikke vær «administrator» under ordinær jobbing med maskinen
I Windows er mange vant med å alltid logge inn som administrator på hjemmemaskinen, eller å la sin normale bruker ha administratortilgang. Dette er en av grunnene til at virus er så effektive i Windows.

I Linux heter administrator-brukeren «root» Lag alltid en egen bruker til vanlig jobbing, og bruk kun «root»-brukeren når du skal sette systeminstillinger eller installere nye programmer. Du kan bli root midlertidig ved å skrive «su-» i kommandolinjen. Nyere Linux-distribusjoner vil be deg om «root»-passordet når det er nødvendig for innstillinger.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere