RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Du skal opp 100.000 i lønn

(SCANPIX)
Sist oppdatert:
Svært mange nordmenn skal kraftig opp i lønn i løpet av tre år. Er du blant dem?

Ferske prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er lystelig lesing for nordmenn med jobb og bolig. Utsiktene til både lønns- og boligprisvekst er svært gode.

(Se tabell lenger ned for oversikt over forventet lønnsutvikling og boligprisutvikling)

Prognosene tilsier at du kan forvente deg en lønnsøkning på 3.6 prosent i år, 4,1 prosen i 2012, 4,6 prosent i 2013 og hele 5,8 prosent i 2014.

Tjente du for eksempel 400.000 kroner i fjor vil du om tre år (i 2014) tjene 477.406 kroner - en økning på 77.406 kroner. Tjente du 500.000 kroner i fjor tjener du 596.757 kroner i 2014, opp nesten 100.000 kroner dersom SSBs spådommer holder stikk.

Saftig boligprisvekst
Eier du bolig kan du koste på deg ett enda bredere smil. Ifølge SSB skal boligprisene opp med 6,8 prosent i år, med 6,3 prosent i 2012, med 6,5 prosent i 2013 og med 5,8 prosent i 2014.

Var markedsverdien på boligen din to millioner kroner i 2010, kan du selge den for 2.558.408 i 2014. Verdiøkningen er altså på godt over en halv million kroner.

Nå trekker riktignok inflasjonen ned den reelle verdiutviklingen, men med en forventet inflasjon på i snitt to prosent årlig frem til 2014 stiger boligverdiene vesentlig også etter at inflasjonen er trukket fra.

Renten skal opp
En potensiell sky på himmelen er renteutviklingen. SSB tror, i likhet med de fleste andre prognosemakere, at både Norges Banks styringsrente og bankenes utlånsrenter skal kraftig opp.

Men har du jobb og bolig kan du ta det rolig selv om du har ett relativt stort boliglån.

Ifølge SSB skal gjennomsnittlig rente på boliglån vokse jevnt og trutt de neste fire årene. I 2010 var gjennomsnittlig boliglånsrente i snitt 4,5 prosent. I 2014 vil den være 7,1 prosent.

For ett boliglån på to millioner kroner betyr det at de årlige renteutgiftene vil vokse fra 90.000 kroner i 2010 til 142.000 kroner i 2014. Du skal altså betale 52.00 kroner mer i renter, eller 4333 kroner per måned. Trekker vi fra skattefordelen blir merutgiften redusert til 3.120 kroner (inflasjon er holdt utenfor).

Forventet lønnsvekst spiser imidlertid opp hele renteøkningen og vel så det. Som nevnt vil en som tjente 500.000 kroner i 2010 tjene 96.757 kroner mer i 2014 – eller 8063 kroner mer per måned. Trekker vi fra 35 prosent skatt sitter du ennå igjen med 5241 kroner mer per måned (vi holder inflasjon utenfor).

Boligeiere kan altså i tillegg se frem til saftig verdiøkning på boligen.

I rapporten Konjunkturtendensene for Norge og utlandet kan du lese SSBs egne vurderinger om rente, boligpriser og lønsutvikling.

Hovedkonklusjonene er:

SSB om styringsrenten
Ut fra en balansering av hensynet til stabilitet i inflasjon og realøkonomi regner vi med at styringsrenta settes opp med 0,25 prosentpoeng hvert kvartal fra og med juni i 2011 og ut beregningsperioden.

SSB om pengemarkedsrenten og boliglånsrenten:

Vi regner med at pengemarkedsrenta vil endres om lag i takt med styringsrenta og at den i slutten av 2014 da vil komme over 6 prosent. Gjennomsnittlig utlånsrente i bankene vil da kunne komme opp i 7,5 prosent.

Økte boligpriser
Høy befolkningsvekst, bedring av konjunktursituasjonen med høy realinntektsvekst samtidig som rentene holder seg lave en stund til, gir utsikter til vekst i boligprisene på rundt seks prosent årlig i de neste fire årene.

SSB om lønnsvekst
Vi regner med at årslønnsveksten i 2011 år vil bli som i fjor, 3,6 prosent. Deretter vil tilstramming i arbeidsmarkedet og bedret lønnsomhet i næringslivet bidra til økt lønnsvekst. I 2014 regner vi med at veksten i årslønn vil nærme seg 6 prosent.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere