RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Enige om ny gresk krisepakke

Foto: YIORGOS KARAHALIS (Reuters)
Sist oppdatert:
Spørsmålet er om det kan redde landet fra konkurs.

De greske politikerne har torsdag blitt enige om å akseptere kravene knyttet til en ny krisepakke.

De tre partiene i den greske regjeringskoalisjonen ble enige om tiltakene, som er et vilkår for at EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) skal gå med på å utbetale en ny dose med kriselån til Hellas.

Denne redningspakken er på 130 milliarder euro. Dette er penger landet trenger da det forfaller gjeld på 14,5 milliarder euro den 20. mars.

Euroen styrker seg mot dollar etter nyheten.

På overtid
Avtalen kommer etter flere dagers forhandlinger.

Mandag var det først satt deadline. Den ble ikke nådd, og ble utsatt til tirsdag. Tirsdag ble det heller ingen enighet og fristen ble skjøvet til onsdag, hvor det igjen kom en ny utsetelse.

Torsdag er det imidlertid klart at statsminister Lucas Papademos, teknokrat som ble innsatt da George Papandreou trakk seg i fjor, har blitt enige med lederne av de tre partiene i den greske samlingsregjeringen. Kravet fra troikaen er at alle lederne sier seg enige, slik at de vil stå samlet bak tiltakene.

Varsler ny streik
Landets største fagforbund i offentlig sektor og privat sektor varsler også torsdag at de vil holde en 48 timer lang generalstreik fredag og lørdag i protest mot de nye sparetiltakene.

Denne streiken kommer etter at det tirsdag ble gjennomført en 24 timer lang generalstreik i protest mot de samme kravene.

Blant tiltakene som det streikes mot finner man saftige kutt i private lønninger, i tilleggspensjoner og oppsigelser av flere tusen offentlig ansatte.

Tror ikke på kuttene
Jannis Barbantonis som leder Den greske foreningen i Norge tror imidlertid ikke at kuttene vil bli gjennomført.

- Det som blir avtalt vil mest sannsynlig aldri bli gjennomført. Grunnen til dette er at kravene som blir stilt er utopiske og at folket ikke lenger stoler på politikerne, da de mener at det er politikerne som selv har skyld i elendigheten, sier han til NA24.

- Politikerne vet selvfølgelig også selv at de aldri vil få gjennomført dette, sier Barbantonis.

En stor årsak til at dette ikke vil bli gjennomført skyldes empiri, mener han.

- Det grekerne føler er at måten tiltakene blir gjennomført på er helt feil og at de ikke ser resultatene av alle kuttene. Samtidig som de har mistet enorm handlekraft og mesteparten av inntekten sin har statsgjelden bare fortsatt å stige. For grekerne fremstår dermed kuttene som totalt resultatløse.

Han mener imidlertid ikke at det skyldes mangel på forståelse.

- En myte som må begraves er at grekerne ikke vil betale skatte eller gjøre ditten og datten. Selvfølgelig vet den jevne greker hva som må til, og de er også villige til å gjøre det som må til. Problemet er at dette må ledes av noen som folket stoler på, og folket må også se positive resultater av tiltakene, sier Barbantonis.

Selv frykter han at Hellas kan bli rammet av et militært kupp.

Les mer: Frykter at det blir militærkupp i Europa

Spår konkurs
DnBs sjeføkonom Øystein Dørum tror ikke at ny krisehjelp er nok til å redde Hellas fra mislighold

- Vi har i 1½ år fastholdt at en gresk «konkurs» (i betydningen restrukturering av statsgjelden) er uunngåelig. Hellas’ gjeld er så stor at landet vanskelig kan klare å betjene den, langt mindre betale den tilbake. I IMFs siste landrapport fra 30. november i fjor anslås en bruttogjeld på 162 prosent av BNP nå. I 2020, altså etter et tiår med budsjettkutt, privatisering og reformer, anslår IMF at gjelden vil utgjøre ennå ikke bærekraftige 104 prosent av BNP. Dermed vil Hellas måtte leve med fare for nye runder med mistillit, høye renter og stengte dører i lånemarkedet i hvert fall frem til da, skrev Dørum i morgenrapporten tirsdag.

Han konkluderer på følgende måte:

- Dette vil i så fall bare være en utsettelse av det uunngåelige. Konkursen rykker nærmere.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere