RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Derfor styrtet SAS

Foto: SCANPIX SWEDEN (REUTERS)
Sist oppdatert:
SAS skulle gå rett til himmels. Her er historien bak buklandingen.

Milleniumsåret 2000 er i ferd med å gå over i 2001 og avtroppende konsernsjef Jan Stenberg i SAS Scandinavia griper dansken Jørgen Lindegaard i hånden og ønsker lykke til videre.

Det er Lindegaard som skal ta SAS inn i sitt sjette tiår, og han skal gjøre det med et smell.

Planene er ekspansive. I prospektet står det at det skandinaviske flyselskapet skal øke antall passasjerer til 35 millioner i året innen 2005.

For å oppnå målet skal selskapet rekruttere 5.000 nye ansatte.

Planen er at SAS skal vokse 50 prosent.

Opp, opp, opp
Konsernsjef Lindegaard takker for lykkeønskingene fra sin avtroppende svenske kollega, vel vitende om at flere skritt allerede er tatt for å oppnå målsettingen.

Blant annet skal man, rett over nyttår, forhandle seg frem til overtakelse av konkurrenten Braathens i Norge.

Det verken Stenberg, Lindegaard eller noen andre innen flyindustrien vet, er at en mann ved navn Mohamed Atta og litt mer enn ett dusin andre sentrale personer tilknyttet terrornettverket Al Qaeda er i ferd med å lære seg å fly.

Den opplæringen kommer til å endre moderne kommersiell flyindustri for all fremtid.

Det bekymrer ingen i SAS idet Lindegaard blir klappet inn i sjefsstolen.

Heller ikke at SAS skal rammes av sin verste flykatastrofe noensinne samme halvår.

Kjøpefesten begynner
I stedet konsentrerer Lindegaard seg om kjøpet av det norske Braathens. Første stikk kommer 21. mai 2001.

Da kjøper SAS både KLM og Braathens-familiens aksjer i selskapet, og sikrer seg dermed kontroll over selskapet. Etter gransking fra Kredittilsynet klubbes salget gjennom 27. november samme år. Da har allerede SAS sett begynnelsen på nedturen. For det har skjedd mye i både SAS og internasjonal luftfart dette halvåret.

Mer om det siden.

For SAS legger inn et ultimatum til minoritetseierne i selskapet. De får frem til 14 desember på å godta et bud på 27 kroner per aksje.

Minoritetsaksjonærene slår til og Braathens' aksjer trekkes fra børs 14. januar 2002.

I årene som kommer skal selskapet også kjøpe seg opp i Spanair, Widerøe, Blue1 og airBaltic.

Katastrofehalvåret
I mellomtiden har det som sagt skjedd mye.

Den positive våren avløses av et høstmørke selskapet ikke har sett maken til i de femti årene det har vært operativt.

Det første dårlige varselet ligger i resultatet for de tre første kvartalene i 2001. De viser et forventet underskudd for året på mellom 1,2 og 1,6 milliarder kroner.

Det er bare begynnelsen.

8. oktober kommer den virkelig store katastrofen som rammer SAS dette halvåret.

På Linate-flyplassen i Milano i Italia har SAS flight 686, med 110 personer ombord, fått «go for take-off» og aksellererer nedover rullebanen på vei til København. Samtidig har et privat jetfly takset ut på samme rullebane.

Ingen i de to flyene overlever sammenstøtet.

Dødstallet stoppet ikke før 118.

På egne hjemmesider omtaler SAS ulykken som «den verste i SAS' historie».

LES OGSÅ: Dette gikk galt på Linate

Derfra går det nedover.

Nesten nøyaktig på dagen én måned før, 11. september 2001, krasjer nevnte Atta og hans 18 medhjelpere to fly i World Trade Building i New York og ett i USAs millitære hovedkvarter Pentagon i Virginia i det som siden blir verdens mest omtalte terroraksjon.

Det utløser Vestens såkalte krig mot terror. Det utløser også tidenes fall i moderne flytrafikkhistorie.

Lindgaard og styret i SAS begynner for alvor å ta inn over seg at selskapet er i fritt fall. Konsernsjefen lanserer derfor to sparepakker med bemannings- og kapasitetskutt som skal gi årlige innsparinger på opp mot 3 milliarder kroner i løpet av kort tid.

3.500 arbeidsplasser i konsernet står i fare for å forsvinne.

Rett i kjelleren
Men sparepakker til tross, ingenting ser ut til å hjelpe den skandinaviske flygiganten ut av styrten.

Terroranslaget 11. september 2001 reduserer nemlig den internasjonale flytrafikken med mellom 10 og 15 prosent.

- Det er dramatisk, og vi ser det ene flyselskapet etter det andre sette fly på bakken. Det er dystre utsikter for bransjen, sier klubbleder for de HK-organiserte i SAS, Margarateh Bjerkås, til HK-nytt i november samme år.

Hun aner ikke selv hvor rett hun har.

For SAS bare fortsetter sin nedadgående spiral i årene som kommer.

Allerede året etter tar Norwegian Air Shuttle opp konkuransen med SAS Braathens på innenriksflygninger i Norge. De spiser markedsandeler i stor stil fra dag én.

Trenden fortsetter når selskapet begynner sine utenlandsflyvninger i 2003. Samme år får SAS Skandinavia det største underskuddet i selskapets historie.

På egne hjemmesider kaller de årene fra 2001 til 2005 «de vanskeligste i selskapets historie».

I 2004 bestemmer konsernet seg for å dele selskapet SAS Scandinavian Airlines i fire deler. De kalles Scandinavian Airlines Danmark, Norge og Sverige i tillegg til Scandinavian Airlines International.

Eierposter i Spanair, Widerøe, Blue1 og airBaltic ordnes under SAS Individually Branded Airlines.

Men ingenting hjelper.

Sparker tusenvis
For uansett hva SAS finner på av sparepakker og nylanseringer går pilene bare én vei; nedover. I 2006 kaster Jørgen Lindegaard inn håndkleet og trekker seg som sjef for konsernet. Rett før han slutter går han ut med konsernets vedtak om å legge ned flyverkstedet på Sola.

Tirsdag 3. februar 2009 kom foreløpig siste spiker i kisten. I en børsmelding melder SAS at underskuddet for 2008 ender på 6,321 milliarder svenske kroner. I samme melding melder konsernet om 8.600 overflødige.

3.000 av disse jobber i Spanair som SAS selger for én euro uten at en historisk høy eurokurs hjelper på resultatet. 3.000 øvrige ansatte i konsernet får sparken og man varsler at 5.600 ansatte må forlate konsernet som følge av outsourcing.

I skissen til krisepakke melder SAS at de prøver å hente inn 5 milliarder kroner for å redde konsernet.

Den norske stat stiller med 800 millioner kroner for å redde det som reddes kan.

Samtidig setter man strek over organisasjonen i fire forskjellige selskaper. Nå skal selskapet ikke lenger hete SAS Sverige, SAS Norge og så videre. Nå er det det ett selskap med hovedsete i Stockholm.

Sparker seg selv
Sammen med krisepakken melder administrerende direktør Susanne Larsen i SAS Danmark og administrerende direktør Anders Ehrling i SAS Sverige at de forlater selskapene de har ledet.

- Det er et godt gjennomtenkt og personlig valg. Nå begynner et nytt kapittel i SAS' historie, og det er en helt riktig mulighet for meg å forlate SAS. Jeg har lyst og energi til å prøve noe nytt, sier Larsen til VGNett.

Om hun forlater et synkende skip er det ingen som vet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere