RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fastrentekrig i Lånekassen

Sist oppdatert:
- Du har bundet studielånsrenten på 7,6 prosent, påstår Lånekassen. Yngve Bruksås hevder han aldri ba om fastrente.

Bruksås mener det verste er at Lånekassen ikke trenger å dokumentere fastrentesøknaden. Bevisbyrden ligger hos låntaker.

Uvitende
Yngve Bruksås visste ikke at studielånsrenten hans var bundet før han søkte om å få fastrente i sommer. Da fikk han avslag, fordi han angivelig allerede hadde fastrente, skriver Forbrukerrapporten.

Bruksås ba om dokumentasjon på at han hadde vært inne på nettet og søkt om en rente på 7,6 prosent, men fikk beskjed om at søknaden ikke kunne dokumenteres fordi den var elektronisk. Den eneste dokumentasjonen Lånekassen viser til er vedtaket som automatisk igangsettes når nettsøknader brukes.

Fikk aldri brev
Lånekassen mente Bruksås hadde fått et vedtaksbrev, men det hevder han at han aldri har mottatt.

- Når data blir ført inn i systemet fører dette til at vedtaksbrevet blir sendt ut som resultat. Hvis ikke data føres inn skjer ikke dette. Så noen må ha brukt hans pinkode og personnummer siden vedtaksbrevet ble sendt ut, sier informasjonsjef Wenche Merli i Lånekassen til TV 2 Nettavisen.

Må bruke pinkode og fødelsnummer

For å sende fastrentesøknad via nettet, må pinkode og fødselsnummer benyttes. Derfor føler Lånekassen seg sikre på at det er vanskelig for andre å binde renten over nettet enn låntaker selv. Pinkoden og fødselsnummer finnes imidlertid på regningen som sendes hvert kvartal.

- Jeg antar at pinkoden i Lånekassen sikres av låntaker på samme måte som andre pinkoder. Dersom brevet med regningen har kommet på avveie er det veldig spesielt, sier Merli.

Som i bank-saker

Jurist Paal Bjønness i Forbrukerrådet (bildet) mener Bruksås har et problem siden det kreves pinkode for å gjøre endringer i rentebetingelsene.

- Med all sannsynlighet er dette gjort med riktig kode, og derfor er det antagelig den enkelte låntaker som har gjort dette siden det bare er denne personen som har koden, sier Bjønness til TV 2 Nettavisen, og spør seg om hva slags motiv noen kan ha for å gjøre binde andres studielånsrente.

Bjønness sammenlikner situasjonen med liknende situasjoner i minibanker, der bankkundene selv må bevise at noen andre har benyttet deres pinkode for å ta ut penger. Dersom Bruksås klarer å dokumentere dette, er det i så fall snakk om forfalskning.

Klagenemnd avviste saken

Bruksås sendte saken til Lånekassens klagenemnd, som avviste på bakgrunn av innloggingskriteriene.

Lånekassen påpeker også at det opplyses om rente i hvert terminvarsel, men Bruksås mener det er vanskelig å forstå om det er en generell opplysning om fastrenten eller om det gjelder ditt lån.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere